{"id":700,"date":"2018-02-13T11:26:31","date_gmt":"2018-02-13T10:26:31","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/?p=700"},"modified":"2018-09-11T11:52:29","modified_gmt":"2018-09-11T09:52:29","slug":"reinrose-og-kalk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/2018\/02\/13\/reinrose-og-kalk\/","title":{"rendered":"Reinrose og kalk"},"content":{"rendered":"

P\u00e5 fjellet vokser en plante oppkalt etter eik, p\u00e5 grunn av likheten i bladene. Disse bladene er allikevel noe mindre, \u00e9n cm kanskje, passende for et liv i vind og kulde. Dryas octopetala<\/em> heter den, og som artsepitetet tilsier har den \u00e5tte (octo) kronblad (petala). Det er mange planter der den vokser, men det er denne som er best kjent, og navnet uttales med respekt b\u00e5de av botanikere og fjellvandrere. Den siste gruppen merker seg mest ved de store blomstene som lyser opp i tepper med hvitt. Botanikerne er ikke uten estetisk sans, men reagerer kanskje annerledes fordi de vet hva som venter. Reinrosen er nemlig hva vi kaller en indikatorart, og det den indikerer er kalk. Kalk er en sporadisk ressurs i fjellet. Det betyr at de planteartene som er tilpasset mye kalk i bakken, de blir p\u00e5 en m\u00e5te presset sammen til disse mindre omr\u00e5dene. Her finnes arter som ikke vokser andre steder og det gj\u00f8r de sjeldne og derfor spennende for en botaniker. Reinrosen er som en lykt i fjellet som varsler om artsdiversitet.<\/p>\n

\"Reinrose
Reinrose er en vakker plante i fjellet som ogs\u00e5 indikerer for botanikere at det kan finnes sjeldne arter knyttet til kalkforekomster i bakken. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n
\"P\u00e5
P\u00e5 Svalbard er det generelt mye kalk og h\u00f8y pH i bakken. Her vokser reinrose overalt og kan ikke sies \u00e5 v\u00e6re indikator for spesielt artsrike plantesamfunn. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

Hva er kalk?<\/h4>\n

Kalk (engelsk: lime<\/em>) er en kjemisk forbindelse som ogs\u00e5 kalles kalsiumkarbonat, eller CaCO3. Det vil si at hvert molekyl best\u00e5r av ett atom av kalsium, karbon, og tre av oksygen. Kalsium er av interesse for planten siden det er ett makro-n\u00e6ringsstoff, det vil si n\u00e6ringsstoffer som planter trenger st\u00f8rre mengder av for \u00e5 vokse. Disse tas opp gjennom r\u00f8ttene og brukes i oppbygningen av celler og organiske molekyler. Den andre implikasjonen av kalk i bakken er at pH blir h\u00f8yere, dvs. jorda blir mer alkalisk eller mindre sur. Dette skjer ved at karbonatet (CO3) i kalken binder til seg protoner (H+) og danner CO2 og vann. Jordens pH har en viktig indirekte virkning p\u00e5 plantevekst ved at det p\u00e5virker mikrobiell aktivitet samt l\u00f8seligheten av n\u00e6ringsstoffer og giftige metaller slik som aluminium.<\/p>\n

 <\/p>\n

Dette innlegget er del av en serie med korte plantehistorier.<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

P\u00e5 fjellet vokser en plante oppkalt etter eik, p\u00e5 grunn av likheten i bladene. Disse bladene er allikevel noe mindre, \u00e9n cm kanskje, passende for et liv i vind og kulde. Dryas octopetala heter den, og som artsepitetet tilsier har den \u00e5tte (octo) kronblad (petala). Det er mange planter der den vokser, men det er […]<\/p>\n","protected":false},"author":100,"featured_media":702,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[80],"tags":[73],"class_list":["post-700","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kunnskap-og-ferdigheter","tag-planteokologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/700","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/users\/100"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=700"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/700\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1115,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/700\/revisions\/1115"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media\/702"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=700"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=700"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=700"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}