{"id":208,"date":"2013-05-09T21:47:24","date_gmt":"2013-05-09T20:47:24","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/?p=208"},"modified":"2014-02-17T11:44:27","modified_gmt":"2014-02-17T10:44:27","slug":"svermende-borstemark","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/2013\/05\/09\/svermende-borstemark\/","title":{"rendered":"Svermende b\u00f8rstemark"},"content":{"rendered":"<p>I l\u00f8pet av v\u00e5ren er det mange arter som lever i havet som reproduserer. Mange b\u00f8rstemark h\u00f8rer til disse artene. Da vil mange observere b\u00f8rstemark som sv\u00f8mmer i overflaten eller i de frie vannmasser. Dette er b\u00f8rstemark som har forlatt bunnen for \u00e5 gyte. Denne adferden gj\u00f8r at mange andre arter har glade dager. M\u00e5ker og torskefisk er blant dem som kan meske seg med f\u00f8rsteklasses mat. Sportsfiskere finner ofte fisk med magen full av b\u00f8rstemark. De som er p\u00e5 jakt etter sj\u00f8\u00f8rret bruker denne perioden aktivt til fiske og bruker gjerne imitasjoner av b\u00f8rstemark. Men hva er egentlig svermende b\u00f8rstemark, og hvorfor svermer de?<!--more--><\/p>\n<p>Svermende b\u00f8rstemark har alltid v\u00e6rt et mysterium, og det er det egentlig enda. Og da er det mekanismene som f\u00e5r de til \u00e5 sverme som er mystiske. Hvorfor de svermer vet vi mye om. Hva er det som utl\u00f8ser svermingen? Det har v\u00e6rt og er det store sp\u00f8rsm\u00e5let. Sverming kan vi observere ved at mange individer sv\u00f8mmer i overflaten. Av og til ser vi f\u00e5 andre ganger massevis av individer.<\/p>\n<figure id=\"attachment_209\" aria-describedby=\"caption-attachment-209\" style=\"width: 300px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/files\/2013\/05\/svermende_Alitta.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-209\" alt=\"En flerb\u00f8rstemark som svermer i fj\u00e6ra. Dette er en Alitta virens som bruker de store parapodiene p\u00e5 siden av kroppen til \u00e5 sv\u00f8mme. Foto: Karin Engelstad.\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/files\/2013\/05\/svermende_Alitta-300x124.png\" width=\"300\" height=\"124\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/files\/2013\/05\/svermende_Alitta-300x124.png 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/files\/2013\/05\/svermende_Alitta.png 600w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-209\" class=\"wp-caption-text\">En flerb\u00f8rstemark som svermer i fj\u00e6ra. Dette er en <em>Alitta virens<\/em> som bruker de store parapodiene p\u00e5 siden av kroppen til \u00e5 sv\u00f8mme. Foto: Karin Engelstad.<\/figcaption><\/figure>\n<p>Svermingen er knyttet til gyting da individene g\u00e5r opp i overflaten for \u00e5 gyte egg og spermier ut i vannet. De aller fleste b\u00f8rstemarkene er s\u00e6rkj\u00f8nnet, alts\u00e5 at de fleste arter har to kj\u00f8nn. For at svermingen skal v\u00e6re vellykket m\u00e5 det naturlig nok v\u00e6re en koordinering som gj\u00f8r at hanner og hunner forlater bunnen for \u00e5 sverme samtidig. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er hva som setter i gang det hele. Den beste teorien er at det er vanntemperaturen som er den utl\u00f8sende faktoren. N\u00e5r temperaturen har steget til et visst niv\u00e5 om v\u00e5ren setter svermingen i gang. En spennende teori om hva som synkroniserer massesvermingen er at den er knyttet til en m\u00e5nefase, men dette er ikke fastsl\u00e5tt med sikkerhet. Sannsynligvis vil det v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 statistisk belegg for dette hvis man kan dokumentere sverming p\u00e5 tilsvarende tidspunkt over mange \u00e5r. Dette ble foresl\u00e5tt i et par studier fra Storbritannia p\u00e5 1960-tallet.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><iframe loading=\"lazy\" width=\"560\" height=\"315\" src=\"\/\/www.youtube.com\/embed\/5p8hg2nSnnE\" frameborder=\"0\" allowfullscreen><\/iframe><br \/>\n<em>Video av Karin Engelstad fra Ask\u00f8y, Hordaland, 21. mars 2013.<\/em><\/p>\n<p>Det er ogs\u00e5 dokumentert kjemiske strukturer p\u00e5 luktstoffer (feromoner) hos <em>Platynereis dumerilii<\/em> som individene bruker i forbindelse med sverming. Det er dokumentert at hunner og hanner har ulik kjemisk struktur p\u00e5 molekylene (de organiske molekylene har ulik kiralitet). Dette er da tolket slik at de ulike formene av feromonene blir brukt med tanke p\u00e5 synkronisering av svermingen for hunner og hanner. Synkronisering er viktig. Uten en skikkelig synkronisering vil ikke egg og spermier gytes ut i vannet samtidig. En vellykket befruktning og reproduksjonen vil sikre at det blir produsert rikelig med avkom.<\/p>\n<p>Tidspunkt for sverming vil foreg\u00e5 konsentrert rundt et bestemt tidspunkt, og vil vare noen f\u00e5 dager, men det vil v\u00e6re sverming av mindre karakter over et lengre tidsrom. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re naturlig at svermingen ikke foreg\u00e5r p\u00e5 akkurat samme tidspunkt langs norskekysten hvis teorien om at det er vanntemperatur som starter det hele er riktig. Rapporter om sverming langs kysten kan indikere at dette stemmer. Vi ser at b\u00f8rstemarken starter tidlig p\u00e5 \u00e5ret i S\u00f8r-Norge, kanskje allerede fra februar, men i mars er det vanlig \u00e5 observere sverming i S\u00f8r-Norge. Nordover langs kysten kan det komme rapporter senere, utover i april og kanskje mai. Det er ikke gjort noen systematiske studier p\u00e5 dette.