{"id":712,"date":"2018-03-12T08:00:21","date_gmt":"2018-03-12T07:00:21","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/?p=712"},"modified":"2018-03-09T09:23:13","modified_gmt":"2018-03-09T08:23:13","slug":"kjonnsidentitet-i-planteriket","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/2018\/03\/12\/kjonnsidentitet-i-planteriket\/","title":{"rendered":"Kj\u00f8nnsidentitet i planteriket"},"content":{"rendered":"

Polarvier (Salix polaris<\/em>) er som alle andre vierarter s\u00e6rbu, dvs. hunblomster (\u00f8verste bilde) og hannblomster (nederst) finnes p\u00e5 ulike planteindivider. \u00d8verst ser vi en plante med tydelige r\u00f8de grifler og arr. Dette er den hunnlige blomsten, hvor pollen forh\u00e5pentligvis vil ankomme fra hannplanter rundt og befrukte egget nede i blomsten som da kan bli til et fr\u00f8. Nederst ser vi en blomst fullt av lilla pollenb\u00e6rere med pollenknapper som er dekket av gult pollen.<\/p>\n

\"Hunnplante
Hunnplante av polarvier med r\u00f8de grifler og arr. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n
\"Hannplante
Hannplante av samme art, med r\u00f8de pollenb\u00e6rere og gule pollenknapper. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

\u00c5 v\u00e6re s\u00e6rbu er en uvanlig strategi blant planter (omkring 6% av artene globalt). De fleste planter er sambu, dvs. med b\u00e5de hannlige og hunnlige blomster p\u00e5 hver enkelt plante. Fordelen med \u00e5 v\u00e6re sambu er at man kan pollinere seg selv om det skulle v\u00e6re n\u00f8dvendig. P\u00e5 den andre siden kan for mye selv-pollinering v\u00e6re ett problem siden det hindrer utveksling av gener, noen som kan f\u00f8re med seg en rekke negative konsekvenser.<\/p>\n

\"Multe
Multe er en s\u00e6rbu plante i rosefamilien. Siden kun hunnplantene produserer frukt er det er fint triks \u00e5 kunne se om en plante er hunnlig er hannlig slik at man kan bestemme muligheten for b\u00e6r. Denne blomsten har tydelige gule pollenknapper \u2013 det er en hann. Foto: Jason Hollinger CC BY 2.0.<\/figcaption><\/figure>\n

I Norge er det flere s\u00e6rbu-arter som er veldig vanlige, slik som selje, osp, multe, kattefot og r\u00f8d jonsokblom. Har du for eksempel ergret deg over at myra med so store mengder blomster midtsommers ikke produserte en eneste b\u00e6r n\u00e5r du kom tilbake om h\u00f8sten? Siden multe vokser klonalt er det ikke uvanlig at ett enkelt individ kan dekke st\u00f8rre omr\u00e5der slik at alle plantene du ser faktisk er samme individ og at r\u00f8ttene deres henger sammen under bakken. Hvis dette individet er et hannindivid, ja da skj\u00f8nner man at det blir lite b\u00e6r.<\/p>\n

 <\/p>\n

Dette innlegget er del av en serie med korte plantehistorier.<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Litteratur:<\/p>\n

Korpelainen, H., K. Antonius-Klemola, and G. Werlemark. «Clonal structure of Rubus chamaemorus populations: comparison of different molecular methods.»\u00a0Plant Ecology<\/em>\u00a0143.1 (1999): 123-128.<\/p>\n

Renner, Susanne S., and Robert E. Ricklefs. «Dioecy and its correlates in the flowering plants.»\u00a0American journal of botany<\/em>(1995): 596-606.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Polarvier (Salix polaris) er som alle andre vierarter s\u00e6rbu, dvs. hunblomster (\u00f8verste bilde) og hannblomster (nederst) finnes p\u00e5 ulike planteindivider. \u00d8verst ser vi en plante med tydelige r\u00f8de grifler og arr. Dette er den hunnlige blomsten, hvor pollen forh\u00e5pentligvis vil ankomme fra hannplanter rundt og befrukte egget nede i blomsten som da kan bli til […]<\/p>\n","protected":false},"author":100,"featured_media":715,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[80],"tags":[73],"class_list":["post-712","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kunnskap-og-ferdigheter","tag-planteokologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/712","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/users\/100"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=712"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/712\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":797,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/712\/revisions\/797"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media\/715"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=712"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=712"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=712"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}