{"id":834,"date":"2018-02-26T08:00:01","date_gmt":"2018-02-26T07:00:01","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/?p=834"},"modified":"2018-03-20T14:09:18","modified_gmt":"2018-03-20T13:09:18","slug":"harerug-og-vivipari","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/2018\/02\/26\/harerug-og-vivipari\/","title":{"rendered":"Harerug og vivipari"},"content":{"rendered":"

Harerug (Bistorta vivipara<\/em>) er en kjent plante for mange. Den finnes over hele landet og du kan komme over den nesten overalt, langs skogstier eller i blomsterenga. Den er karakteristisk og ligner ikke mange andre planter. P\u00e5 sommeren blomster den rikt langs et smalt aks. Det er allikevel usikkert hvor mye planten har igjen for denne ekstravagante oppvisningen \u2013 den setter nemlig sjelden fr\u00f8. Derimot sprer den seg villig gjennom s\u00e5kalte yngleknopper som er en klone av planten den kommer fra. Disse beholdes p\u00e5 planten til langt utover h\u00f8sten, som om mammaen ikke vil gi slipp p\u00e5 klonebarna sine. Av og til g\u00e5r det s\u00e5 langt at de sm\u00e5 klonebarna begynner \u00e5 vokse mens de fortsatt sitter fast til mammaplanten. Grunnen til alt dette er at harerugen sikrer seg at avkommet (yngleknoppene) er forberedt p\u00e5 verden ved at de f\u00e5r fortsette \u00e5 benytte seg av morplantens rotsystem under de f\u00f8rste farefulle dagerne av livet. Baksiden av denne strategien er at harerugen blir veldig attraktiv for beitedyr som ogs\u00e5 er interessert i denne opplagsn\u00e6ringen. B\u00e5de yngleknoppene og de underjordiske rotknollene er favoritter hos mange dyr slik som gjess og rype. Andre eksempler p\u00e5 vivipari i norsk flora finnes i gressfamilien, med fjellrapp, geitsvingel, og fjellbunke. Man kan se et m\u00f8nster i at denne strategien for spredning er mer utbredt i marginale milj\u00f8, slik som langt mot nord og h\u00f8yt i fjellet, men ogs\u00e5 for eksempel i mangrover og andre brakkvannssystemer. Dette henger nok sammen med at overlevelsesevnen og spireprosenten er s\u00e5pass lav i disse milj\u00f8ene.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"Harerug
Harerug blomstrer rikt om sommeren, men setter sjelden frukt. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet. CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n
\"Mot
Mot h\u00f8sten dannes det yngleknopper. Disse ser ut som fr\u00f8, men er i realiteten kloner av morplanten.\u00a0Foto: Anders L. Kolstad NTNU\u00a0Vitenskapsmuseet. CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

Hva er vivipari?<\/strong><\/p>\n

Egentlig betyr det \u00e5 f\u00f8de levende unger, slik som for eksempel ogs\u00e5 mennesker gj\u00f8r. Fugler legger egg (tilsvarende til fr\u00f8), men de kvalifiserer her ikke som \u2018levende\u2019. I tilfellet med harerug (som heter vivipara<\/em> p\u00e5 latin forresten) siktes det til yngleknoppene som spirer mens de fortsatt sitter fast p\u00e5 morplanten slik at n\u00e5r de etter hvert detter av s\u00e5 er de allerede \u2018levende\u2019. De fleste tilfeller av vivipari i planteriket henspiller p\u00e5 yngleknopper, selv om den egentlige betydningen av ordet tilsier at det m\u00e5 v\u00e6re snakk om et nytt individ, alts\u00e5 et fr\u00f8.<\/p>\n

 <\/p>\n

Les mer om vivipari\u00a0her<\/a>.<\/p>\n

Dette innlegget er en del av en lengre serie med korte plantehistorier<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Harerug (Bistorta vivipara) er en kjent plante for mange. Den finnes over hele landet og du kan komme over den nesten overalt, langs skogstier eller i blomsterenga. Den er karakteristisk og ligner ikke mange andre planter. P\u00e5 sommeren blomster den rikt langs et smalt aks. Det er allikevel usikkert hvor mye planten har igjen for […]<\/p>\n","protected":false},"author":100,"featured_media":707,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[80],"tags":[73],"class_list":["post-834","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kunnskap-og-ferdigheter","tag-planteokologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/834","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/users\/100"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=834"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/834\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":835,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/834\/revisions\/835"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media\/707"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=834"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=834"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=834"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}