{"id":311,"date":"2014-11-02T20:53:05","date_gmt":"2014-11-02T19:53:05","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/?p=311"},"modified":"2015-01-22T20:42:48","modified_gmt":"2015-01-22T19:42:48","slug":"pa-jakt-etter-originaler","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/2014\/11\/02\/pa-jakt-etter-originaler\/","title":{"rendered":"P\u00e5 jakt etter originaler"},"content":{"rendered":"

H\u00f8sten er jaktsesong. Vi er i Dr\u00f8bak for \u00e5 jakte etter b\u00f8rstemark fra steder arter opprinnelig ble beskrevet fra. N\u00e5r enkelte av de opprinnelige beskrivelsene er fra 1700- og 1800-tallet er utgangspunktet preget av \u00e5 v\u00e6re detektivarbeid. N\u00e5 har vi n\u00f8stet opp i mange g\u00e5ter og gamle sp\u00f8rsm\u00e5l. Lokalitetene er funnet og artene som er beskrevet fra Oslofjorden er satt opp p\u00e5 v\u00e5r etters\u00f8ktliste. Ut \u00e5 lete.<\/p>\n

\"Trekantskrape<\/a>
Trekantskrape benyttes til \u00e5 hente opp bunnmateriale. Foto: Katrine Kongshavn, Universitetsmuseet i Bergen.<\/figcaption><\/figure>\n

Prosjektet vi har hatt for \u00e5 studere diversitet av flerb\u00f8rstemark i Skagerrak er avsluttet (PolySkag)<\/a>. Men arbeidet p\u00e5g\u00e5r fortsatt. Prosjektet var finansiert med st\u00f8tte fra Artsprosjektet, og ett av m\u00e5lene med prosjektet var \u00e5 lete ette individer fra arter som opprinnelig var beskrevet fra Skagerrak, inkludert Oslofjorden. Dr\u00f8bak er i den forbindelse helt sentral.<\/p>\n

I l\u00f8pet av prosjektet ble Dr\u00f8bak bes\u00f8kt og flere kjente lokaliteter ble bes\u00f8kt. Ikke alt vi hadde \u00f8nsket ble funnet. Derfor var det p\u00e5 plass med nye runder innsamlinger. Individer benyttet til \u00e5 beskrive en art ny for vitenskapen kalles typeindivider, og utgj\u00f8r et typemateriale. Dette er det ikke alltid mulig \u00e5 finne i museer, spesielt n\u00e5r det skriver seg fra 1700- og 1800-tallet. Typematerialet har vi behov for n\u00e5r vi skal gj\u00f8re revisjoner av arter. Det har dessuten blitt n\u00f8dvendig \u00e5 fastsette hva som faktisk er typelokaliteten, stedet der det opprinnelige materialet er samlet inn.<\/p>\n

De siste par ti\u00e5rene har det blitt vanlig \u00e5 bruke DNA for \u00e5 studere biologisk mangfold. En presis angivelse av typelokalitet for aktuelle arter var en del av prosjektet v\u00e5rt, gjennom \u00e5 ta i bruk DNA strekkoding p\u00e5 individer fra typelokaliteter. N\u00e5r lokalitetene er funnet kan vi g\u00e5 ut \u00e5 lete. Det var dette som ble gjort i Dr\u00f8bak i denne omgang.<\/p>\n

Utgangspunktet var den biologiske stasjonen i Dr\u00f8bak<\/a>, som drives av Universitetet i Oslo. Nettopp Dr\u00f8bak var det O.F. M\u00fcller jobbet ut fra da han samlet materiale til sine beskrivelser i \u00e5rene 1770-1773. Han har v\u00e6rt sv\u00e6rt sentral i arbeidet vi har gjort, da han beskrev mange av artene vi kjenner. Da vi var ute n\u00e5 brukte vi stasjonens fasiliteter og forskningsfart\u00f8yet «Bj\u00f8rn F\u00f8yn<\/a>«. Flere av de gamle lokalitetene ble bes\u00f8kt og bunnmateriale hentet opp med skraper. Materialet ble sortert og identifisering startet opp ved stasjonen, men vil ta litt tid f\u00f8r det er ferdigstilt.<\/p>\n

\"Bunnmateriale<\/a>
Bunnmateriale fra omr\u00e5det ved Dr\u00f8bak. Her er det litt \u00e5 jobbe med f\u00f8r b\u00f8rstemarken dukker opp. Foto: Katrine Kongshavn, Universitetsmuseet i Bergen.<\/figcaption><\/figure>\n

Fant vi de artene vi var ute etter? Vel, det f\u00e5r vi se n\u00e5r materialet er identifisert, men et godt utgangspunkt er det.<\/p>\n

Lenke til omtale av feltarbeidet p\u00e5 nettsidene til Universitetsmuseet i Bergen<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

H\u00f8sten er jaktsesong. Vi er i Dr\u00f8bak for \u00e5 jakte etter b\u00f8rstemark fra steder arter opprinnelig ble beskrevet fra. N\u00e5r enkelte av de opprinnelige beskrivelsene er fra 1700- og 1800-tallet er utgangspunktet preget av \u00e5 v\u00e6re detektivarbeid. N\u00e5 har vi n\u00f8stet opp i mange g\u00e5ter og gamle sp\u00f8rsm\u00e5l. Lokalitetene er funnet og artene som er […]<\/p>\n","protected":false},"author":56,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[13],"tags":[16,24,40],"class_list":["post-311","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prosjekter","tag-artsprosjektet","tag-feltarbeid","tag-skagerrak"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/311","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/users\/56"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=311"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/311\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":346,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/311\/revisions\/346"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=311"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=311"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=311"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}