![\"\"](\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2012\/05\/teksdal_foto2.jpg\")
<\/a><\/p>\n<\/p>\n
<\/p>\n
<\/strong>I yngre steinalder skjer det i Midt-Norge en endring i r\u00e5stoffbruk. Den skarpe flinten som har preget den eldre steinalders redskaper, viker til fordel for bruk av skifer. Gjenstander som pilspisser og kniver lages n\u00e5 av skifer, til tross for at dette materialet skiller seg drastisk fra flinten, dens materiale og produksjonsteknikk. Denne overgangen til bruk av skifer preger store deler av Skandinavia i overgangen fra eldre til yngre steinalder. Med skiferredskapene f\u00e5r man ogs\u00e5 et sjeldent innblikk i estetikk og forestillingsverden fra denne perioden, og spesielt p\u00e5 skiferknivene. <\/strong><\/p>\n Fangstkultur og skiferredskaper<\/strong><\/p>\n Overgangen til nytt r\u00e5stoff og ny redskapsproduksjon gjenspeiler ogs\u00e5 redskapens bruksomr\u00e5de. Skiferknivenes form og egg gj\u00f8r det naturlig \u00e5 anta at de kunne v\u00e6re knyttet til fl\u00e5ing og partering av kj\u00f8tt. Knivene er ofte funnet i tilknytning til gammelt havniv\u00e5, og det er n\u00e6rliggende \u00e5 anta at de ogs\u00e5 m\u00e5 ha v\u00e6rt brukt til fl\u00e5ing og partering av store sj\u00f8pattedyr i strandsonen. Dette var en fangstkultur, og det \u00e5 felle et dyr av denne st\u00f8rrelsen gav store mengder mat til en gruppe mennesker. Sel- og hvalfangsten m\u00e5 derfor antas \u00e5 ha hatt en stor betydning for menneskene i yngre steinalder. Og det er kanskje nettopp dette som speiles n\u00e5r steinalderens mennesker begynner \u00e5 angi figurative fremstillinger p\u00e5 redskapene sine.<\/p>\n Skiferknivenes utforming<\/strong>Skiferens egenskaper gj\u00f8r den lett \u00e5 bearbeide, og den myke bergarten er b\u00e5de lett \u00e5 slipe og risse inn i. Vi finner flere eksempler p\u00e5 at menneskene fra yngre steinalder har gjort seg ekstra flid, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder valg av skifer (farge) og ikke minst dekorasjon. Skiferdolken fra Brynhildsvollen p\u00e5 R\u00f8ros er et prakteksempel av denne tradisjonen.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Skiferens fargespill er neppe tilfeldig, og elghodet i enden av dolkens skaft gj\u00f8r dolken til en fantastisk flott gjenstand som m\u00e5 ha imponert like mye i steinalderen som i dag.Flere forskere har bemerket knivenes utforming og symbolverdi. En av de forskerne som har sett n\u00e6rmere skiferknivenes form er Kalle Sognnes. Sv\u00e6rt mange av disse knivene har en form som minner mye om hvaler, fugler og fisker. Disse motivene gjenfinnes ogs\u00e5 i bergkunst og helleristninger. I de s.k. \u00abveideristningene\u00bb, som knyttes til steinalderens fangstkultur, er elgen et dominerende motiv – men i Midt-Norge spiller hval, fugl og b\u00e5ter en minst like stor rolle.<\/p>\n Et spesielt eksempel er Teksdalskniven. I tillegg til \u00e5 ha en form som i seg selv kan minne om et omriss av en hval, har den innrissede hvalfigurer med indre m\u00f8nster. Knivens innrissede hvalfigurer og hvalfigurer hentet fra bergkunstens verden i Midt-Norge, viser en sl\u00e5ende likhet. Et par eksempler fra Steinkjer og Stj\u00f8rdal viser nettopp dette:<\/p>\n Et av hovedproblemene innen studiet av bergkunst er \u00e5 datere de ulike bergkunstfeltene. De opptrer sjelden slik at man f\u00e5r mulighet til \u00e5 kunne foreta noen n\u00f8yaktig datering, og man bruker ofte h\u00f8ydekurver, som viser n\u00e5r bergene kom opp av havet etter landhevingen. Med bakgrunn i dette har man en viss formening om hvilke motiver\/figurstiler som opptrer i steinalder og bronsealder. Artefakter som Teksdalskniven gir imidlertid en mulighet for indirekte dateringer av motivene i bergkunsten, all den tid fremstillingene p\u00e5 artefaktene ser ut til \u00e5 v\u00e6re av samme type. Funn av lignende artefakter p\u00e5 boplasser, hvor en kan foreta karbondateringer, kan dermed bidra til \u00e5 datere deler av bergkunstmaterialet. Tilsynelatende enkle, innrissede figurer p\u00e5 en steinkniv er derfor ekstremt viktige for forskere i s\u00e5 henseende.<\/p>\n At hvalen som ressurs har spilt en stor rolle i Midt-Norge i yngre steinalder er det ikke tvil om. Bruken av hvalmotiv b\u00e5de p\u00e5 redskaper og i bergkunsten henviser til et spesielt levesett og en spesiell symbolforst\u00e5else og forestillingsverden i yngre steinalder. Teoriene innen arkeologien her er mange – sjamanisme, totemisme, animisme og fangstmagi \u2013 noe som kanskje viser at denne typen glimt i en svunnen tid pirrer nysgjerrigheten til mange. Var hvalfigurene risset i kniven for \u00e5 bedre fangstlykken? Foregikk det ritualer der hvalfigurene skulle gi sjamaner kraft til ferden mellom de ulike verdener?<\/p>\n Hvalen p\u00e5 sin side har beholdt sin betagende kraft \u2013 vi drar fortsatt p\u00e5 hvalsafari for \u00e5 komme n\u00e6rmere disse mystiske dyrene, hvalen er et viktig symbol for deler av milj\u00f8bevegelsen, og i litteraturen rager Moby Dick som en av 1800-tallets mest kjente romaner \u2013 s\u00e5 da er det kanskje ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 forst\u00e5 steinaldermenneskenes fascinasjon for disse majestetiske dyrene?<\/p>\n Litteratur<\/strong><\/p>\n Alsaker S.K. 2005: Fra jeger til bonde. I: Ida Bull m.fl. (red) Tr\u00f8ndelags historie \u2013 landskapet blir landsdel. <\/em>Fram til 1350. Bind 1. Trondheim: Tapir akademisk forl.<\/p>\n Sognnes, K. 1996: Dyresymbolikk i midt-norsk yngre steinalder. Viking, s\u00e6rtrykk<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I yngre steinalder skjer det i Midt-Norge en endring i r\u00e5stoffbruk. Den skarpe flinten som har preget den eldre steinalders redskaper, viker til fordel for bruk av skifer. Gjenstander som pilspisser og kniver lages n\u00e5 av skifer, til tross for at dette materialet skiller seg drastisk fra flinten, dens materiale og produksjonsteknikk. […]<\/p>\n","protected":false},"author":39,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[7],"tags":[124,129,126,128,122,123,125,32],"class_list":["post-1307","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arkeologi","tag-bergkunst","tag-dyrefigurer","tag-fangstkultur","tag-helleristninger","tag-hval","tag-skiferkniv","tag-veideristninger","tag-yngre-steinalder"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1307","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/39"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1307"}],"version-history":[{"count":59,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1307\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1740,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1307\/revisions\/1740"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1307"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1307"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1307"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/a><\/a><\/a><\/a>