{"id":86,"date":"2011-05-29T20:57:04","date_gmt":"2011-05-29T19:57:04","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/?p=86"},"modified":"2011-05-29T20:57:04","modified_gmt":"2011-05-29T19:57:04","slug":"kartlegging-av-marine-flerborstemark-i-kystomradene-i-skagerrak","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/2011\/05\/29\/kartlegging-av-marine-flerborstemark-i-kystomradene-i-skagerrak\/","title":{"rendered":"Kartlegging av marine flerb\u00f8rstemark i kystomr\u00e5dene i Skagerrak"},"content":{"rendered":"

Flerb\u00f8rstemarkene utgj\u00f8r en viktig dyregruppe i marine \u00f8kosystemer. For tiden er forskere fra nordiske forskningsinstitutter og universiteter i gang med kartlegging av flerb\u00f8rstemark i Agderfylkene og ytre Oslofjord. Unders\u00f8kelsene skal lete etter nye og ukjente arter, \u00f8ke kunnskapen om d\u00e5rlig kjente arter og innhente informasjon om artenes levesteder.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Phyllodoce citrina. Foto: Fredrik Pleijel<\/figcaption><\/figure>\n

Flerb\u00f8rstemarkene tilh\u00f8rer dyrerekken leddormer og er litt enkelt sagt meitemarkens<\/p>\n

slektninger i sj\u00f8en. Fra norske sj\u00f8omr\u00e5der kjennes mer enn 600 arter. Flerb\u00f8rstemark finnes p\u00e5 alle bunntyper fra fast fjell til bl\u00f8tt mudder, fra fj\u00e6ra til dyphavet og viser stort mangfold i kroppsform, st\u00f8rrelse og levevis.<\/p>\n

Hvor mange arter er det i Skagerrak?<\/strong><\/p>\n

I norske kystomr\u00e5der i Skagerrak er det registrert omkring 350 arter av flerb\u00f8rstemark. Men det er all grunn til \u00e5 tro at det virkelige antallet kan v\u00e6re vesentlig h\u00f8yere. Omr\u00e5der p\u00e5 grunt vann med tareskog, \u00e5legras, skjellsand og stein er lite unders\u00f8kt. I tillegg finnes det mange arter hvor identiteten er usikker og hvor det er mistanke om at disse i realiteten omfatter flere morfologisk sv\u00e6rt like arter. Forskerne skal b\u00e5de kartlegge lite unders\u00f8kte levesteder og arbeide med arter med uklare relasjoner til n\u00e6rst\u00e5ende arter. <\/strong><\/p>\n

DNA strekkoding \u2013 moderne teknikker for identifisering av arter<\/strong><\/p>\n

Et st\u00f8rre antall av artene vil bli karakterisert ved genetiske analyser, s\u00e5kalt DNA-strekkoding (barcoding). Spesielt vil DNA-strekkoding v\u00e6re viktig for \u00e5 utrede artsforholdene for morfologisk like arter. Denne aktiviteten knyttes opp mot det norske Barcode of Life<\/em> nettverket (NorBOL) hvor det bygges opp et referansebibliotek for genetisk artsidentifisering av norsk fauna og flora. Dette er f\u00f8rste gang DNA-strekkoding gjennomf\u00f8res i st\u00f8rre skala p\u00e5 flerb\u00f8rstemark i Norge.<\/p>\n

Gammel naturhistorie og ny forskning \u2013 h\u00e5nd i h\u00e5nd<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a>
Tittelarket fra bind 3 i Zoologia Danica \u2013 \u201dDanmarks og Norges sjeldne og lite kjente dyrs beskrivelse og histore\u201d av O.F. M\u00fcller, utgitt 1778-1806.<\/figcaption><\/figure>\n

