{"id":717,"date":"2018-02-13T11:24:17","date_gmt":"2018-02-13T10:24:17","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/?p=717"},"modified":"2018-02-16T11:48:52","modified_gmt":"2018-02-16T10:48:52","slug":"rodsildre-er-ikke-bare-rodsildre","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/2018\/02\/13\/rodsildre-er-ikke-bare-rodsildre\/","title":{"rendered":"R\u00f8dsildre er ikke bare r\u00f8dsildre"},"content":{"rendered":"<p>R\u00f8dsildre er en skikkelig t\u00f8ffing. H\u00f8y til fjells og lagt mot nord, der finner den seg til rette. Blomstringen skjer tidlig p\u00e5 v\u00e5ren og r\u00f8dsildre er derfor et kj\u00e6rt syn for de som venter p\u00e5 blomstersesongen. G\u00e5r man lenge nok ute i fjellet og ser etter de rosa blomstene s\u00e5 begynner man kanskje \u00e5 legge merke til at r\u00f8dsildre ser ganske annerledes ut fra sted til sted. P\u00e5 de vindbl\u00e5ste, t\u00f8rre og utsatte stedene vokser den som tette tuer, nesten som en fjellsmelle. Mens like ved, nede i en dump der det er mer beskyttet og mer vann tilgjengelig, der strekker den seg i lage strenger, kryper hit og dit p\u00e5 jakt etter feste. Vi tenker om slike arter at de har h\u00f8y <strong>plastisitet<\/strong>, at de kan tilpasse vekstformen etter forholdene. En annen m\u00e5te \u00e5 se det p\u00e5 er at arten har en h\u00f8y <strong>\u00f8kologisk amplitude,<\/strong> dvs. den kan vokse under mange ulike forhold. N\u00e5 har forskere funnet ut at det er ikke bare snakk om en respons til milj\u00f8et, men at det er en genetisk komponent.<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-large wp-image-718 aligncenter\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2018\/02\/Saxifraga-oppositifolia-r\u00f8dsildre-longyearbyen-juni-2017-2-1024x680.jpg\" alt=\"\u00d8verst: R\u00f8dsildre (Saxifraga oppositifolia) kan vokse som tette tuer og blomster gjerne veldig rikt tidlig om v\u00e5ren. Denne formen av arten er alltid diploid, dvs. med to sett kromosomer. Nedersts: Den krypende formen av r\u00f8dsildre vokser p\u00e5 litt mer beskyttede steder ned mot sn\u00f8leiene og karakteriseres ved rasker vekst, mer vegetativ spredning og mindre blomstring. Denne formed av arten kan v\u00e6re enten diploid eller tetraploid (med fire sett kromosomer). Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.\" width=\"640\" height=\"425\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2018\/02\/Saxifraga-oppositifolia-r\u00f8dsildre-longyearbyen-juni-2017-2-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2018\/02\/Saxifraga-oppositifolia-r\u00f8dsildre-longyearbyen-juni-2017-2-300x199.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2018\/02\/Saxifraga-oppositifolia-r\u00f8dsildre-longyearbyen-juni-2017-2-768x510.jpg 768w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2018\/02\/Saxifraga-oppositifolia-r\u00f8dsildre-longyearbyen-juni-2017-2-903x600.jpg 903w\" sizes=\"auto, (max-width: 640px) 100vw, 640px\" \/><\/p>\n<figure id=\"attachment_719\" aria-describedby=\"caption-attachment-719\" style=\"width: 640px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-large wp-image-719\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2018\/02\/Saxifraga-oppositifolia-r\u00f8dsildre-krypende-form-longyearbyen-juni-2017_liten-1024x680.jpg\" alt=\"\u00d8verst: R\u00f8dsildre (Saxifraga oppositifolia) kan vokse som tette tuer og blomster gjerne veldig rikt tidlig om v\u00e5ren. Denne formen av arten er alltid diploid, dvs. med to sett kromosomer. Nedersts: Den krypende formen av r\u00f8dsildre vokser p\u00e5 litt mer beskyttede steder ned mot sn\u00f8leiene og karakteriseres ved rasker vekst, mer vegetativ spredning og mindre blomstring. Denne formed av arten kan v\u00e6re enten diploid eller tetraploid (med fire sett kromosomer). Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.\" width=\"640\" height=\"425\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2018\/02\/Saxifraga-oppositifolia-r\u00f8dsildre-krypende-form-longyearbyen-juni-2017_liten-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2018\/02\/Saxifraga-oppositifolia-r\u00f8dsildre-krypende-form-longyearbyen-juni-2017_liten-300x199.