{"id":57,"date":"2011-02-01T22:23:06","date_gmt":"2011-02-01T21:23:06","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/?p=57"},"modified":"2011-02-01T22:23:06","modified_gmt":"2011-02-01T21:23:06","slug":"gullmusa-er-banebrytende-na-som-for-250-ar-siden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/2011\/02\/01\/gullmusa-er-banebrytende-na-som-for-250-ar-siden\/","title":{"rendered":"Gullmusa er banebrytende – n\u00e5 som for 250 \u00e5r siden"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Gullmus (Aphrodita aculeata). By MichaelMaggs via Wikimedia Commons.<\/figcaption><\/figure>\n

Gullmusa (Aphrodita acuelata<\/em>) er igjen banebrytende. Forskere ved NTNU har brukt den storvokste b\u00f8rstemarken som modellorganisme i nanoteknologi. For 250 \u00e5r siden var den samme arten gjenstand for en av de f\u00f8rste detaljerte vitenskapelige unders\u00f8kelser i zoologi utf\u00f8rt i Norge. Den gang var det biskop Gunnerus ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab – som NTNU Vitenskapsmuseet sprang ut av – som satte gullmusa i et aktuell lys.<\/p>\n

<\/p>\n

Det er Florian Mumm og Pawel Sikorski ved Institutt for fysikk ved NTNU<\/a> som har klart \u00e5 bruke mikrostrukturen i b\u00f8rstene hos gullmusa til \u00e5 lage nanomateriale. Gullmusa har flere kraftige b\u00f8rster som har godt synlig mikrostruktur der b\u00f8rstene er bygd opp av kanaler. Dette ser vi hos en rekke arter flerb\u00f8rstemark som har godt utviklede b\u00f8rster. Selv hos mindre arter (der individene bare er noen f\u00e5 millimeter lange) ser vi en slik struktur n\u00e5r vi studerer b\u00f8rstene i mikroskop.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Biskop Johan Ernst Gunnerus. Kilde: Wikimedia<\/figcaption><\/figure>\n

Biskop Johan Ernst Gunnerus gjorde et meget grundig arbeid i sin beskrivelse av gullmus (Aphrodita acuelata<\/em>), der han tok for seg \u201cb\u00e5de dens indre og ytre beskaffenhet\u201d. Rett nok var arten beskrevet tidligere og enda f\u00f8r det igjen var den beskrevet anatomisk. Men, ikke s\u00e5 grundig som det Gunnerus sto for. Tatt i betraktning at dette ble gjort tidlig p\u00e5 1760-tallet gj\u00f8r arbeidet ikke mindre imponerende. Gunnerus var en av grunnleggerne av Det kongelige Norske Videnskabers Selskab<\/a> og studerte mange sider ved naturen inng\u00e5ende, blant annet mange marine arter. Individene av gullmus hadde han f\u00e5tt i Trondheimsfjorden p\u00e5 flyndregarn.<\/p>\n

Gunnerus gir en s\u00e5 detaljert anatomisk beskrivelse av gullmus at det er lett \u00e5 f\u00f8lge de morfologiske detaljene p\u00e5 et individ man har foran seg. Han g\u00e5r systematisk til verks forfra og bakover. B\u00f8rstene som er s\u00e5 karakteristisk for gullmusa beskrives med stor grad av n\u00f8yaktighet. Blant annet variasjon i tetthet og tykkelse. Og her er vi ved sakens kjerne i forhold til hva som har gjort den aktuell p\u00e5 nytt. H\u00f8r bare hva Gunnerus skriver (noe modernisert spr\u00e5k): \u201c …langs etter et bredt stykke langs ryggens begge sider ser man lange myke gr\u00f8nn- og gulskinnende h\u00e5r, hvoriblandt hist og her, s\u00e5velsom og n\u00e6rmere midten av ryggen, bemerkes adskillige m\u00f8rke, r\u00f8de, stive og hvasse b\u00f8rster av samme beskaffenhet som de dyret har i enden av de s\u00e5kalte f\u00f8tter\u201d.<\/p>\n

B\u00f8rster er alts\u00e5 veldig karakteristisk for denne arten ved det store antallet b\u00f8rster som dekker ryggen og sidene p\u00e5 dyret. Det mange legger merke til er fargespillet i b\u00f8rstene n\u00e5r vi retter lys mot dyret. Fargespillet er tydelig ogs\u00e5 n\u00e5r dyret har ligget p\u00e5 sprit en stund – noe Gunnerus ogs\u00e5 bemerket. Dette gjorde at han omtalte denne som \u201c…og man m\u00e5 sige at denne besynderlige glans gj\u00f8r det til den smukkeste Mollusko jeg kjender\u201d. Marine invertebrater ble klassifisert til mollusker p\u00e5 den tiden.<\/p>\n

Kilder:<\/p>\n

Gunnerus JE. 1765. S\u00f8e-Musen, (Aphrodita aculeata<\/em> Linn\u00e6i,): I Henseende til sin udvortes og indvortes Beskaffenhed beskreven. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 3: 59-80.<\/p>\n

Gunnerus JE. 1768. Forklaring paa Tab. X. angaaende S\u00f8e-Musens Anatomie. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 4: 95-98.<\/p>\n

Lenke til Mumm og medforfattere sin vitenskapelige artikkel<\/a><\/p>\n

Lenke til artikkel i Gemini om nanotr\u00e5d fra gullmus<\/a><\/p>\n

Lenke til omtale hos NRK om gullmus og nanotr\u00e5der<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a>
Gunnerus sin tegning av anatomien hos gullmus (Aphrodita aculeata). Kilde: Gunnerus (1768)<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Gullmusa (Aphrodita acuelata) er igjen banebrytende. Forskere ved NTNU har brukt den storvokste b\u00f8rstemarken som modellorganisme i nanoteknologi. For 250 \u00e5r siden var den samme arten gjenstand for en av de f\u00f8rste detaljerte vitenskapelige unders\u00f8kelser i zoologi utf\u00f8rt i Norge. Den gang var det biskop Gunnerus ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab – som NTNU […]<\/p>\n","protected":false},"author":56,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[4,10],"tags":[21],"class_list":["post-57","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-brstemark-i-media","category-naturalistene","tag-dknvs"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/57","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/users\/56"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=57"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/57\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=57"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=57"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=57"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}