{"id":1401,"date":"2012-05-11T07:21:04","date_gmt":"2012-05-11T07:21:04","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/?p=1401"},"modified":"2019-05-10T07:07:59","modified_gmt":"2019-05-10T07:07:59","slug":"snoleoparden-panthera-uncia-i-afghanistan","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/2012\/05\/11\/snoleoparden-panthera-uncia-i-afghanistan\/","title":{"rendered":"Sn\u00f8leoparden (Panthera uncia) i Afghanistan"},"content":{"rendered":"<p><span style=\"font-size: x-small;\">Tekst: Per Gustav Thingstad og Karstein H\u00e5rsaker<\/span><strong><br \/>\n<\/strong><\/p>\n<figure id=\"attachment_1402\" aria-describedby=\"caption-attachment-1402\" style=\"width: 300px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2012\/05\/Sn\u00f8leopard1.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-1402\" alt=\"Sn\u00f8leopard\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2012\/05\/Sn\u00f8leopard1-300x200.jpg\" width=\"300\" height=\"200\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2012\/05\/Sn\u00f8leopard1-300x200.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2012\/05\/Sn\u00f8leopard1.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1402\" class=\"wp-caption-text\">Utstoppet sn\u00f8leopard fra NTNU Vitenskapsmuseets samlinger. Foto: P. G\u00e4tzschmann<\/figcaption><\/figure>\n<p>For mange representerer sn\u00f8leoparden den mest mytiske av alle v\u00e5re ville kattedyr. Den lever i fjerntliggende og fragmenterte omr\u00e5der i Sentralasia, fra Russland og Mongolia i nord til Kina, Tibet og Himalaya (Afghanistan, Pakistan og India) i s\u00f8r. Den tilh\u00f8rer slekten Panthera, og n\u00e6rmeste n\u00e5levende slektning er tigeren (Panthera tigris).<\/p>\n<p>I NTNU Vitenskapsmuseets pattedyrsamling finnes et gammelt preparat av en sn\u00f8leopard fra 1896. Dette gamle preparatet gir ikke det flotte kattedyret full kredit, men det er i dag ikke aktuelt \u00e5 samle inn slike sjeldne dyr for mer tidsmessige montasjer. Sn\u00f8leoparden er utstilt som en del av utstillingen \u00abAfghanistan &#8211; Den gjemte historien\u00bb, og kan ses i museets utstillinger i perioden 10. mai \u2013 2. september 2012.<!--more--><\/p>\n<p><strong><br \/>\nBiologi<\/strong><\/p>\n<p>Sn\u00f8leoparden har en langstrakt kroppsbygning med lengre bakf\u00f8tter enn framf\u00f8tter, noe som gj\u00f8r den sv\u00e6rt god til \u00e5 hoppe og klatre. Dette sammen med dens sv\u00e6rt lange hale, som brukes til \u00e5 holde balansen, gj\u00f8r sn\u00f8leoparden sv\u00e6rt godt tilpasset et liv under t\u00f8ffe forhold i steinete fjellsider og h\u00f8yfjells\u00f8rkener med et terreng brutt opp av voldsomme klipper, bratte \u00e5srygger og dype raviner. Sn\u00f8leoparden har en lang og tykk gr\u00e5 til mattgul pels, med m\u00f8rke gr\u00e5 til sorte flekker og rosetter som gir god isolasjon og kamuflasje. P\u00e5 grunn av at den lever i vanskelig tilgjengelige omr\u00e5der hvor med terreng hvor det er lett \u00e5 gjemme seg vekk, gikk det lang tid f\u00f8r denne kattens levevis ble kartlagt av biologer. Fremdeles gjenst\u00e5r mye f\u00f8r hele dens levesett er avsl\u00f8rt. Om sommeren oppholder den seg over tregrensa i 2700 \u2013 6000 meters h\u00f8yde, men n\u00e5r dens byttedyr som villsau og geit trekker ned i terrenget p\u00e5 grunn av dyp sn\u00f8, f\u00f8lger sn\u00f8leoparden etter. Sn\u00f8leoparden er i stand til \u00e5 drepe byttedyr som er tre ganger dens egen vekt (som er 22-52 kg), og noen ganger kommer den i konflikt med lokale b\u00f8nder ettersom den kan drepe deres tamfe og hunder.