{"id":780,"date":"2018-02-26T22:19:19","date_gmt":"2018-02-26T21:19:19","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/?p=780"},"modified":"2018-02-26T22:19:19","modified_gmt":"2018-02-26T21:19:19","slug":"johan-ernst-gunnerus-markering-av-300-arsdagen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/2018\/02\/26\/johan-ernst-gunnerus-markering-av-300-arsdagen\/","title":{"rendered":"Johan Ernst Gunnerus \u2013 markering av 300-\u00e5rsdagen"},"content":{"rendered":"

I dag markerer vi Biskop Johan Ernst Gunnerus<\/a> som vi kan si er grunnleggeren til NTNU Vitenskapsmuseet. P\u00e5 300-\u00e5rsdagen for Gunnerus’ f\u00f8dsel og 250 \u00e5r siden han gjorde omfattende oppdagelser av biologisk mangfold, anerkjenner vi det arbeidet han gjorde og konstaterer at vi f\u00f8lger opp i de samme linjer i dag.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Biskop Johan Ernst Gunnerus (1718-1773). Foto: NTNU Universitetsbiblioteket.<\/figcaption><\/figure>\n

Gunnerus var naturhistoriker, han ville beskrive historien til naturen gjennom \u00e5 samle inn og systematisere kunnskap om planter og dyr. Det var en viktig aktivitet. Det Gunnerus samlet inn var starten p\u00e5 det som er de vitenskapelige samlingene ved NTNU Vitenskapsmuseet. Vi vet ikke hvor mye av det han samlet inn som er bevart i dag, men en god del finnes fortsatt som objekter i v\u00e5re samlinger.<\/p>\n

P\u00e5 Gunnerus sin tid var en viktig motivasjon for \u00e5 beskrive kunnskap om det biologiske fundert i hva slags verdi og \u00f8konomi ulike arter og produkter fra naturen kunne ha. Hans beskrivelser om v\u00e5r st\u00f8rste hai brugden og hvilke produkter den ga er et eksempel. Fiske etter brugde var viktig for norsk fiskeri\u00f8konomi i enda 200 \u00e5r. Gunnerus beskrev det lille krepsdyret rau\u00e5te (Calanus finmarchicus<\/em>) som ny for vitenskapen. Et betydelig mesterstykke i seg selv \u00e5 finne et 3 mm stort plankton i havet og lage flotte illustrasjoner med den tidens mikroskop. I dag er fiske etter og kommersialisering av rau\u00e5te som f\u00f4rorganisme i havbruk i startgropa.<\/p>\n

Men Gunnerus var ogs\u00e5 \u00e5penbart genuint nysgjerrig p\u00e5 naturen. Det \u00e5 oppdage arter og se sammenhengen mellom arter preger mye av den han skrev og, inkludert de artene han beskrev som nye for vitenskapen. Hans jevnlige korrespondanse med den svenske botanikeren Carl von Linn\u00e9 avsl\u00f8rer en genuin nysgjerrighet, et engasjement og stor entusiasme.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Gunnerus beskrev krepsdyret rau\u00e5te som ny for vitenskapen. Detalj fra hans publikasjon i DKNVS Skrifter 1770. Foto: NTNU Universitetsbiblioteket.<\/figcaption><\/figure>\n

Det naturhistoriske grunnlagsarbeidet Gunnerus gjorde i nasjonal og internasjonal m\u00e5lestokk kan vi f\u00f8re videre i dag. Hans store verk Flora novegica er n\u00e5 oversatt fra latin, digitalisert og gjort tilgjengelig. Plantesamlingen hans var stor og omfattende. Med dagens teknologi kan vi bruke dette materialet i dag, ta ut pr\u00f8ver for \u00e5 analysere DNA, og se p\u00e5 endringer i naturen og studere sammenhenger i et evolusjon\u00e6rt perspektiv. Evolusjon var fremmed for Gunnerus, naturlig nok, men det er fasinerende \u00e5 lese korrespondansen mellom Gunnerus og Linn\u00e9 hvordan de diskuterer variasjon og forskjeller mellom arter. Selv om Gunnerus som biskop nok var fast i troen p\u00e5 at arter var skapt uforanderlige i Guds bilde.<\/p>\n

Gunnerus la en stor og viktig arbeid til grunn som vi kan bruke i dag. Hans samlinger lever videre som en del av de vitenskapelige samlingene ved NTNU Vitenskapsmuseet, og han la et viktig grunnlag for kunnskap om natur og biologisk mangfold med ringvirkninger langt utover Trondheim. I dag kan vi ta med oss dette videre n\u00e5r oppdagelse og innhenting av kunnskap fortsetter med utgangspunkt i de samme samlingene.<\/p>\n

Gunnerus sin naturhistoriske aktivitet lever videre i en moderne utgave, gratulerer med dagen!<\/p>\n

Hilsningstale p\u00e5\u00a0jubileumsmarkering 26. februar 2018<\/em>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I dag markerer vi Biskop Johan Ernst Gunnerus som vi kan si er grunnleggeren til NTNU Vitenskapsmuseet. P\u00e5 300-\u00e5rsdagen for Gunnerus’ f\u00f8dsel og 250 \u00e5r siden han gjorde omfattende oppdagelser av biologisk mangfold, anerkjenner vi det arbeidet han gjorde og konstaterer at vi f\u00f8lger opp i de samme linjer i dag.<\/p>\n","protected":false},"author":56,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[81],"tags":[87],"class_list":["post-780","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-meninger-og-intervjuer","tag-samlinger"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/780","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/users\/56"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=780"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/780\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1208,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/780\/revisions\/1208"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=780"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=780"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=780"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}