{"id":603,"date":"2018-01-02T08:01:44","date_gmt":"2018-01-02T07:01:44","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/?p=603"},"modified":"2018-02-16T11:50:09","modified_gmt":"2018-02-16T10:50:09","slug":"okologiske-langtidsserier-besok-hos-en-lter-forskningsstasjon-i-belgia","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/2018\/01\/02\/okologiske-langtidsserier-besok-hos-en-lter-forskningsstasjon-i-belgia\/","title":{"rendered":"\u00d8kologiske langtidsserier – bes\u00f8k hos en LTER forskningsstasjon i Belgia"},"content":{"rendered":"

Globale milj\u00f8forandringer truer \u00f8kosystemer over hele verden. Blant de mest kritiske er menneskeskapte klimaforandringer, endringer i arealbruk og nedbygging av natur, samt introduserte arter. Effekten av disse prosessene p\u00e5 \u00f8kosystemene er ofte vanskelige \u00e5 studere og p\u00e5vise fordi de bruker lagt tid p\u00e5\u00a0gj\u00f8re seg gjeldene, typisk over flere ti\u00e5r. Dette er mye lengre enn individuelle forskningsprosjekter som vanligvis bare varer i 2-4 \u00e5r. Derfor er langtidsserier i \u00f8kologi (10+ \u00e5r) s\u00e5 viktige for at vi skal kunne forklare og forutsi den kumulative effekten av v\u00e5re handlinger p\u00e5 skogene, \u00e5krene, havet, fjellet og alle de andre \u00f8kosystemene.<\/p>\n

\"Denne
Denne b\u00f8ka er utstyr med en m\u00e5leinstrument som registrerer bevegelsen av sevja under barken. Registeringene skjer hvert 15. min og sendes direkte ut p\u00e5 nett, dag etter dag, og \u00e5r etter \u00e5r. Med disse dataene kan forskere si noe om t\u00f8rkestress og hvordan skogen reagerer p\u00e5 klimaendringene. Foto: Anders L. Kolstad, NTNU Vitenskapsmuseet, CC BY-SA 4.0<\/figcaption><\/figure>\n

I forbindelse med en stor konferanse i Ghent i Belgia i desember<\/u><\/a> hadde jeg gleden av \u00e5 bes\u00f8ke stedet for \u00e9n slik langtidsserie, plassert i et lite skogholt utenfor samme byen. I Aelmoeseneiebos (bos betyr skog p\u00e5 nederlandsk) har de siden 1993 registrert klimadata, \u00a0regnkjemi, jordkjemi, mengden og kjemisk sammensetning\u00a0 av plantestr\u00f8 (blader), med mer. I de senere \u00e5r har de utvidet med kontinuerlig overv\u00e5kning av vekst og vannstress p\u00e5 individuelle tr\u00e6r. Flere lignende stasjoner med overv\u00e5kning av tr\u00e6r finnes i Nord Europa. Dataene samles og lastes fortl\u00f8pende opp p\u00e5 en nettside<\/u> <\/a>hvor hvem som helst kan g\u00e5 inn \u00e5 se hvordan tr\u00e6rne vokser. Alle dataene er fritt tilgjengelige for forskere verden over som \u00f8nsker \u00e5 bruke de.<\/p>\n

\"Klimat\u00e5rnet
Klimat\u00e5rnet i Aelmoeseneiebos som registrerer de n\u00f8dvendige klimavariablene (temperatur, nedb\u00f8r, vind osv.) som deretter kan brukes n\u00e5r man analyserer endringer i \u00f8kosystemvariabler (plantevekst, jordkjemi, t\u00f8rkestress, osv.). Foto: Anders L. Kolstad, NTNU Vitenskapsmuseet, CC BY-SA 4.0<\/figcaption><\/figure>\n

Aelmoeseneiebos er en del av et st\u00f8rre nettverk av \u00f8kologisketidsserier som heter LTER (long-term ecosystem research in Europe). Over 400 slike feltstasjoner finnes spredt i Europa og noen registrerer ogs\u00e5 sosio-\u00f8kologiske parametere. Dette prosjektet er et flott eksempel p\u00e5 hva som er mulig n\u00e5r man tenker langsiktig, internasjonalt, og interdisiplin\u00e6rt. Les mer om LTER.<\/u><\/a><\/p>\n

\"Bilde:
Bilde: Regnvann samles i det vertikale brune r\u00f8rene og d\u00f8de blader som faller ned fra tr\u00e6rne over samles i de runde nettene. Deretter analyserer forskere ved universitetet i Ghent den kjemisk sammensetningen i form av n\u00e6ringsinnhold, pH, m.m. Ved \u00e5 gj\u00f8re dette over veldig lang tid (25 \u00e5r s\u00e5 langt) kan man begynne \u00e5 skille ut den naturlige \u00e5rlige variasjonen fra langtidstrender som skyldes bl.a. forurensing og globale klima- og arealendringer. Foto: Anders L. Kolstad, NTNU Vitenskapsmuseet, CC BY-SA 4.0<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Globale milj\u00f8forandringer truer \u00f8kosystemer over hele verden. Blant de mest kritiske er menneskeskapte klimaforandringer, endringer i arealbruk og nedbygging av natur, samt introduserte arter. Effekten av disse prosessene p\u00e5 \u00f8kosystemene er ofte vanskelige \u00e5 studere og p\u00e5vise fordi de bruker lagt tid p\u00e5\u00a0gj\u00f8re seg gjeldene, typisk over flere ti\u00e5r. Dette er mye lengre enn individuelle […]<\/p>\n","protected":false},"author":100,"featured_media":604,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[77],"tags":[],"class_list":["post-603","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-forskning-og-oppdagelser"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/603","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/users\/100"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=603"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/603\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":607,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/603\/revisions\/607"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media\/604"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=603"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=603"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=603"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}