<\/p>\n<p><strong><br \/>\nBestandsstatus<\/strong><\/p>\n<p>Dagens globale bestand av sn\u00f8leopard er estimert til bare \u00e5 v\u00e6re et sted mellom 4,5 og 7,5 tusen individer. Disse finnes innenfor flekkvise omr\u00e5der spredt ut over et dusin land. Mange sn\u00f8leoparder blir drept hvert \u00e5r n\u00e5r de angriper tamfe. Dessuten drives det en illegal jakt p\u00e5 grunn av dens flotte skinn, som kan innbringe sv\u00e6rt gode priser. I tillegg brukes ogs\u00e5 peniser og bein fra sn\u00f8leoparden i kinesisk medisin. Det antas at bestanden av sn\u00f8leopard har blitt redusert med s\u00e5 mye som 20 % i l\u00f8pet av de 16 siste \u00e5ra. Sn\u00f8leoparden er derfor klassifisert som sterkt truet p\u00e5 Verdens naturvernunions<strong> <\/strong><a title=\"IUCN sin r\u00f8dliste\" href=\"http:\/\/www.iucnredlist.org\/\" target=\"_blank\">(IUCN) sin r\u00f8dliste<\/a>, og den st\u00e5r ogs\u00e5 oppf\u00f8rt p\u00e5 <a title=\"CITES liste over arter som er s\u00e5 sterkt truet at all handel med dem er forbudt\" href=\"http:\/\/www.cites.org\/eng\/app\/index.php\" target=\"_blank\">CITES liste<\/a> over arter som er s\u00e5 sterkt truet at all handel med dem er forbudt.<\/p>\n<p><strong><br \/>\nNy forekomst i Afghanistan<\/strong><\/p>\n<p>Det var derfor meget oppl\u00f8ftende at det i 2011 ble kjent at det var blitt registrert en <a title=\"ny livskraftig populasjon av sn\u00f8leopard registrert i Afghanistan\" href=\"http:\/\/www.sciencedaily.com\/releases\/2011\/07\/110713121430.htm\" target=\"_blank\">ny livskraftig populasjon<\/a> i den fredelig Wakhankorridoren, en om lag 220 km lang og tynn landkorridor som utgj\u00f8r Afghanistans nord\u00f8stligste ytterpunkt i Pamirfjellene (\u00abVerdens tak\u00bb). Her er den sky og hemmelighetsfulle katten blitt dokumentert p\u00e5 16 ulike lokaliteter ved hjelp av kamerafeller. Dette viser at det fortsatt er et reelt h\u00e5p om \u00e5 bevare den praktfulle sn\u00f8leoparden som en del av den afghanske naturarven. Sn\u00f8leoparden er da ogs\u00e5 totalfredet i Afghanistan, men som andre steder der det p\u00e5g\u00e5r milit\u00e6re konflikter, skapes nye illegale markeder for produkter basert p\u00e5 sjeldne og truete dyr. Ogs\u00e5 i den fredelige Wakhankorridoren forekommer det dessverre at sn\u00f8leoparder blir drept for skinnet skyld eller som gjengjeldelse for tapte husdyr, eller fanget levende for \u00e5 bli \u00abkj\u00e6ledyr\u00bb. For \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene er det utviklet et enhetlig forvaltningsprosjekt for sn\u00f8leoparden i Wakhankorridoren, der involvering av lokale myndigheter, oppsynsfolk, tiltak for \u00e5 beskytte husdyra, erstatningsordninger ved tap, utdannelse, turisme og ulike forskningsaktiviteter inng\u00e5r. Som et resultat av dette arbeidet ble den f\u00f8rste afghanske nasjonalparken, Band-e-Amir, opprettet i dette omr\u00e5det i 2009.\u00a0 Denne parken inneholder blant annet en naturskj\u00f8nn serie med seks azurbl\u00e5e sj\u00f8er dannet fra mineralrikt vatn som tyter ut fra forkastninger og sprekker i det berglendte landskapet. Disse sj\u00f8ene representerer noen av verdens f\u00e5 naturlige sj\u00f8er som er skapt av oppdemmet kalktuff (avleiret gulhvit kalkstein som stammer fra (varme) kilder), noe som har brakt dem inn p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Tekst: Per Gustav Thingstad og Karstein H\u00e5rsaker For mange representerer sn\u00f8leoparden den mest mytiske av alle v\u00e5re ville kattedyr. Den lever i fjerntliggende og fragmenterte omr\u00e5der i Sentralasia, fra Russland og Mongolia i nord til Kina, Tibet og Himalaya (Afghanistan, Pakistan og India) i s\u00f8r. Den tilh\u00f8rer slekten Panthera, og n\u00e6rmeste n\u00e5levende slektning er tigeren [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":108,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[132,131,112,130],"class_list":["post-1401","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-zoologi","tag-afghanistan","tag-panthera-uncia","tag-pattedyr","tag-snleopard"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1401","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/108"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1401"}],"version-history":[{"count":41,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1401\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1744,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1401\/revisions\/1744"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1401"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1401"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1401"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}