<\/p>\n<p>I v\u00e5re farvann er det i stor grad tre arter i familien Nereididae som er vanlig \u00e5 se sverme. Den st\u00f8rste er <em>Alitta virens<\/em>, en art som vanligvis kan bli opptil 30 cm lang men som i Norge er observert enda st\u00f8rre. Etter sverming kan vi finne disse d\u00f8de eller d\u00f8ende i fj\u00e6ra, som en stor gr\u00f8nn b\u00f8rstemark. Artsnavnet virens betyr gr\u00f8nn. Vanligvis kan vi finne denne arten hvis man graver i sandbunn i fj\u00e6ra, men ogs\u00e5 p\u00e5 dypere vann. Den andre arten er <em>Nereis pelagica<\/em> som vanligvis er mellom 5 og 10 cm lang, den er gjerne brun eller r\u00f8dbrun i fargen. Denne er vanlig blant alger og stein i fj\u00e6resonen, men ogs\u00e5 p\u00e5 dypere vann. Vi har ogs\u00e5 en tredje art som svermer, <em>Platynereis dumerilii<\/em>, som blir opptil 10 cm lang, den lever blant alger. Denne arten er ofte r\u00f8dlig n\u00e5r den svermer.<\/p>\n<figure id=\"attachment_210\" aria-describedby=\"caption-attachment-210\" style=\"width: 267px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/files\/2013\/05\/svermende_mark_samlet.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-210\" title=\"svermende_mark_samlet\" alt=\"\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/files\/2013\/05\/svermende_mark_samlet-267x300.png\" width=\"267\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/files\/2013\/05\/svermende_mark_samlet-267x300.png 267w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/files\/2013\/05\/svermende_mark_samlet.png 356w\" sizes=\"auto, (max-width: 267px) 100vw, 267px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-210\" class=\"wp-caption-text\">En ca. 20 cm lang Alitta virens fanget opp fra fj\u00e6ra. Foto Karin Engelstad.<\/figcaption><\/figure>\n<p>Sverming er krevende energimessig for b\u00f8rstemarkene. Hos en del arter gyter de egg og spermier ut gjennom kroppsveggen. Derfor finner vi ofte d\u00f8de individer i fj\u00e6ra n\u00e5r det har foreg\u00e5tt sverming. B\u00e5de fisk og fugler mesker seg n\u00e5r det foreg\u00e5r sverming. De kan ta b\u00f8rstemark b\u00e5de i vannet under sverming, og plukke d\u00f8de individer i fj\u00e6ra. Vi vet at sj\u00f8\u00f8rret spiser mye b\u00f8rstemark i perioden med sverming, og sportsfiskere bruker imitasjoner av b\u00f8rstemark i fiske etter sj\u00f8\u00f8rret. Fiskere rapporterer om smekkfulle fiskemager hos en del torskefisk, og vi vet at en del m\u00e5ker tar b\u00f8rstemark. Det er rapportert om sverming ved oljeinstallasjoner i Nordsj\u00f8en der m\u00e5ker (ukjent art) har tatt svermende b\u00f8rstemark.<\/p>\n<p>Det veldig lite som er skrevet om svermende b\u00f8rstemark i den vitenskapelige litteraturen fra v\u00e5re farvann. Vi har derfor lite konkret informasjon \u00e5 g\u00e5 ut fra. Det er heller ikke mye konkret informasjon \u00e5 finne i den popul\u00e6rvitenskapelige litteraturen. I andre deler av verden er det gjort noen studier, spesielt fra Stillehavet. Av vitenskapelig litteratur nyttig med tanke p\u00e5 de artene som svermer i v\u00e5re farvann finner vi bare et par arbeider fra Storbritannia p\u00e5 1960-tallet. I og med at det er gjennomf\u00f8rt s\u00e5 f\u00e5 studier har vi heller ikke en fullstendig oversikt over hvilke arter som svermer. I norske farvann er det i all hovedsak tre arter i familien Nereididae som observeres som svermende. Det finnes nok andre arter som svermer ogs\u00e5 men det er disse nereididene vi vanligvis observerer.<\/p>\n<p>Lenke til en artikkel i <a href=\"http:\/\/news.nationalgeographic.com\/news\/2004\/10\/1029_041029_palolo_worms.html\">National Geographic om svermende b\u00f8rstemark i Stillehavet<\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I l\u00f8pet av v\u00e5ren er det mange arter som lever i havet som reproduserer. Mange b\u00f8rstemark h\u00f8rer til disse artene. Da vil mange observere b\u00f8rstemark som sv\u00f8mmer i overflaten eller i de frie vannmasser. Dette er b\u00f8rstemark som har forlatt bunnen for \u00e5 gyte. Denne adferden gj\u00f8r at mange andre arter har glade dager. M\u00e5ker [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":56,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[32,41],"class_list":["post-208","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-om-flerborstemark","tag-nereididae","tag-sverming"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/208","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/users\/56"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=208"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/208\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":291,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/208\/revisions\/291"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=208"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=208"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=208"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}