{"id":174,"date":"2012-07-17T22:03:38","date_gmt":"2012-07-17T21:03:38","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/?p=174"},"modified":"2012-07-17T22:03:38","modified_gmt":"2012-07-17T21:03:38","slug":"nei-det-er-ikke-flatt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/2012\/07\/17\/nei-det-er-ikke-flatt\/","title":{"rendered":"Nei, det er ikke fl\u00e5tt"},"content":{"rendered":"

– Mellom bakkar og berg nedi havet, har denne karen funnet sitt hjem. Dette, inkludert overskriften, kan vi lese p\u00e5 forsiden til Morgenbladet denne uka. Og fl\u00e5tt er ikke tema, teksten er ledsaget av et bilde av en b\u00f8rstemark! <\/p>\n

Flerb\u00f8rstemark som forsideoppslag er ikke hverdagskost s\u00e5 dette er interessant. I teksten om geologi p\u00e5 dypt vann<\/a> signert Henrik H. Svensen (Universitetet i Oslo) finner vi ikke noe om b\u00f8rstemark, dessverre. Derimot inneholder den velskrevne teksten mye informasjon om pockmarks, reduserte habitater og gasshydrater. Leveomr\u00e5der for b\u00f8rstemark med andre ord. Vi regner med\u00a0at det var innsiktsfullt av Morgenbladet \u00e5 illustrere henvisningen med et bilde av en b\u00f8rstemark, til tross for at disse alts\u00e5 ikke er nevnt i artikkelen til Svensen.<\/p>\n

Hva gj\u00f8r b\u00f8rstemark s\u00e5 sentrale i denne sammenheng? Jo, de har en meget viktig rolle i disse habitatene. Omr\u00f8ring av sediment\u00a0og den viktige rollen som strukturbyggere p\u00e5 bunnen er to stikkord. Men omr\u00f8ring av sediment n\u00e5r sedimentet er gasshydrater, det h\u00f8res potensielt farlig ut.<\/p>\n

N\u00e5r vi skriver at flerb\u00f8rstemark er viktig for milj\u00f8et i havbunnen<\/a> er det fordi de r\u00f8rer om de \u00f8verste centimeterne av sedimentet p\u00e5 bunnen. Det skaper et godt milj\u00f8 og bidrar til \u00e5 opprettholde diversiteten av dyrelivet som holder til her. Grunt eller dypt vann spiller ingen rolle, funksjonen i \u00f8kosystemet er den samme. Mange arter finner vi som spesielt tilpasset til s\u00e6regne habitater. Pockmarks kan v\u00e6re slike spesielle habitater hvis det fortsatt pipler gass opp fra bunnen.<\/p>\n

At en del arter er viktige strukturbyggere har vi nylig sett eksempel p\u00e5 fra den store undervannsryggen i Norskehavet<\/a>. Mange arter bidrar med \u00e5 bygge en tredimensjonal struktur p\u00e5 bunnen, i de fleste tilfeller ved \u00e5 bygge r\u00f8r som egen bolig. Blir det mange nok av disse kan strukturene bli ganske store. Interessante trekk i omr\u00e5der med geotermisk aktivitet er samspillet disse b\u00f8rstemarkartene har med bakterier slik at de kan leve av og i ekstreme milj\u00f8 med meget h\u00f8ye temperaturer, og i milj\u00f8er fulle av stoffer som svovel og metan, blant annet.<\/p>\n

Og her er vi vi inne p\u00e5 noe sentralt, og som kan v\u00e6re viktig for klimaet. Gasshydrater. Kan b\u00f8rstemark gjennom sin funksjon som borer og omr\u00f8rer i bunnen bidra til at det frigj\u00f8res gasshydrater og dermed metangass? Forutsatt at gasshydratene ligger i toppen av sedimentet b\u00f8r de kunne gj\u00f8re det.<\/p>\n

\"\"<\/a>Et slikt scenario var sentralt i romanen Svermen av Frank Sch\u00e4tzing<\/a> som kom ut i 2007. I denne milj\u00f8thrilleren spiser b\u00f8rstemark seg gjennom gasshydrater slik at bunnen blir ustabil og raser ut, med enorme konsekvenser. Historien er dramatisk og dratt langt, men det er mye godt, og riktig, faglig stoff om biologi, geologi og oseanografi som en del av handlingen. Spennende sommerlesning med b\u00f8rstemark som en viktig akt\u00f8r.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

– Mellom bakkar og berg nedi havet, har denne karen funnet sitt hjem. Dette, inkludert overskriften, kan vi lese p\u00e5 forsiden til Morgenbladet denne uka. Og fl\u00e5tt er ikke tema, teksten er ledsaget av et bilde av en b\u00f8rstemark!<\/p>\n","protected":false},"author":56,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[46,45],"class_list":["post-174","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-brstemark-i-media","tag-okologi","tag-vent-fauna"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/174","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/users\/56"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=174"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/174\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=174"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=174"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=174"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}