{"id":1678,"date":"2013-03-08T13:19:45","date_gmt":"2013-03-08T13:19:45","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/?p=1678"},"modified":"2014-02-10T08:30:49","modified_gmt":"2014-02-10T08:30:49","slug":"en-god-gammeldags-gapestokk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/2013\/03\/08\/en-god-gammeldags-gapestokk\/","title":{"rendered":"En god, gammeldags gapestokk"},"content":{"rendered":"

I NTNU Vitenskapsmuseets samlinger oppbevares det en gapestokklenke.<\/strong>\u00a0Gapestokken den var festet i sto p\u00e5 kirkebakken utenfor V\u00e5g\u00f8y kirke i Fr\u00e6na, M\u00f8re og Romsdal. S\u00e6rlig p\u00e5 1700-tallet var bruk av gapestokk en vanlig straffereaksjon for mindre forbrytelser.\u00a0<\/strong><\/p>\n

\"\"
T6950<\/a>: «Gabestokl\u00e6nke af jern, bestaaende af et firkantet stykke, som har v\u00e6ret anbragt om en stok, og en dertil med en kort l\u00e6nke paa 3 led f\u00f8iet halsklave. Fra Vaag\u00f8 kirke i Fr\u00e6nen\u00bb Foto: Ole Bj\u00f8rn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure>\n

V\u00e5g\u00f8y kirke<\/a> og gapestokken<\/span><\/p>\n

Opprinnelig sto det en stavkirke p\u00e5 V\u00e5g\u00f8ya. Denne ble revet i 1660, og en r\u00f8d, tj\u00e6rebredd korskirke ble reist i 1669. Det var utenfor denne kirken gapestokken sto. I kirkeregnskapet fra 1715-18 st\u00e5r det bl.a.: \u00abEn ny Block (gapestokk) med 4 jernjorder om, hengsler, laas, jernplader ovenfra, spiger at fastslaa, 3 rdl.\u00bb. Det var alts\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 bytte ut den gamle gapestokken med en ny. Korskirka p\u00e5 V\u00e5g\u00f8y brant etter et lynnedslag i 1900, og ble erstattet av en langskipskirke som st\u00e5r der i dag. Gapestokklenken ble solgt p\u00e5 auksjon rundt \u00e5r 1900, visstnok grunnet pengemangel i kirken. Sammen med den lille kirkemodellen og en skipsmodell var den en del av de Sandvigske samlinger, f\u00f8r alt ble levert inn til Museet i 1903.<\/p>\n

\"\"
En liten modell av en korskirke, trolig av V\u00e5g\u00f8y kirke slik den s\u00e5 ut fra 1669 til den brant i 1900. (T 6951<\/a>) Foto: Ole Bj\u00f8rn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure>\n

Kirketukt<\/span><\/p>\n

Frem til omtrent 1800-tallet var kirkelig straff noe folk m\u00e5tte forholde seg til i tillegg til det verdslige rettsvesenet (som tok h\u00e5nd om de alvorligste forbrytelsene, for eksempel mord og incest). Christian IVs kirketuktsforordning fra 1629 fastsatte en utf\u00f8rlig straffeprosess mot syndere. Det var konkrete, klart definerte handlinger som kirken var p\u00e5lagt \u00e5 forf\u00f8lge og straffe. Den som ble tatt i synd, m\u00e5tte f\u00f8rst m\u00f8te presten p\u00e5 tomannsh\u00e5nd, under trusler om utestenging fra nattverd. Om dette ikke hjalp var offentlig skriftem\u00e5l neste tiltak. Hvis synderen fortsatt nektet risikerte vedkommende tukthus<\/a> eller gapestokk<\/a>. Generelt var gapestokken l\u00f8nnsom for myndighetene b\u00e5de fordi det var mulig \u00e5 kj\u00f8pe seg fri fra straffen, og fordi saken var raskt unnagjort. P\u00e5 landsbygda ble gapestokkene satt ved kirkene, i byene ble de satt p\u00e5 torvene.<\/p>\n

I det r\u00e5dende teologiske synet ved begynnelsen av 1700-tallet var syndige handlinger betraktet som et alvorlig kollektivt problem. Tanken var at den som syndet, gjorde Gud vred, og p\u00e5f\u00f8rte gjennom dette hele samfunnet straff. Krig, ulykker og u\u00e5r ble derfor formidlet som direkte konsekvenser av enkeltmenneskers syndige handlinger. Dette synet ble utfordret av nye teologiske str\u00f8mninger il\u00f8pet av 1700-tallet, og ved en rundsp\u00f8rring blant prestene i 1818 viste det seg at det offentlige skriftem\u00e5let var g\u00e5tt ut av bruk. Gapestokken som straffemetode var ogs\u00e5 p\u00e5 vei ut, og forseelsene ble i stedet straffet med fengsel og b\u00f8ter. Den siste gangen gapestokk ble benyttet i Norge var i 1840. 17.mai 1848 ble gapestokken endelig avskaffet ved lov.<\/p>\n

