I løpet av våren er det mange arter som lever i havet som reproduserer. Mange børstemark hører til disse artene. Da vil mange observere børstemark som svømmer i overflaten eller i de frie vannmasser. Dette er børstemark som har forlatt bunnen for å gyte. Denne adferden gjør at mange andre arter har glade dager. Måker og torskefisk er blant dem som kan meske seg med førsteklasses mat. Sportsfiskere finner ofte fisk med magen full av børstemark. De som er på jakt etter sjøørret bruker denne perioden aktivt til fiske og bruker gjerne imitasjoner av børstemark. Men hva er egentlig svermende børstemark, og hvorfor svermer de?

Svermende børstemark har alltid vært et mysterium, og det er det egentlig enda. Og da er det mekanismene som får de til å sverme som er mystiske. Hvorfor de svermer vet vi mye om. Hva er det som utløser svermingen? Det har vært og er det store spørsmålet. Sverming kan vi observere ved at mange individer svømmer i overflaten. Av og til ser vi få andre ganger massevis av individer.

Svermingen er knyttet til gyting da individene går opp i overflaten for å gyte egg og spermier ut i vannet. De aller fleste børstemarkene er særkjønnet, altså at de fleste arter har to kjønn. For at svermingen skal være vellykket må det naturlig nok være en koordinering som gjør at hanner og hunner forlater bunnen for å sverme samtidig. Det store spørsmålet er hva som setter i gang det hele. Den beste teorien er at det er vanntemperaturen som er den utløsende faktoren. Når temperaturen har steget til et visst nivå om våren setter svermingen i gang. En spennende teori om hva som synkroniserer massesvermingen er at den er knyttet til en månefase, men dette er ikke fastslått med sikkerhet. Sannsynligvis vil det være mulig å få statistisk belegg for dette hvis man kan dokumentere sverming på tilsvarende tidspunkt over mange år. Dette ble foreslått i et par studier fra Storbritannia på 1960-tallet.

Video av Karin Engelstad fra Askøy, Hordaland, 21. mars 2013.

Det er også dokumentert kjemiske strukturer på luktstoffer (feromoner) hos Platynereis dumerilii som individene bruker i forbindelse med sverming. Det er dokumentert at hunner og hanner har ulik kjemisk struktur på molekylene (de organiske molekylene har ulik kiralitet). Dette er da tolket slik at de ulike formene av feromonene blir brukt med tanke på synkronisering av svermingen for hunner og hanner. Synkronisering er viktig. Uten en skikkelig synkronisering vil ikke egg og spermier gytes ut i vannet samtidig. En vellykket befruktning og reproduksjonen vil sikre at det blir produsert rikelig med avkom.

Tidspunkt for sverming vil foregå konsentrert rundt et bestemt tidspunkt, og vil vare noen få dager, men det vil være sverming av mindre karakter over et lengre tidsrom. Det vil også være naturlig at svermingen ikke foregår på akkurat samme tidspunkt langs norskekysten hvis teorien om at det er vanntemperatur som starter det hele er riktig. Rapporter om sverming langs kysten kan indikere at dette stemmer. Vi ser at børstemarken starter tidlig på året i Sør-Norge, kanskje allerede fra februar, men i mars er det vanlig å observere sverming i Sør-Norge. Nordover langs kysten kan det komme rapporter senere, utover i april og kanskje mai. Det er ikke gjort noen systematiske studier på dette.

I våre farvann er det i stor grad tre arter i familien Nereididae som er vanlig å se sverme. Den største er Alitta virens, en art som vanligvis kan bli opptil 30 cm lang men som i Norge er observert enda større. Etter sverming kan vi finne disse døde eller døende i fjæra, som en stor grønn børstemark. Artsnavnet virens betyr grønn. Vanligvis kan vi finne denne arten hvis man graver i sandbunn i fjæra, men også på dypere vann. Den andre arten er Nereis pelagica som vanligvis er mellom 5 og 10 cm lang, den er gjerne brun eller rødbrun i fargen. Denne er vanlig blant alger og stein i fjæresonen, men også på dypere vann. Vi har også en tredje art som svermer, Platynereis dumerilii, som blir opptil 10 cm lang, den lever blant alger. Denne arten er ofte rødlig når den svermer.

Sverming er krevende energimessig for børstemarkene. Hos en del arter gyter de egg og spermier ut gjennom kroppsveggen. Derfor finner vi ofte døde individer i fjæra når det har foregått sverming. Både fisk og fugler mesker seg når det foregår sverming. De kan ta børstemark både i vannet under sverming, og plukke døde individer i fjæra. Vi vet at sjøørret spiser mye børstemark i perioden med sverming, og sportsfiskere bruker imitasjoner av børstemark i fiske etter sjøørret. Fiskere rapporterer om smekkfulle fiskemager hos en del torskefisk, og vi vet at en del måker tar børstemark. Det er rapportert om sverming ved oljeinstallasjoner i Nordsjøen der måker (ukjent art) har tatt svermende børstemark.

Det veldig lite som er skrevet om svermende børstemark i den vitenskapelige litteraturen fra våre farvann. Vi har derfor lite konkret informasjon å gå ut fra. Det er heller ikke mye konkret informasjon å finne i den populærvitenskapelige litteraturen. I andre deler av verden er det gjort noen studier, spesielt fra Stillehavet. Av vitenskapelig litteratur nyttig med tanke på de artene som svermer i våre farvann finner vi bare et par arbeider fra Storbritannia på 1960-tallet. I og med at det er gjennomført så få studier har vi heller ikke en fullstendig oversikt over hvilke arter som svermer. I norske farvann er det i all hovedsak tre arter i familien Nereididae som observeres som svermende. Det finnes nok andre arter som svermer også men det er disse nereididene vi vanligvis observerer.

Lenke til en artikkel i National Geographic om svermende børstemark i Stillehavet