Skagerrak var et av omr\u00e5dene i verden hvor den tidligste vitenskapelige beskrivelse av marin fauna og flora fant sted. Flere av de vanligste artene ble vitenskapelig navngitt allerede f\u00f8r \u00e5r 1800 med illustrasjoner og korte beskrivelser. I tidens l\u00f8p er mange av artene blitt forvekslet med n\u00e6rst\u00e5ende arter b\u00e5de i norske og fjerntliggende farvann. I v\u00e5r tid er det en utfordring \u00e5 karakterisere artene entydig, dels for \u00e5 rydde opp i uklare artsforhold og dels for \u00e5 finne ut hvor mange arter som finnes. For \u00e5 gj\u00f8re dette med st\u00f8rst mulig grad av sikkerhet, m\u00e5 nye analyser og beskrivelser baseres p\u00e5 individer fra samme sted som artene opprinnelig ble beskrevet fra, det vi kaller typelokaliteter. For Skagerrak gjennomf\u00f8res det n\u00e5 historiske s\u00f8k for \u00e5 gjenfinne typelokaliteter for s\u00e5 mange arter som mulig. Vi m\u00e5 med andre ord s\u00f8ke i opptil 240 \u00e5r gamle kilder for \u00e5 stake ut riktig kurs i ny forskning om artsforhold og biodiversitet. <\/strong><\/p>\n

Hvorfor er kunnskap om flerb\u00f8rstemarkene viktig?<\/strong><\/p>\n

Flerb\u00f8rstemarkene er en dominerende gruppe i bunnsystemer i havet. Samtidig representerer de et mangfold av livsformer med ulike tilpasninger og funksjoner i \u00f8ko-systemene. P\u00e5 sand- og mudderbunn bidrar gravende arter til \u00e5 omlagre bunnmateriale og pumpe vann som er n\u00f8dvendig for \u00e5 holde bunnmilj\u00f8et friskt. Mange arter er viktige n\u00e6ringsorganismer for fisk og andre arter p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 i n\u00e6ringskjedene. <\/strong><\/p>\n

N\u00f8kkelgruppe i milj\u00f8overv\u00e5king<\/strong><\/p>\n

Flerb\u00f8rstemarkene utgj\u00f8r en n\u00f8kkelgruppe i dagens milj\u00f8-overv\u00e5king. Ved endringer i milj\u00f8forholdene vil f\u00f8lsomme arter bli borte mens andre arter overtar. Studier av artsrikhet og forekomst av spesielle arter gir derfor et speilbilde av milj\u00f8tilstanden. Kysten av Skagerrak er betydelig utsatt for forurensning fra menneskelig virksomhet samtidig som endringer i klima og introduksjoner av fremmede arter utgj\u00f8r ekstra trusler. Bred kunnskap om de naturlig forekommende artene er n\u00f8dvendig for \u00e5 beskrive tilstanden og overv\u00e5ke endringer i \u00f8kosystemene. <\/strong><\/p>\n

Finansiert av Artsprosjektet<\/strong><\/p>\n

Unders\u00f8kelsene i Skagerrak gjennomf\u00f8res i 2011 som ledd i det norske Artsprosjektet. Dette er opprettet for \u00e5 kartlegge norsk fauna og flora og bygge opp kunnskapen om arter i norsk natur. Artsprosjektet ledes og koordineres av Artsdatabanken.<\/p>\n

Lenke til omtale hos Artsprosjektet<\/a><\/p>\n

Siteres som: Oug, Eivind. 2011. Kartlegging av marine flerb\u00f8rstemark i kystomr\u00e5dene p\u00e5 Skagerrak. polychaeta.no – 2011-05-29.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Flerb\u00f8rstemarkene utgj\u00f8r en viktig dyregruppe i marine \u00f8kosystemer. For tiden er forskere fra nordiske forskningsinstitutter og universiteter i gang med kartlegging av flerb\u00f8rstemark i Agderfylkene og ytre Oslofjord. Unders\u00f8kelsene skal lete etter nye og ukjente arter, \u00f8ke kunnskapen om d\u00e5rlig kjente arter og innhente informasjon om artenes levesteder.<\/p>\n","protected":false},"author":56,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[13],"tags":[16,40],"class_list":["post-86","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prosjekter","tag-artsprosjektet","tag-skagerrak"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/86","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/users\/56"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=86"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/86\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=86"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=86"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=86"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}