{"id":15,"date":"2011-02-04T08:58:54","date_gmt":"2011-02-04T08:58:54","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/?p=15"},"modified":"2014-02-05T11:58:05","modified_gmt":"2014-02-05T11:58:05","slug":"koala","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/2011\/02\/04\/koala\/","title":{"rendered":"Koalaen, v\u00e5r kosebj\u00f8rn som doper seg med maten sin"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/02\/Koala.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-medium wp-image-16\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/02\/Koala-300x225.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"225\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/02\/Koala-300x225.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/02\/Koala-600x450.jpg 600w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/02\/Koala-773x580.jpg 773w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2011\/02\/Koala.jpg 960w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Koala h\u00f8rer til pungdyrene og den blir ofte kalt pungbj\u00f8rn, selv om den ikke ligner s\u00e5 veldig mye p\u00e5 en bj\u00f8rn, men mer p\u00e5 en teddybj\u00f8rn. Den har en karakteristisk stor, sort nese, og kroppen har gr\u00e5 pels. Koalaer ser fredelige og rolige ut, men de kan forsvare seg med skarpe kl\u00f8r. N\u00e5r en koala blir f\u00f8dt er den bare p\u00e5 st\u00f8rrelse med en ert. Den klatrer den opp i pungen til mora der den blir i fem til seks m\u00e5neder. Etter det sitter den p\u00e5 ryggen hennes i en like lang periode.<\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<p>Koalaen lever oppe i <a title=\"Eukalyptus\" href=\"http:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Eukalyptus\">eukalyptustr\u00e6rne<\/a>, her spiser den hovedsakelig blader. De f\u00e5r alt de trenger av n\u00e6ring og fuktighet fra dem, s\u00e5 de kommer sjelden ned p\u00e5 bakken. Koalaene bruker mye av tiden til \u00e5 sove og beite p\u00e5 eukalyptusblader. Disse bladene inneholder ikke bare n\u00e6ring, men ogs\u00e5 noen giftige stoffer som doper den ned. Dette er nok \u00e5rsaken til at den sover 18 timer om dagen, og at den like godt kan duppe av midt i m\u00e5ltidet.<\/p>\n<p>Bestanden av koala som lever i Australia er i dag sterkt desimert og er derfor totalfredet. I tillegg til at tusenvis av koalabj\u00f8rner hvert \u00e5r blir drept av skogbranner, biler og hunder n\u00e5r de er nede p\u00e5 bakken, sliter bestandene med seksuelt overf\u00f8rbare sykdommer og det faktum at dens leveomr\u00e5der stadig blir mindre ettersom vi mennesker foretar nye inngrep her. Tidligere var den ogs\u00e5 etterstrebet pga den fine pelsen.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Koala\" target=\"_blank\">Mer info om koala<\/a><\/p>\n<p><strong>Se video her:<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Koala h\u00f8rer til pungdyrene og den blir ofte kalt pungbj\u00f8rn, selv om den ikke ligner s\u00e5 veldig mye p\u00e5 en bj\u00f8rn, men mer p\u00e5 en teddybj\u00f8rn. Den har en karakteristisk stor, sort nese, og kroppen har gr\u00e5 pels. Koalaer ser fredelige og rolige ut, men de kan forsvare seg med skarpe kl\u00f8r. N\u00e5r en koala [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[150,152,166,173,174],"class_list":["post-15","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-zoologi","tag-giftstoffer","tag-habitattap","tag-pungdyr","tag-truet","tag-utenlandske"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/15","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=15"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/15\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1847,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/15\/revisions\/1847"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=15"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=15"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}