{"id":709,"date":"2018-04-16T08:00:37","date_gmt":"2018-04-16T06:00:37","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/?p=709"},"modified":"2018-04-16T10:00:12","modified_gmt":"2018-04-16T08:00:12","slug":"krekling-og-kjemisk-krigforing","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/2018\/04\/16\/krekling-og-kjemisk-krigforing\/","title":{"rendered":"Plantenes kamp"},"content":{"rendered":"

\u00abPlanter er vel noen av de fredeligste livsformene som finnes. Hva i all verden kan de krangle over?\u00bb Man tror kanskje at livet for planter er enkelt. Luft, vann og sollys er liksom alt som skal til. Men realiteten er ofte en ganske annen og noen av strategiene for overlevelse st\u00e5r ikke mye tilbake for mer aggressive livsformer som parasitter eller glupske rovdyr. Men siden alt skjer s\u00e5pass mye saktere i planteverden tenker vi kanskje ikke like ofte over det.<\/p>\n

\"Kreklingen
Kreklingen er ikke s\u00e5 fredelig som den ser ut. For \u00e5 hindre at andre planter skal komme for n\u00e6r, skiller den ut stoffer som virker hemmende p\u00e5 vekst og fr\u00f8spiring. Det er en av grunnene til at den kan dominere over store arealer. Foto: Jason Hollinger CC BY 2.0.<\/figcaption><\/figure>\n

Ressurskonflikt<\/h2>\n

Av lys, luft og vann er det bare luft som kommer gratis. Lys er ofte en begrensning for plantevekst, rett og slett fordi planter vokser over hverandre og skygger ut hverandre. De konkurrerer om plassen i sola rett og slett. Ogs\u00e5 under bakken krever plantene sitt, og rotsystemene til ulike individer er alle ute etter det samme vannet og de samme n\u00e6ringsstoffene. Derfor har planter utviklet flere strategier for \u00e5 fortrenge sine konkurrenter.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"
Krig i sakte film. Her ses en bladlav i aggressivt frammarsj og i ferd med \u00e5 overvokse en mose. Kampen om lyset er liv eller d\u00f8d for disse artene. Foto: Anders L. Kolstad, NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

Kreklingens eget \u2018ugressmiddel\u2019<\/h2>\n

Et fascinerende eksempel finner vi hos krekling (Empetrum nigrum<\/em>). Denne arten er vidt utbredt i verden og er ofte dominerende der den finnes. Den gj\u00f8r det godt rett og slett. Forskere har funnet ut at en av grunnene til dens suksess kommer av dens evne til \u00e5 fortrenge andre arter. Dette gj\u00f8r den ved \u00e5 skille ut et stoff <\/a>som s\u00e5 blir liggende i jorda. Dette stoffet hindrer b\u00e5de spiring og vekst hos en rekke arter. Det fungerer som et plantevernmiddel. I kreklingens \u00f8yne er det vel et ugressmiddel.<\/p>\n

Ulik toleranse<\/h2>\n

Naboene til kreklingen, eller de som ofte vokser sammen med den, har alle ulik toleranse for dette stoffet. For eksempel ser det ut som at r\u00f8sslyng og bj\u00f8rk er sv\u00e6rt f\u00f8lsomme, mens furu og gullris t\u00e5ler betraktelig mer. Dette kan komme av at artene har ulik predisposisjon til stoffet, eller har hatt ulikt press p\u00e5 seg for overkomme f\u00f8lsomheten for kreklingens krigstaktikker.<\/p>\n

Kanskje etter \u00e5 ha lest dette s\u00e5 vil du ikke lengre tenke p\u00e5 planter om enkle uskyldige ting.<\/p>\n

 <\/p>\n

Dette innlegget er del av en serie <\/a>med korte plantehistorier.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00abPlanter er vel noen av de fredeligste livsformene som finnes. Hva i all verden kan de krangle over?\u00bb Man tror kanskje at livet for planter er enkelt. Luft, vann og sollys er liksom alt som skal til. Men realiteten er ofte en ganske annen og noen av strategiene for overlevelse st\u00e5r ikke mye tilbake for […]<\/p>\n","protected":false},"author":100,"featured_media":710,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[80],"tags":[73],"class_list":["post-709","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kunnskap-og-ferdigheter","tag-planteokologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/709","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/users\/100"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=709"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/709\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":909,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/709\/revisions\/909"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media\/710"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=709"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=709"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=709"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}