{"id":899,"date":"2018-04-12T13:00:16","date_gmt":"2018-04-12T11:00:16","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/?p=899"},"modified":"2018-05-03T15:32:11","modified_gmt":"2018-05-03T13:32:11","slug":"er-du-en-hageforbryter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/2018\/04\/12\/er-du-en-hageforbryter\/","title":{"rendered":"Er du en hageforbryter?"},"content":{"rendered":"
\n

Roser er r\u00f8d*, <\/em><\/p>\n

Fioler er bl\u00e5*.<\/em><\/p>\n

Hagen er full av fremmedarter,<\/em><\/p>\n

s\u00e5 du m\u00e5 passe p\u00e5!<\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n

* ta forbehold om at fargen kan variere<\/p>\n

Etter den kleine lyriske introduksjonen er det nok ingen overraskelse at temaet for denne gang er prydbuskene som dekorerer hagen din. Hageplanter har en lang tradisjon i Norge; fra medisin- og matplanter i hagene til de katolske klostrene som eksisterte p\u00e5 middelalderen til dagens eksotiske prydplanter. Hageplantenes historie representerer en tidsepoke p\u00e5 flere \u00e5rhundre med ukritisk import og flytting av planter, og har satt sine spor i norsk natur.<\/p>\n

20\u00a0000 tonn stauder<\/h2>\n

Av alle planteartene som idag eksisterer i Norge er over halvparten av dem fraktet hit av mennesker. \u00c5rlig importeres det 20 000 tonn stauder, busker og tr\u00e6r til Norge. Det er ikke gitt at alle introduserte hageplanter utgj\u00f8r en trussel mot den norske naturen og de stedegne artene, men vi har sett eksempler p\u00e5 arter som har utvikle seg til \u00e5 bli problemarter (svartelistede fremmedarter; som hagelupin) og flere arter kan potensielt bli det.<\/p>\n

\"Hageplanter
Hageplanter kan hoppe over gjerdet og spre seg ut i naturen. Noen arter presser ut stedegne arter og truer norsk natur, for eksempel den ulovlige invaderende arter hagelupin (Lupinus polyphyllus). Foto: KENPEI, CC BY-SA 3.0<\/figcaption><\/figure>\n

Mangfoldet i fare<\/h2>\n

Problemarter truer det biologiske mangfoldet ved \u00e5 spre seg til nye omr\u00e5der og endre naturtypens struktur og artssammensetningen. I tilfeller hvor prosessen p\u00e5g\u00e5r uforstyrret, er det ogs\u00e5 blitt observert at disse artene helt og holdet kan presse ut alle de stedegne artene og etablerer monokulturer. Slike drastiske endringer p\u00e5virker ikke bare plantelivet, men ogs\u00e5 insekter, dyr og fugler. Av alle de fremmede planteartene som sprer seg i norsk natur har hele 40 % av dem opprinnelig r\u00f8mt fra hager.<\/p>\n

 <\/p>\n

– Sjekkliste for hageeiere –<\/strong><\/p>\n