 <\/p>\n

Hva kunne man havne i gapestokken for?<\/span><\/p>\n

Gapestokk ble i\u00a0Danmark-Norge\u00a0s\u00e6rlig brukt p\u00e5\u00a01700-tallet\u00a0som straff for mindre\u00a0lovovertredelser som ekteskapsbrudd, svindel, alkoholisme, urostiftelse, vold, ubetalte b\u00f8ter, blasfemi og for \u00e5 f\u00f8de uekte barn. Etter hvert ble ogs\u00e5 us\u00f8mmelige handlinger som banning, ekteskapskrangel, sladder, festing og gjerrigskap f\u00f8yd til p\u00e5 denne listen. Dette var handlinger som ble ansett \u00e5 virke negativt inn p\u00e5 allmennsosiale forhold, og utvidelsen ga prestene fullmakt til \u00e5 tukte sv\u00e6rt mange forhold som ikke var forbudt ved lov.<\/p>\n

\"\"
Gapestokk som st\u00e5r p\u00e5 Valdres Folkmuseum. Foto: John Erling Blad.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\u00c5 ikke konfirmere seg kunne ogs\u00e5 v\u00e6re grunn til \u00e5 havne i gapestokken; i Norge ble konfirmasjon p\u00e5budt ved lov i 1736. Konfirmasjonsattest var n\u00f8dvendig for \u00e5 bli innskrevet til milit\u00e6rtjeneste, inng\u00e5 ekteskap, v\u00e6re fadder ved d\u00e5p eller vitne i retten. Om man ikke hadde m\u00f8tt til konfirmasjon innen fylte 19 \u00e5r, kunne straffen bli tukthus eller gapestokk.<\/p>\n

Den som ble d\u00f8mt til \u00e5 st\u00e5 i gapestokk p\u00e5 kirkebakken m\u00e5tte st\u00e5 i den i noen timer, en eller flere s\u00f8ndager. Kirkes\u00f8ndagen var en dag da folk p\u00e5 landsbygda m\u00f8ttes, ikke bare for \u00e5 h\u00f8re Guds ord, men for \u00e5 m\u00f8te slektninger, f\u00e5 nyheter og gj\u00f8re avtaler. Alle kunngj\u00f8ringer fra offentlige instanser ble annonsert gjennom kirka p\u00e5 s\u00f8ndagene. Tilskuerne til synderen i gapestokken hadde mulighet til \u00e5 vise sin misn\u00f8ye til forbrytelsen, men de hadde ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 vise at de var uenig i straffen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Moderne gapestokk<\/span><\/p>\n

Selv om bruken av gapestokk ble avsluttet ved lov i 1848, s\u00e5 er ordet gapestokk i aller h\u00f8yeste grad levende i spr\u00e5ket v\u00e5rt i dag. Et kjapt s\u00f8k p\u00e5 Google gir en mengde treff p\u00e5 ordet \u00abgapestokk\u00bb, gjerne i form av uttrykk som \u00aboffentlig gapestokk\u00bb eller \u00abmoderne gapestokk\u00bb. Internett og bruk av sosiale medier har trolig v\u00e6rt medvirkende til at begrepet har f\u00e5tt ny aktualitet.<\/p>\n

Gapestokken i seg selv vekker fortsatt sterke f\u00f8lelser. Et eksempel er gjenoppf\u00f8ringen av en gapestokk<\/a> utenfor Sandar kirke i Sandefjord i 2005. Bare en m\u00e5neds tid etter at den ble satt opp, ble den av ukjente gjerningspersoner i ly av nattem\u00f8rket sagd ned med motorsag.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I NTNU Vitenskapsmuseets samlinger oppbevares det en gapestokklenke.\u00a0Gapestokken den var festet i sto p\u00e5 kirkebakken utenfor V\u00e5g\u00f8y kirke i Fr\u00e6na, M\u00f8re og Romsdal. S\u00e6rlig p\u00e5 1700-tallet var bruk av gapestokk en vanlig straffereaksjon for mindre forbrytelser.\u00a0 V\u00e5g\u00f8y kirke og gapestokken Opprinnelig sto det en stavkirke p\u00e5 V\u00e5g\u00f8ya. Denne ble revet i 1660, og en r\u00f8d, […]<\/p>\n","protected":false},"author":30,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[7],"tags":[140,136,137,138,141,139],"class_list":["post-1678","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arkeologi","tag-fraena","tag-gapestokk","tag-gapestokklenke","tag-kirketukt","tag-moderne-gapestokk","tag-vagoy-kirke"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1678","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/30"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1678"}],"version-history":[{"count":43,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1678\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1729,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1678\/revisions\/1729"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1678"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1678"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1678"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}