{"id":672,"date":"2018-03-19T08:00:15","date_gmt":"2018-03-19T07:00:15","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/?p=672"},"modified":"2018-03-05T07:25:06","modified_gmt":"2018-03-05T06:25:06","slug":"varplanter-bildemontage","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/2018\/03\/19\/varplanter-bildemontage\/","title":{"rendered":"V\u00e5rplanter – bildemontage"},"content":{"rendered":"

N\u00e5 er v\u00e5ren snart her igjen og under sn\u00f8en ligger mange planter og bare venter p\u00e5 tiden da de skal starte veksten. De tidlige v\u00e5rplantene blomster ofte med en gang, gjerne f\u00f8r de f\u00e5r blader. Derfor er fargeprakten ofte s\u00e5 sl\u00e5ende. Kanskje er botanikkunnskapene litt rustne p\u00e5 v\u00e5ren og derfor presenterer jeg her en liten bildeserie med noen av de tidligste v\u00e5rplantene. Nederst har jeg samlet noen litt mindre vanlige forvillede planter som gjerne finnes i plener. God botanikksesong!<\/p>\n

\"Hvitveis
Hvitveis (Anemone nemorosa<\/em>) kjenner alle. Bilde tatt 4 april 2014, Melsomvik, Vestfold. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

\"Den
Den lille v\u00e5rskrinneblomen (Arabidopsis thaliana<\/em>). Vanlig mange steder, men tynt i \u00d8sterdalen og nordover fra Nordland. Fra Svartskog Akershus, 26 april 2015. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

\"Fj\u00e6rekoll
Fj\u00e6rekoll (Armeria maritima). En hjemlig kystart, vanlig til og med Troms. Bilde fra Hvaler, \u00d8stfold, 26 april 2014. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

\"Maigull
Maigull (Chrysosplenium alternifolium) blomstrer gjerne f\u00f8r mai. Finnes p\u00e5 v\u00e5te voksesteder, helst s\u00f8r for Tr\u00f8ndelag. Bilde fra Vestfold 4 april 2014. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

\"Tysbast
Tysbast (Daphne mezereum) vokser i n\u00e6ringsrike skoger, gjerne edell\u00f8vskog. \u00d8stlig. Bilde tatt 21 mars 2014 i \u00c5s, Akershus. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

\"Sn\u00f8klokke
Sn\u00f8klokke (Galanthus nivalis) finnes forvilla i plener langs hele kysten fra Oslo til Trondheim. Blomster tidlig, som her fra \u00c5s i Akershus 25 fabruar 2014. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

\"Bl\u00e5veis
Bl\u00e5veis (Hepatica nobilis) har en litt rar utbredelse med tyngepunkt p\u00e5 \u00d8stlandet og rundt Trondheimsfjorden. Krever litt kalk. Bilde tatt 26 april 2014 p\u00e5 Hvaler i \u00d8stfold. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

\"V\u00e5rpengeurt
V\u00e5rpengeurt (Noccaea caerulescens) vokser p\u00e5 t\u00f8rreng og rasmark. Mange er godt kjent med denne arten, men de f\u00e6rreste vet at den er en fremmedart som finnes p\u00e5 svartelista. Bilde tatt 19 april 2015, Siljan, Telemark. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

\"Legepestrot
Legepestrot (Petasites hybridus) ble trolig innf\u00f8rt til Norge under middelalderen. Kan noen steder opptre som ugras. Senere p\u00e5 sommeren f\u00e5r den store gr\u00f8nne blader som ligner p\u00e5 bladene til hestehov. Bilde fra \u00c5s Akershus, tatt 14 april 2014. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

\"Marian\u00f8kleblom
Marian\u00f8kleblom (Primula veris) og den n\u00e6rt beslektede hagen\u00f8kleblomen, blomstrer relativt tidlig, men er ikke blant de aller f\u00f8rste ut fra sn\u00f8en. Her fra Jel\u00f8ya, \u00d8stfold, 3 mai 2014. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

