{"id":402,"date":"2016-01-24T22:55:58","date_gmt":"2016-01-24T21:55:58","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/?p=402"},"modified":"2016-01-24T22:55:58","modified_gmt":"2016-01-24T21:55:58","slug":"kartlegging-av-bunndyr-digitalisering-av-gamle-data","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/2016\/01\/24\/kartlegging-av-bunndyr-digitalisering-av-gamle-data\/","title":{"rendered":"Kartlegging av bunndyr \u2013 digitalisering av gamle data"},"content":{"rendered":"

Kartlegging av bunndyr i marine milj\u00f8 er gjerne gjort flekkvis og fordelt over flere hundre \u00e5r. Gamle data kan finnes i notatb\u00f8ker, h\u00e5ndskrevne journaler fra innsamlingstokt og som blyanttegninger p\u00e5 gamle sj\u00f8kart. I tillegg til informasjon fra etiketter p\u00e5 innsamlet materiale i museenes samlinger. I beste fall er alle disse kildene tilgjengelig fra samme prosjekt. I dag vil slik informasjon samles inn, systematiseres og lagres digitalt underveis mens arbeidet p\u00e5g\u00e5r. Men hva gj\u00f8r vi n\u00e5r gamle data trengs i moderne form?<\/p>\n

\"Eksempel<\/a>
Eksempel p\u00e5 kartskisse fra feltjournal som har v\u00e6rt en verdifull kilde i digitalisering av innsamlingslokaliteter fra Oslofjorden. Kilde: Oug et al. 2015.<\/figcaption><\/figure>\n

Jo, vi g\u00e5r ganske enkelt den tunge veien via digitalisering av gamle data. Da vi fikk mulighet til \u00e5 bruke gamle feltjournaler, sj\u00f8kart og data p\u00e5 beleggmateriale i samlingene var det bare \u00e5 gyve l\u00f8s. Bakgrunnen var at vi gjennom artsprosjektet v\u00e5rt i Skagerrak og Oslofjorden skulle bruke museumsmateriale samlet inn m\u00e5 1950-tallet. Materialet er godt ivaretatt og befinner seg i samlingene til Naturhistorisk museum i Oslo. Etter at pr\u00f8vene var studert og kunne legges til det vi samlet inn selv, hadde vi et godt bilde av flerb\u00f8rstemark i Oslofjorden og Skagerrak.<\/p>\n

Enda bedre ble det da GBIF Norge<\/a> lyste ut midler til \u00e5 digitalisere data, og vi fikk st\u00f8tte til dette. Alle stasjonsopplysninger var allerede lagt inn i regneark. N\u00e5 kunne dette sammenlignes med originale nedtegninger fra toktene der innsamlingene ble gjort. Med hjelp av digitale kartl\u00f8sninger kunne de enkelte innsamlingene, eller stasjoner, plassers med stor n\u00f8yaktighet i en digital form.<\/p>\n

De gamle innsamlingene ble gjort gjennom to program som begge gikk i starten av 1950-\u00e5rene. Det ene var basert fra Dr\u00f8bak og tok for seg Oslofjorden til Sandefjord og Hvaler. Det andre gikk med forskningsfart\u00f8yet «G.M. Dannevig» og dekket Skagerrakkysten.<\/p>\n

Spesielt viktig og gledelig har det v\u00e6rt \u00e5 jobbe sammen Marit Christiansen i dette prosjektet. Hun var med og ledet «Dr\u00f8bakinnsamlingene» og har alts\u00e5 f\u00f8rsteh\u00e5ndskunnskap, noe som har v\u00e6rt uvurderlig i digitaliseringen.<\/p>\n

\"Marit<\/a>
Marit Christiansen i ferd med \u00e5 bearbeide pr\u00f8ver samlet inn i Oslofjorden i perioden 1951-55. Foto Bengt Christiansen.<\/figcaption><\/figure>\n

Med dette arbeidet har vi deponert innsamlingsdata, eller stasjonsdata som det gjerne kalles i marinbiologien, hos GBIF. Med det pr\u00f8ver vi noe nytt ved at «sampling event dataset» er lagt inn som egne datasett hos GBIF, og ikke bare funndata som har v\u00e6rt vanlig frem til n\u00e5. Tanken er at forekomstdata blir knyttet til disse digitaliserte datasett etter hvert som de blir gjort tilgjengelig fra museenes databaser.<\/p>\n

Datasettene ligger under Naturhistorisk museums portal hos GBIF<\/a>. Omtale av prosjektet og beskrivelse av dataene er gjort i v\u00e5r artikkel om kartleggingen som er gjennomf\u00f8rt:<\/p>\n

Oug E, Christiansen ME, Dobbe K, R\u00f8nning AH, Bakken T, Kongsrud JA. 2015. Mapping of marine benthic invertebrates in the Oslofjord and the Skagerrak: sampling data of museum collections from 1950-1955 and from recent investigations. Fauna norvegica 35: 35-45. doi: 10.5324\/fn.v35i0.1944<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kartlegging av bunndyr i marine milj\u00f8 er gjerne gjort flekkvis og fordelt over flere hundre \u00e5r. Gamle data kan finnes i notatb\u00f8ker, h\u00e5ndskrevne journaler fra innsamlingstokt og som blyanttegninger p\u00e5 gamle sj\u00f8kart. I tillegg til informasjon fra etiketter p\u00e5 innsamlet materiale i museenes samlinger. I beste fall er alle disse kildene tilgjengelig fra samme prosjekt. […]<\/p>\n","protected":false},"author":56,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[13,51],"tags":[56,40],"class_list":["post-402","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prosjekter","category-publikasjoner","tag-digitalisering","tag-skagerrak"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/402","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/users\/56"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=402"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/402\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":406,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/402\/revisions\/406"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=402"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=402"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=402"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}