{"id":321,"date":"2014-12-18T15:16:03","date_gmt":"2014-12-18T14:16:03","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/?p=321"},"modified":"2014-12-18T15:16:03","modified_gmt":"2014-12-18T14:16:03","slug":"typer-og-typelokaliteter-for-flerborstemark-beskrevet-fra-norge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/2014\/12\/18\/typer-og-typelokaliteter-for-flerborstemark-beskrevet-fra-norge\/","title":{"rendered":"Typer og typelokaliteter for flerb\u00f8rstemark beskrevet fra Norge"},"content":{"rendered":"

Norge var sammen med Sverige og Danmark en stormakt i \u00e5 beskrive det biologiske mangfoldet. Vi var f\u00f8rst ute og tok ledelsen i verden. Mangfoldet av arter ble beskrevet fra dyr og planter forskerne samlet inn. Individene som ble benyttet er verdifulle originaler som er grunnlaget for hvordan vi oppfatter artene. Men hva har skjedd med v\u00e5r oppfattelse av en art n\u00e5r ingen har sett p\u00e5 originalene siden de ble lagt i museene? Mye rart. Vi kan bruke museenes samlinger og de opprinnelige individene til \u00e5 rydde opp. Vi skal tilbake til 1770-\u00e5rene.De vitenskapelige samlingene i de naturhistoriske museene er sv\u00e6rt sentrale for dokumentasjon og kunnskap om det biologiske mangfoldet. Av den grunn er eldre innsamlinger viktig p\u00e5 flere m\u00e5ter n\u00e5r vi skal kartlegge det biologiske mangfoldet i dag. Da vi fikk st\u00f8tte fra Artsprosjektet til \u00e5 kartlegge flerb\u00f8rstemark fra Skagerrak<\/a> var nettopp museumsmateriale en del av grunnlaget vi skulle jobbe med.<\/p>\n

\"Kartet<\/a>
Kartet viser typelokaliteter for flerb\u00f8rstemark beskrevet fra Norge p\u00e5 1700- og 1800-tallet. Kilde Oug et al. 2014.<\/figcaption><\/figure>\n

M\u00e5let er n\u00e5dd, vi har gjort et detektivarbeid i en lang rekke publikasjoner fra 1700- og 1800-tallet for \u00e5 fastsette originalbeskrivelser og typelokaliteter, s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re. Komplett er det ikke, da fokus har v\u00e6rt p\u00e5 to av de som beskrev flest arter b\u00f8rstemark, Otto Friderich M\u00fcller og Michael Sars. Den innsatsen de gjorde for \u00e5 beskrive flerb\u00f8rstemark var sv\u00e6rt omfattende, og listene blir derfor lange.<\/p>\n

Nye arter for vitenskapen m\u00e5 beskrives basert p\u00e5 konkrete individer. Eller egentlig ett enkelt individ som blir navneb\u00e6reren til arten, som da blir holotypen. Andre individer som ligger til grunn for beskrivelsen blir paratyper. Sammen utgj\u00f8r de typematerialet arten er beskrevet fra og vil v\u00e6re referansematerialet for hvordan vi oppfatter arten. Det geografiske stedet holotypen er funnet er typelokaliteten. Det er ikke alltid det er mulig \u00e5 finne igjen gamle typer i museene, spesielt n\u00e5r artene er beskrevet p\u00e5 1700- og 1800-tallet. Da er det nyttig og viktig \u00e5 bruke individer som er samlet inn samme sted som originalmaterialet hvis det skal gj\u00f8res revisjoner av artene.<\/p>\n

\"Originalbeskrivelsene<\/a>
Originalbeskrivelsene til O.F. M\u00fcller (1776) forteller oss ikke s\u00e5 mye idag. N\u00e5r typene ikke eksisterer m\u00e5 vi til typelokalitetene for \u00e5 lete etter individer av artene.<\/figcaption><\/figure>\n

De siste par ti\u00e5rene har det blitt vanlig \u00e5 bruke DNA for \u00e5 studere biologisk mangfold. Det kan gi oss en langt mer presis angivelse av et originalmateriale for en art. Og ogs\u00e5 det \u00e5 angi en typelokalitet. Det krever i s\u00e5 fall at vi kan sammenligne typene med nylig innsamlet materiale. Bruk av DNA har blitt et veldig viktig verkt\u00f8y i revisjon av arter og grupper av arter, og som et grunnlag i studier av fylogeni (slektskap) og fylogeografi. Bruk av DNA gj\u00f8r ogs\u00e5 at vi oppdager flere arter enn vi trodde vi hadde, ofte med sm\u00e5 morfologiske forskjeller. Da er en presis angivelse av typelokaliteten viktig for hvordan vi oppfatter artene. Vi bruker dette til \u00e5 sette sammen ulike metoder for \u00e5 kjenne igjen artene der b\u00e5de morfologi og DNA inng\u00e5r.<\/p>\n

En presis angivelse av typelokalitet for aktuelle arter var en del av prosjektet v\u00e5rt. Den originale litteraturen har v\u00e6rt viktig for \u00e5 kunne fastsette typelokalitetene og alle kilder er studert i detalj for \u00e5 fastsette den enkelte lokalitet s\u00e5 n\u00f8yaktig som mulig. Men enkelt er det ikke. Spr\u00e5k, skriveformer og geografiske administrative inndelinger endrer seg, angivelsene kan v\u00e6re omtrentlige og mange steder har like navn. Det er rett og slett n\u00f8dvendig \u00e5 ha kunnskap om historien, den lokale geografien og spr\u00e5ket for \u00e5 kunne gj\u00f8re en god jobb.<\/p>\n

\"Michael<\/a>
Michael Sars sine etiketter er vanskelig \u00e5 tyde. Foto: Ann-Hel\u00e9n R\u00f8nning\/Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.<\/figcaption><\/figure>\n

Vi har tidligere skrevet at dette arbeidet fikk stor oppmerksomhet og applaus under en internasjonal konferanse da arbeidet ble presentert. Det er derfor all grunn til \u00e5 tro at slikt arbeid er viktig for de som studerer mangfold av disse artene i v\u00e5re havomr\u00e5der.<\/p>\n

 <\/p>\n

Tidligere omtale av prosjektet<\/a>, som ogs\u00e5 har v\u00e6rt omtalt i forskning.no<\/a><\/p>\n

Referanse til publikasjonen:<\/p>\n

Oug E, Bakken T, Kongsrud JA. 2014. Original specimens and type localities of early described polychaete species (Annelida) from Norway, with particular attention to species described by O.F. M\u00fcller and M. Sars. Memoirs of Museum Victoria 71: 217-236<\/a>. Open Access<\/strong>.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Norge var sammen med Sverige og Danmark en stormakt i \u00e5 beskrive det biologiske mangfoldet. Vi var f\u00f8rst ute og tok ledelsen i verden. Mangfoldet av arter ble beskrevet fra dyr og planter forskerne samlet inn. Individene som ble benyttet er verdifulle originaler som er grunnlaget for hvordan vi oppfatter artene. Men hva har skjedd […]<\/p>\n","protected":false},"author":56,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[9,10,51],"tags":[16,40],"class_list":["post-321","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-litteratur","category-naturalistene","category-publikasjoner","tag-artsprosjektet","tag-skagerrak"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/321","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/users\/56"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=321"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/321\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":342,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/321\/revisions\/342"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=321"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=321"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=321"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}