\"R\u00f8dhyll
R\u00f8dhyll (Sambucus racemosa) kan forvirre – den ser litt annerledes ut tidlig p\u00e5 v\u00e5ren n\u00e5r blomstene og bladene er p\u00e5 vei ut. Denne arten har spredt seg kraftig s\u00f8r for Trondheim og er svartelista under kategorien ‘h\u00f8y risiko’ pga. dens evne til \u00e5 fortrenge hjemlige busker i skog. Bilde tatt 25 april 2015, Akershus. Foto: Marte Fandrem NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\"H\u00e5rfrytle
H\u00e5rfrytle (Luzula pilosa<\/em>) er en veldig vanlig art. Vokser helst i skog og kjennes kanskje lettest p\u00e5 de h\u00e5rete bladene og sprikende blomstertopp. 16 mai 2014, \u00c5s, Akershus. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\"V\u00e5rk\u00e5l
V\u00e5rk\u00e5l (Ranunculus ficaria<\/em>) er knytta til moldrik jord i l\u00f8skog og parker. Bilde er tatt 28 april i \u00c5s, Akershus. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

\"Hestehov
Hestehov (Tussilago farfara<\/em>) er den v\u00e5rplanten som er best kjent. Kanskje den best kjente planten i blant nordmenn? 9 mai 2014, \u00c5s Akershus. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

\"L\u00f8vetann
L\u00f8vetann (Taraxicum<\/em> sp) dukker opp etter hestehoven, gjerne litt ut i mai. \u00c5s, Akerhus, 9 mai 2014. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

\"Gauksyre
Gauksyre (Oxalis acetocella) er vanlig i hele landet untatt Finnmark . S\u00e6rlig i skyggefull barskog er den \u00e5 se. Lauglolia, Trondheim, 8 mai 2016. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

Litt mer sjeldne, forvilla planter<\/h1>\n
\"Stor
Stor sn\u00f8stjerne (Scilla luciliae<\/em>). Forvilla prydplante. 20 april 2015 fra \u00c5s, Akershus. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

\"P\u00e5skelilje
P\u00e5skelilje (Narcissus pseudonarcissus<\/em>) har spredt seg og finnes tidlig p\u00e5 v\u00e5ren i plener rundt om. Her er den fotografert i \u00c5s, Akerhus, hvor den er veldig vanlig, spesielt rett over fjernvarmer\u00f8rene! 28 april 2014. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

\"Gravmyrt
Gravmyrt (Vinca minor) er nok en svartelista art. Vanligst i Oslofjorden og nedover mot s\u00f8rlandet. Bilde er fra Svartskog, Akershus, 26 april 2015. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

\"R\u00f8d
R\u00f8d lungeurt (Pulmonaria rubra) er en introdusert (og svartelista) art som er veldig hardf\u00f8r i finnes langt nord. Blomstene er veldig fine, og ofte mangefarga som er et trekk som deles av flere arter i rubladfamilien. Bilde tatt 24 mars 2014 i \u00c5s, Akershus. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

\"Klosterklokke
Klosterklokke (Leucojum vernum) er en liten luring som kan dukke opp sammen med sn\u00f8klokke. Forvillet prydplante og finnes kun f\u00e5 steder i Norge. Bilde fra \u00c5s Akershus, hvor den er sv\u00e6rt vanlig. 3 mars 2014. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

\"Vinterblom
Vinterblom (Eranthis hyemalis) er forvilla i plener og skog i noen norske byer. Blant de f\u00f8rst til \u00e5 blomstre. Bilde fra \u00c5s i Akerhus den 25 februar 2014. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

\"Hagelerkespore
Hagelerkespore (Corydalis solida<\/em>). Denne introduserte arten er svartelista siden den krysser seg med de hjemlige lerkespoereartene, som fors\u00e5vidt ogs\u00e5 blomstrer tidlig p\u00e5 v\u00e5ren. Bilde tatt 8 april 2014 p\u00e5 \u00c5s, Akershus. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

N\u00e5 er v\u00e5ren snart her igjen og under sn\u00f8en ligger mange planter og bare venter p\u00e5 tiden da de skal starte veksten. De tidlige v\u00e5rplantene blomster ofte med en gang, gjerne f\u00f8r de f\u00e5r blader. Derfor er fargeprakten ofte s\u00e5 sl\u00e5ende. Kanskje er botanikkunnskapene litt rustne p\u00e5 v\u00e5ren og derfor presenterer jeg her en liten […]<\/p>\n","protected":false},"author":100,"featured_media":690,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[80],"tags":[],"class_list":["post-672","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kunnskap-og-ferdigheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/672","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/users\/100"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=672"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/672\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":726,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/672\/revisions\/726"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media\/690"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=672"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=672"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=672"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}