{"id":305,"date":"2014-09-07T10:08:20","date_gmt":"2014-09-07T08:08:20","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/?p=305"},"modified":"2015-01-22T20:43:16","modified_gmt":"2015-01-22T19:43:16","slug":"gamle-data-gir-ny-kunnskap","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/2014\/09\/07\/gamle-data-gir-ny-kunnskap\/","title":{"rendered":"Gamle data gir ny kunnskap"},"content":{"rendered":"

Gamle data er verdifulle data. Kunnskap fra museenes vitenskapelige samlinger er derfor viktig \u00e5 sette sammen med ny kunnskap vi henter inn fra p\u00e5g\u00e5ende prosjekter. Kunnskapsgrunnlaget fra Skagerrak viser at mye ny informasjon om flerb\u00f8rstemark kommer frem ved \u00e5 kombinere nye og gamle data.<\/p>\n

Prosjektet vi har gjennomf\u00f8rt om det biologiske mangfoldet av flerb\u00f8rstemark i Skagerrak er avsluttet, men det er fortsatt mye data som vil ligge til grunn for nye resultater og ny kunnskap. Vi jobber videre med \u00e5 sette sammen dette. Det er her koblingen til det som er gjort tidligere kommer inn. Og denne koblingen viser seg \u00e5 bli mer verdifull jo mer vi f\u00e5r g\u00e5tt gjennom. \u00c5rsaken til dette er nok sammensatt, men en viktig del er at de gamle unders\u00f8kelsene er store og omfattende. De best\u00e5r av mange innsamlede pr\u00f8ver over et stort geografisk omr\u00e5de. N\u00e5r vi i nye og p\u00e5g\u00e5ende unders\u00f8kelser samler inn i spesielle leveomr\u00e5der og habitater vi vet er d\u00e5rlig kjent, er det med kunnskap om hva de gamle unders\u00f8kelsene dekket. Samlet f\u00e5r vi mye ny kunnskap.<\/p>\n

\"Individer<\/a>
Individer identifisert av Carl St\u00f8p-Bowitz i 1954, oppbevart i samlingene til Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Materialet er godt bevart og holder god kvalitet. Foto: Torkild Bakken, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure>\n

Vi blir stadig overveldet over detaljrikdommen fra de gamle unders\u00f8kelsene. Det vi ser p\u00e5 i forbindelse med prosjektet i Skagerrak er innsamlinger gjort av Marit og Bengt Christiansen i perioden 1951-55. En omfattende serie med tokt med over 600 stasjoner fra Dr\u00f8bak s\u00f8rover til Hvaler og Sandefjord. En annen viktig serie med tokt er gjort med forskningsfart\u00f8yet «G.M. Dannevig<\/a>» i den samme perioden. Disse toktene har g\u00e5tt mellom Krager\u00f8 og Egersund. Alt materiale til disse innsamlingene er \u00e5 finne i samlingene til Naturhistorisk museum<\/a>, Universitetet i Oslo.<\/p>\n

En god del av materialet fra disse innsamlingene er ikke identifisert, mens andre deler er g\u00e5tt gjennom av spesialister og holder h\u00f8y kvalitet. Carl St\u00f8p-Bowitz<\/a> (1913-1997) var en av disse spesialistene. Han hadde spesialisert seg p\u00e5 noen familier b\u00f8rstemark, spesielt Glyceridae, Goniadidae, Scalibregmatidae, Opheliidae og Flabelligeridae. Materialet han identifiserte er godt bevart i samlingene og vi kan bruke informasjonen direkte. Naturlig nok m\u00e5 vi ta hensyn til revisjoner og kunnskap som har kommet til etter at St\u00f8p-Bowitz identifiserte materialet p\u00e5 1950-tallet, men her ligger det mye ferdig kunnskap som vi n\u00e5 kan digitalisere og dele med andre. Satt sammen med den nye kunnskapen vi henter inn f\u00e5r et sv\u00e6rt godt bilde av artsmangfoldet for disse gruppene i Skagerrak.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Gamle data er verdifulle data. Kunnskap fra museenes vitenskapelige samlinger er derfor viktig \u00e5 sette sammen med ny kunnskap vi henter inn fra p\u00e5g\u00e5ende prosjekter. Kunnskapsgrunnlaget fra Skagerrak viser at mye ny informasjon om flerb\u00f8rstemark kommer frem ved \u00e5 kombinere nye og gamle data.<\/p>\n","protected":false},"author":56,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[13],"tags":[16,40,50],"class_list":["post-305","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prosjekter","tag-artsprosjektet","tag-skagerrak","tag-vitenskapelige-samlinger"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/305","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/users\/56"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=305"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/305\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":347,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/305\/revisions\/347"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=305"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=305"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=305"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}