{"id":149,"date":"2012-01-29T23:16:01","date_gmt":"2012-01-29T22:16:01","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/?p=149"},"modified":"2012-01-29T23:16:01","modified_gmt":"2012-01-29T22:16:01","slug":"diversitet-av-flerborstemark-i-norskehavet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/2012\/01\/29\/diversitet-av-flerborstemark-i-norskehavet\/","title":{"rendered":"Diversitet av flerb\u00f8rstemark i Norskehavet"},"content":{"rendered":"

Diversiteten av flerb\u00f8rstemark i Norskehavet er langt st\u00f8rre enn vi tidligere visste. P\u00e5g\u00e5ende prosjekter avdekker stadig ny kunnskap. Norskehavet er et avgrenset havomr\u00e5de med Nord-Atlanteren i s\u00f8r, Polhavet i nord og Barentshavet i \u00f8st. Avgrensingen i s\u00f8r er med undervannsryggen som g\u00e5r fra Shetland via F\u00e6r\u00f8yene og Island til s\u00f8rspissen av Gr\u00f8nland. Denne ryggen er relativt grunn, ca. 700 m, i forhold til omr\u00e5dene s\u00f8r og nord for ryggen. Topografisk er dette et spennende omr\u00e5de. Norskehavet er ogs\u00e5 et ungt omr\u00e5de rent geologisk noe som gj\u00f8r det spennende med tanke p\u00e5 evolusjon av arter som lever p\u00e5 bunnen. <\/p>\n

\"\"<\/a>
Norskehavet, eller de Nordiske hav. Fra Oug et al. 2010, kartkilde Havforksningsinstituttet.<\/figcaption><\/figure>\n

I Norskehavet utgj\u00f8r det s\u00f8rlige norskehavsbassenget og det nordlige lofotenbassenget to omr\u00e5der med dyp ned mot 4000 m. I vest grenser Norskehavet mot Gr\u00f8nlandshavet og Islandshavet. Samlet kalles hele dette omr\u00e5det ofte for de Nordiske hav, eller GIN-havet (Gr\u00f8nlands-Islands- og Norskehavet). Oseanografisk skiller de Nordiske hav seg fra Nord-Atlanteren s\u00f8r for Shetland-F\u00e6r\u00f8yene-Gr\u00f8nlandsryggen. Spesielt n\u00e5r vi kommer dypere enn 600-800 m dyp. Grunnere enn dette er vannmassene karakterisert av nordatlantisk vann som fraktes nordover av Den nord-atlantiske drift, en avledning fra Golfstr\u00f8mmen. I de dypere omr\u00e5dene (dypere enn 600-800 m) er vanntemperaturen kaldere enn 0 grader. Denne ryggen utgj\u00f8r en fysisk barriere mot Nord-Atlanteren i s\u00f8r slik at migrasjon mellom Nord-Atlanteren og Norskehavet blir begrenset.<\/p>\n

I de dype omr\u00e5dene finner vi en veldig spennende diversitet. Spesielt interessant er skr\u00e5ningen fra kontinentalsokkelen og ned mot de dype omr\u00e5dene med relativt sett flat bunn. At dette omr\u00e5de har en interessant diversitet er noe av det vi ser fra resultatene v\u00e5re s\u00e5 langt. De dype omr\u00e5dene er ogs\u00e5 interessante, selv om diversiteten er lavere. B\u00e5de skr\u00e5ningen og dypomr\u00e5dene er lite unders\u00f8kt. Det er bare f\u00e5 tokt og ekspedisjoner som har gjort innsamlinger i de dype delene av Norskehavet. En av de ekspedisjonene som har gjort st\u00f8rst innsats og bragt frem noe av det mest interessante materiale er \u201cDen norske nordhavsekspedisjon 1876-1878<\/a>\u201d. Den hadde et omfattende stasjonsnett i hele Norskehavet.<\/p>\n

En annen st\u00f8rre innsamling ble gjennomf\u00f8rt i perioden 1980-1987. Det var Torleiv Brattegard fra Universitetet i Bergen og Jon-Arne Sneli fra dav\u00e6rende Universitetet i Trondheim (n\u00e5 NTNU) som sto for disse innsamlingene, etter et initiativ fra Brattegard. Stasjonsnettet var omfattende og alle deler av Norskehavet ble dekket, ogs\u00e5 de st\u00f8rre dypene. Det er f\u00f8rst i de senere \u00e5rene man har startet med \u00e5 opparbeide materialet fra disse toktene.<\/p>\n

I 2009 fikk vi mulighet til \u00e5 sette i gang et prosjekt der vi skulle se p\u00e5 diversiteten i utvalgte familier flerb\u00f8rstemark p\u00e5 dypt vann i Norskehavet. Dypt vann vil i dette tilfellet si fra omlag 600 m dyp til de st\u00f8rste dyp som er ned mot 4000 m. Prosjektet fikk st\u00f8tte fra Norsk dypvannsprogram, et program drevet av oljeindustrien. Gjennom Norsk vitenskapsakademi har midler til forskning blitt gjort tilgjengelig for oms\u00f8kte prosjekter. Det er gjennom dette vi har f\u00e5tt tilslag til \u00e5 studere diversiteten til flerb\u00f8rstemark i de dypere omr\u00e5dene av Norskehavet.<\/p>\n

Det er helt tydelig fra v\u00e5re unders\u00f8kelser at det er en omfattende diversitet av b\u00f8rstemark i omr\u00e5det. At dette arbeidet avdekker ny kunnskap viser v\u00e5re f\u00f8rste resultater. Takket v\u00e6re et rikt og omfattende materiale fra Brattegard og Sneli sine tokt har vi mulighet til \u00e5 studere diversiteten i omr\u00e5det som s\u00e5dan, men ogs\u00e5 kunne sammenligne sokkel med skr\u00e5ning og dyphav. Resultatene fra dette arbeidet begynner \u00e5 komme og vil bli omtalt etterhvert som resultatene blir publisert.<\/p>\n

 <\/p>\n

Referanser:<\/p>\n

Oug E., Gj\u00f8s\u00e6ter J., Anker-Nilssen T., Bakken T., Sneli J.-A. and Rueness J. (2010) Marine milj\u00f8. In K\u00e5l\u00e5s J.A., Henriksen S., Skjelseth S. and Viken \u00c5. (eds) Milj\u00f8forhold og p\u00e5virkninger for r\u00f8dlistearter. Trondheim: Artsdatabanken, pp 13-25.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Diversiteten av flerb\u00f8rstemark i Norskehavet er langt st\u00f8rre enn vi tidligere visste. P\u00e5g\u00e5ende prosjekter avdekker stadig ny kunnskap. Norskehavet er et avgrenset havomr\u00e5de med Nord-Atlanteren i s\u00f8r, Polhavet i nord og Barentshavet i \u00f8st. Avgrensingen i s\u00f8r er med undervannsryggen som g\u00e5r fra Shetland via F\u00e6r\u00f8yene og Island til s\u00f8rspissen av Gr\u00f8nland. Denne ryggen er […]<\/p>\n","protected":false},"author":56,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[13],"tags":[34],"class_list":["post-149","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-prosjekter","tag-norskehavet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/149","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/users\/56"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=149"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/149\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=149"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=149"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=149"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}