![\"\"](\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/polychaeta\/files\/2011\/12\/Eulalia_viridis_Pleijel-300x287.png\" "\\"Eulalia_viridis_Pleijel\\"")
<\/a>Vanlig prosedyre er \u00e5 oppbevare innsamlet materiale i vitenskapelige samlinger ved museene. Det ble ogs\u00e5 gjort helt fra de tidlige tider. Disse samlingene har v\u00e6rt flyttet, samleren har lever materiale til flere museer eller kanskje har det blitt borte f\u00f8r det kom til museene. I mange tilfeller har dette originale materialet av ulike \u00e5rsaker g\u00e5tt tapt. Spesielt gjelder dette det eldste. Originalmaterialet, typeindivider som de kalles, representerer prim\u00e6rdata for taksonomiske beskrivelser og dermed hvordan vi oppfatter artene i dag.<\/p>\n
Med et slikt utgangspunkt har Skagerrakprosjektet hatt som form\u00e5l \u00e5 opps\u00f8ke s\u00e5 mange av de originale innsamlingsomr\u00e5dene, typelokaliteter, som mulig. Gjennom innsamlinger p\u00e5 disse stedene kan vi lage nye beskrivelser av artene som er beskrevet fra disse lokalitetene. I sv\u00e6rt mange tilfeller har historien endret oppfatning av hvordan disse artene ser ut, uten at det har hatt sin opprinnelse i de originale beskrivelsene eller det originale materialet. Det har f\u00f8rt til at artene har f\u00e5tt en veldig vid geografisk utbredelse, ofte over hele verden, og hvordan vi forst\u00e5r og oppfatter artene i dag har ikke n\u00f8dvendigvis sammenheng med artenes naturlige biologiske og evolusjon\u00e6re eksistens.<\/p>\n
For \u00e5 sikre en god dokumentasjon blir individer fra disse lokalitetene strekkodet med bruk av DNA barcoding. Det gir sammen med nye morfologiske beskrivelser en presis definisjon av artene. Gjennom \u00e5ret er mye materiale samlet inn, mens identifisering og nye beskrivelser vil bli gjennomf\u00f8rt senere.<\/p>\n