{"id":913,"date":"2018-04-16T15:00:34","date_gmt":"2018-04-16T13:00:34","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/?p=913"},"modified":"2018-05-03T15:05:59","modified_gmt":"2018-05-03T13:05:59","slug":"svartelista","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/2018\/04\/16\/svartelista\/","title":{"rendered":"Svartelista"},"content":{"rendered":"

Du har kanskje f\u00e5tt med deg at fremmedarter har v\u00e6rt en del i media de siste \u00e5rene. Overskrifter som \u201dFremmede arter flyter til Norge med plast<\/a>\u201d, «Aggressiv blindpassasjer truer norsk natur<\/a>\u201d,\u00a0 og \u201dU\u00f8nskede arter som krysser grensene truer norske planter<\/a>\u201d har dekorert aviser bare i fjor. Men, hva er egentlig fremmedarter, og hva er det som gj\u00f8r dem s\u00e5 u\u00f8nsket?<\/p>\n

Fremmedarter<\/em><\/a>\u00a0er arter som har blitt spredt til omr\u00e5der hvor de opprinnelig ikke h\u00f8rer hjemme, og som oftest et resultat av menneskelig aktivitet. Ikke alle arter utgj\u00f8r en trussel i det nye omr\u00e5det de introduseres til; mange er ikke engang i stand til \u00e5 formere seg. Derimot, n\u00e5r fremmedarter klarer \u00e5 invadere og etablere seg i nye omr\u00e5der, samt presse ut de stedegne artene, utgj\u00f8r de en trussel mot naturmangfoldet. Slike arter kaller vi invaderende arter<\/em>, eller invasive arter<\/em>. Russerkrabbe (Paralithodes camtschaticus<\/em>), sebramusling (Dreissena polymorpha<\/em>), karpe (Cyprinus carpio<\/em>), svartrotte (Rattus rattus<\/em>), villsvin (Sus scrofa<\/em>), \u00f8rret (Salmo trutta<\/em>), kanin (Oryctolagus cuniculus<\/em>) og brunskogsnegl (Arion vulgaris<\/em>) er alle velkjente eksempler p\u00e5 invaderende arter.<\/p>\n

\"Brunskogsnegl
Brunskogsnegl (Arion vulgaris), tidligere iberiaskogsnegl, er en invaderende fremmedart som utgj\u00f8r en sv\u00e6rt h\u00f8y \u00f8kologisk risiko for norsk naturmangfold. Foto: Donald Hobern, CC BY 2.0 [wikimedia commons]<\/figcaption><\/figure>Fremmedarter kan vurderes til ulike risikokategorier basert p\u00e5 deres levedyktighet i norsk natur, hvilken p\u00e5virkning de har p\u00e5 stedegen arter og naturtyper, og p\u00e5 grunnlag av hvor fort de klarer \u00e5 spre seg. De fremmedartene som har h\u00f8yest risiko for \u00e5 skade naturmangfoldet i Norge klassifiseres i det vi kaller svartelista<\/em><\/a>. Lista best\u00e5r av fremmedarter med enten (1) sv\u00e6rt negativ effekt p\u00e5 norsk \u00f8kosystemer, (2) h\u00f8yt spredningspotensial og en viss \u00f8kologisk effekt, eller (3) stor \u00f8kologisk effekt, men begrenset spredningspotensial. At en art er p\u00e5 svartelista betyr ikke n\u00f8dvendigvis at den er u\u00f8nsket eller ulovlige. Det finnes nemlig en egen liste over ulovlige arter<\/u><\/a>, vedtatt av myndighetene, som det er forbudt \u00e5 importere, omsette og sette ut. Svartelista er, p\u00e5 den annen side, ment som et verdin\u00f8ytralt kunnskapsgrunnlag for myndighetsbeslutninger vedr\u00f8rende forvaltning, bruk og regelverk.<\/p>\n

I \u00e5r vil en ny svarteliste bli utgitt. I den anledning vil vi over de neste m\u00e5nedene publisere innlegg om svartelistas verstinger. Hvem er de? Hvordan kom de hit? Og hva kan vi gj\u00f8re for \u00e5 stoppe dem?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Du har kanskje f\u00e5tt med deg at fremmedarter har v\u00e6rt en del i media de siste \u00e5rene. Overskrifter som \u201dFremmede arter flyter til Norge med plast\u201d, «Aggressiv blindpassasjer truer norsk natur\u201d,\u00a0 og \u201dU\u00f8nskede arter som krysser grensene truer norske planter\u201d har dekorert aviser bare i fjor. Men, hva er egentlig fremmedarter, og hva er det […]<\/p>\n","protected":false},"author":100,"featured_media":914,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[80,81],"tags":[],"class_list":["post-913","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kunnskap-og-ferdigheter","category-meninger-og-intervjuer","byline-malene-nygard"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/913","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/users\/100"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=913"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/913\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":970,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/913\/revisions\/970"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media\/914"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=913"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=913"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=913"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}