{"id":954,"date":"2018-05-03T08:00:14","date_gmt":"2018-05-03T06:00:14","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/?p=954"},"modified":"2018-05-02T10:41:34","modified_gmt":"2018-05-02T08:41:34","slug":"store-data-store-utfordringer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/2018\/05\/03\/store-data-store-utfordringer\/","title":{"rendered":"Store data \u2013 store utfordringer"},"content":{"rendered":"

Folkeforskning kom i gang p\u00e5 2000-tallet og inneb\u00e6rer at hvem som helst kan samle og legge ut data som komme til \u00e5 brukes i forvaltning og forskning. Best kjent i Norge er artsobservasjoner<\/a> (forkortes artsobs<\/em>), stedet hvor du kan melde inn om at du har sett en art, om det s\u00e5 er en fugl eller en blomst.<\/p>\n

Mye data<\/h2>\n

Artsobs slo virkelig an og n\u00e5 finnes over 18 millioner observasjoner av norske arter tilgjengelig p\u00e5 nett. Disse lastes ned og brukes av forskere til mange form\u00e5l slik som overv\u00e5kning til utbredelsen av arter og artsmangfold. Men med mye data kommer mange utfordringer.<\/p>\n

\"Folkeforskning
Folkeforskning betyr at folk flest kan bidra til forskning gjennom \u00e5 samle inn data, for eksempel informasjon om hvilke fugler man har sett, og hvor og n\u00e5r man har sett de. Store datamengder samles inn p\u00e5 denne m\u00e5ten hver dag. Forskere ved NTNU har jobbet med \u00e5 forst\u00e5 hvordan slik data best kan benyttes, selv med de problemene som oppst\u00e5r som f\u00f8lge av manglende artskunnskap og h\u00f8y konsentrasjon av registreringer rundt de store byene. Foto: born1945 (orginalt bilde), Nina-marta (modifiseringer) [CC BY 2.0]<\/figcaption><\/figure>\n

Uviss kvalitet<\/h2>\n

Folkeforskning skjer hvor det finnes folk. Derfor er det for eksempel mye innsamlet data fra rundt de store byene. Forskere som \u00f8nsker \u00e5 benytte disse dataene er til en viss grad avhengig av at det finnes litt data fra alle steder. Det trengs med andre ord mer data fra villmarken. Ett annet problem oppst\u00e5r n\u00e5r alle uansett kompetanse gis muligheten til \u00e5 registrere natur – mange arter kan v\u00e6re vanskelige er skille fra hverandre og det er mye feilbestemmelser gjort gjennom \u00e5rene.<\/p>\n

\"Hagelupin
Hagelupin er den mest registrerte planten i Norge med rundt 30.000 observasjoner. Nesten alle sammen er kommet inn gjennom folkeforskningen. Det er tydelig at folk syntes det er viktig \u00e5 registrere \u2018problemarter\u2019 slik som denne hageflyktningen. Foto: Bente Haarstad, bentehaarstad.wordpress.com.<\/figcaption><\/figure>\n

H\u00f8y kvalitet ved universitetsmuseene<\/h2>\n

Derimot er det stor tillit til informasjon fra universitetsmuseer og lignende institusjoner som har profesjonelle biologer som samler inn fysiske pr\u00f8ver (kalles belegg <\/em>p\u00e5 fagspr\u00e5ket) av artene de kommer over. Disse artene kan man bestemme med en mye st\u00f8rre sikkerhet og de kan etterpr\u00f8ves av andre eksperter om n\u00f8dvendig. Eksempel p\u00e5 slike samlinger er herbariene hvor pressede planter oppbevares monterte p\u00e5 ark sammen med informasjon om hvor den ble funnet. Disse dataene er godt likt av forskere. Problemet er at det er begrensede mengder av det, og derfor \u00f8nsker man i prinsippet \u00e5 bruke folkeforskningsdataene ogs\u00e5.<\/p>\n

\"Fysiske
Fysiske belegg, slik som dette herbariearket, er veldig verdifullt for forskning, ikke minst fordi man kan v\u00e6re ganske sikker p\u00e5 at arten er bestemt riktig. Foto: Dean Wm. Taylor CC BY 2.0.<\/figcaption><\/figure>\n

Ny forskning belyser problemet<\/strong><\/p>\n

Forskere ved NTNU Vitenskapsmuseet har nylig utgitt en artikkel<\/a> hvor de beskriver ulikhetene mellom data fra belegg og data fra folkeforskningen. Ulikhetene er store, som allerede belyst, men forskerne mener det er gode muligheter for \u00e5 bruke begge typer data, bare man tar noen forh\u00e5ndsregler.<\/p>\n

Bli med ut og forsk!<\/strong><\/p>\n

Folkeforskning er kommet for \u00e5 bli, og det vitenskapelige samfunnet er evig takknemlige for innsatsen som gj\u00f8res av folk rundt om i det vide land. Ved \u00e5 samle artsdata og dele med verden gjennom artsobs s\u00e5 er du med p\u00e5 forskning og p\u00e5 \u00e5 danne forvaltningsgrunnlaget for norsk natur. \u00d8nsker du \u00e5 gj\u00f8re nytten av dine artsobservasjoner enda st\u00f8rre s\u00e5 kan vi gi de f\u00f8lgene tre tips:<\/p>\n

    \n
  1. Samle mer data fra utenfor allfarvei<\/li>\n
  2. Ta gode bilder og last de opp sammen med registreringene p\u00e5 artsobs<\/li>\n
  3. Ta belegg der det lar seg gj\u00f8re (planter, sopp og liknende) og send inn til universitetsmuseene<\/li>\n<\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Folkeforskning kom i gang p\u00e5 2000-tallet og inneb\u00e6rer at hvem som helst kan samle og legge ut data som komme til \u00e5 brukes i forvaltning og forskning. Best kjent i Norge er artsobservasjoner (forkortes artsobs), stedet hvor du kan melde inn om at du har sett en art, om det s\u00e5 er en fugl eller […]<\/p>\n","protected":false},"author":100,"featured_media":955,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[77],"tags":[],"class_list":["post-954","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-forskning-og-oppdagelser","byline-anders-l-kolstad","byline-james-d-m-speed"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/954","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/users\/100"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=954"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/954\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":964,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/954\/revisions\/964"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media\/955"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=954"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=954"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=954"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}