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2018\/02\/Saxifraga-oppositifolia-r\u00f8dsildre-krypende-form-longyearbyen-juni-2017_liten-768x510.jpg 768w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2018\/02\/Saxifraga-oppositifolia-r\u00f8dsildre-krypende-form-longyearbyen-juni-2017_liten-903x600.jpg 903w\" sizes=\"auto, (max-width: 640px) 100vw, 640px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-719\" class=\"wp-caption-text\">\u00d8verst: R\u00f8dsildre (Saxifraga oppositifolia) kan vokse som tette tuer og blomster gjerne veldig rikt tidlig om v\u00e5ren. Denne formen av arten er alltid diploid, dvs. med to sett kromosomer. Nedersts: Den krypende formen av r\u00f8dsildre vokser p\u00e5 litt mer beskyttede steder ned mot sn\u00f8leiene og karakteriseres ved rasker vekst, mer vegetativ spredning og mindre blomstring. Denne formed av arten kan v\u00e6re enten diploid eller tetraploid (med fire sett kromosomer). Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n<p>Mennesker har to sett kromosomer: ett fra mor og ett fra far. Andre dyr har (som regel) ogs\u00e5 det. Vi sier vi er <strong>diploide<\/strong> (<em>di<\/em> betyr to). Planter derimot gj\u00f8r ting mer komplisert. De kan ha flere sett med kromosomer, for eksempel som f\u00f8lge feil under en celledeling en gang i artsutviklingen. Slike arter er <strong>polyploide<\/strong> (<em>poly<\/em> betyr mange). Individer kan som regel kun krysse seg med (reprodusere seg med) individer med samme kromosomtall. R\u00f8dsildre finnes som b\u00e5de diploide (vanligst), <strong>triploide<\/strong> (uvanlig) og <strong>tetraploid<\/strong> (ganske vanlig; fire kromosompar).<\/p>\n<p>Ved \u00e5 sammenligne voksested, vekstform og kromosomtall hos 192 individer av r\u00f8dsildre p\u00e5 Svalbard kunne forskere konkludere med at tetraploide individer aldri dannet tuer, men kun holdt seg til den krypende vekstformen og vokste helst i sn\u00f8leier og andre beskyttede og fuktige steder. De krevde ogs\u00e5 h\u00f8y pH i jorda og ble ikke funnet der jordsmonnet var for surt. De diploide individene derimot, de var virkelig fleksible, med h\u00f8y \u00f8kologisk amplitude b\u00e5de n\u00e5r det gjelder pH, vekstform og voksested for\u00f8vrig. Fra tidligere vet vi ogs\u00e5 at de diploide individene danner flere blomster og produserer flere fr\u00f8. De tetraploide individene derimot vokser raskere og sprer seg heller gjennom fragmentering.<\/p>\n<p>R\u00f8dsildre er et flott eksempel p\u00e5 skjult diversitet i naturen. Blomstene og bladene ser helt like ut mellom de to typene, men allikevel er de \u00f8kologisk vidt forskjellige. Med tiden kan dette f\u00f8re til at det utvikles to distinkte arter. R\u00f8dsildre viser oss hvordan \u00f8kologi (voksested, reproduksjon) og evolusjon (genetisk endring) henger sammen.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Dette innlegget er del av en<a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/tag\/planteokologi\/\"> serie med korte plantehistorier.<\/a><\/p>\n<p>Kilde:<\/p>\n<p>Eidesen, P. B., E. M\u00fcller, C. Lettner, I. G. Alsos, M. Bender, M. Kristiansen, B. Peeters, F. Postma, and K. F. Verweij. 2013. Tetraploids do not form cushions: association of ploidy level, growth form and ecology in the High Arctic Saxifraga oppositifolia L. s. lat. (Saxifragaceae) in Svalbard. Polar Research <strong>32<\/strong>:20071.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>R\u00f8dsildre er en skikkelig t\u00f8ffing. H\u00f8y til fjells og lagt mot nord, der finner den seg til rette. Blomstringen skjer tidlig p\u00e5 v\u00e5ren og r\u00f8dsildre er derfor et kj\u00e6rt syn for de som venter p\u00e5 blomstersesongen. G\u00e5r man lenge nok ute i fjellet og ser etter de rosa blomstene s\u00e5 begynner man kanskje \u00e5 legge [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":100,"featured_media":718,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[80],"tags":[73],"class_list":["post-717","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kunnskap-og-ferdigheter","tag-planteokologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/717","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/users\/100"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=717"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/717\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":737,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/717\/revisions\/737"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media\/718"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=717"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=717"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=717"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}