![\"Kristian](\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/files\/2013\/08\/IPC2013_FauchaldOug_FotoNarelleHall.png\")
<\/a>Kristian Fauchald var et eksempel p\u00e5 en norsk forsker tidlig i sin karriere som reiste utenlands, og som senere ble en internasjonal betydningsfull st\u00f8rrelse i sitt fagfelt. Kanskje er han lite kjent i Norge, men han har alltid tatt vare p\u00e5 sin norske bakgrunn og identitet og har hatt mange henvisninger til hjemlige trakter i sitt faglige virke. Ikke minst vitenskapshistorisk, der Norge og resten av Skandinavia var tidlig ute med tanke p\u00e5 oppdagelse og kartlegging av naturen.<\/p>\n
Kristian fullf\u00f8rte sin utdannelse ved Universitetet i Bergen i 1959 med en hovedoppgave om artsdiversitet, artskunnskap (taksonomi) og utbredelse til flerb\u00f8rstemark i norske farvann, n\u00e6rmere bestemt familien Nephtyidae. Han reiste til Los Angeles i 1965 der han tok doktorgrad (1969) hos Olga Hartman med et tilsvarende tema. Han hadde da fattet interesse for den evolusjon\u00e6re utviklingen til leddormer og flerb\u00f8rstemark, og hvordan evolusjonen har bidratt til det store mangfoldet vi ser hos flerb\u00f8rstemarkene.<\/p>\n
Det var dette mangfoldet han ble fasinert av og viet sitt profesjonelle liv til. Han ble en nestor og h\u00f8stet stor anerkjennelse verden over. En av grunnene til at han ble s\u00e5 respektert og anerkjent var den brede og grunnleggende kunnskapen, hans \u00e5pne sinn og im\u00f8tekommenhet. Alle var velkommen i hans laboratorium ved Smithsonian Institution<\/a> i Washington DC. Sv\u00e6rt meriterte forskere og unge studenter, alle ble tatt godt i mot og fikk den hjelp og st\u00f8tte de \u00f8nsket, og den de ikke visste de hadde behov for. Hans gener\u00f8se holdning og gode hum\u00f8r har v\u00e6rt viktig for et internasjonalt stort fagmilj\u00f8.<\/p>\n Den store interessen for alle tenkelige og utenkelige sp\u00f8rsm\u00e5l som kunne stilles om flerb\u00f8rstemark var \u00e5penbar i Kristian sin vitenskapelige tiln\u00e6rming om denne gruppen. Vitenskap som s\u00e5dan var ogs\u00e5 en stor interesse, hvordan de fleste sp\u00f8rsm\u00e5l og fremgangsm\u00e5ter kunne tiln\u00e6rmes p\u00e5 vitenskapelig vis. Det var tydelig for oss som bes\u00f8kte han. Diskusjonen kom ofte inn p\u00e5 andre og mer vidtg\u00e5ende tema, men gjerne med det vitenskapelige tilsnittet. Det filosofiske grunnlaget for studier, den h\u00e5ndverksmessige grundigheten i det taksonomiske arbeidet, og ikke minst vitenskapshistorie var sentrale elementer i samtaler og diskusjoner.<\/p>\n De mange perspektivene har en betydelig merverdi i \u00e5 f\u00e5 frem relevans og aktualitet for et forskningsomr\u00e5de som kan virke smalt. Viktigheten av kunnskap om biologisk mangfold, artdisversitet, og hvordan en artsrik gruppe organismer med stort mangfold som flerb\u00f8rstemark har innvirkning p\u00e5 sammenhenger i naturen og milj\u00f8et rundt oss, har stor relevans. Dette lyktes Kristian \u00e5 formidle p\u00e5 en god og klar m\u00e5te, b\u00e5de faglig og til et bredt publikum.<\/p>\n Seks ti\u00e5r med forskning tok slutt for Kristian Fauchald i april. En norsk vitenskapsmann som gjorde en stor karriere i utlandet og som har hatt, og vil fortsatt ha,\u00a0s\u00e5 stor betydning for mange as oss som kommer etter.<\/p>\n Kristian Fauchald har en stor faglig produksjon bak seg. Han har beskrevet og satt navn p\u00e5 n\u00e6rmere 300 arter, 34 nye slekter og fire familier av b\u00f8rstemark.<\/p>\n Lenke til en nekrolog over Kristian Fauchald (1935-2015)<\/a>.<\/p>\n Lenke til Universitetsmuseet i Bergen med markering av polychaetdagen<\/a>.<\/p>\n<\/a>