{"id":538,"date":"2017-10-04T15:35:42","date_gmt":"2017-10-04T13:35:42","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/?p=538"},"modified":"2018-02-16T11:52:42","modified_gmt":"2018-02-16T10:52:42","slug":"nebbskate-har-ingen-sett-pa-100-ar-for-na","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/2017\/10\/04\/nebbskate-har-ingen-sett-pa-100-ar-for-na\/","title":{"rendered":"Nebbskate har ingen sett p\u00e5 100 \u00e5r \u2013 f\u00f8r n\u00e5"},"content":{"rendered":"<p>Noen fiskearter blir mer vanlig fordi temperaturen i havet stiger. Men noen forsvinner, av en eller annen grunn. Nebbskate er en fiskeart som tilsynelatende har blitt borte. Vi fant den igjen!<!--more--><\/p>\n<figure id=\"attachment_539\" aria-describedby=\"caption-attachment-539\" style=\"width: 300px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/10\/nebbskate_GJ.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-539\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/10\/nebbskate_GJ-300x197.png\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"197\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/10\/nebbskate_GJ-300x197.png 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/10\/nebbskate_GJ-768x504.png 768w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/10\/nebbskate_GJ-1024x672.png 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/10\/nebbskate_GJ-915x600.png 915w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-539\" class=\"wp-caption-text\">En liten nebbskate ble med i tr\u00e5len under fiske p\u00e5 Frohavet. Foto: Geir Johnsen, NTNU.<\/figcaption><\/figure>\n<p>N\u00e5 skal vi ikke v\u00e6re skr\u00e5sikre p\u00e5 n\u00e5r sist nebbskate (<em>Leucoraja fullonica<\/em>) ble funnet langs norskekysten, men at det kan v\u00e6re s\u00e5 mye som hundre \u00e5r siden er ikke mye feil. Vilhelm Storm som kartla Trondheimsfjorden p\u00e5 slutten av 1800-tallet kunne fortelle at nebbskate var en av de vanligste skateartene i Trondheimsfjorden. Det samme konstaterte fiskekonservator Gustav Swenander i 1905. Begge bidro til at samlingene ved NTNU Vitenskapsmuseet har flere eksemplarer. S\u00e5 ble det ikke rapportert om nebbskate noe mer.<\/p>\n<p>Biologistudenter p\u00e5 feltkurs i &laquo;Marin biodiversitet&raquo; ventet spent p\u00e5 fangsten som ble halt inn p\u00e5 F\/F Gunnerus p\u00e5 Frohavet, da en liten skate \u00e5penbarte seg i fangsten. Denne vare det noe ukjent med. Noen kjappe bilder ble tatt f\u00f8r den ble sluppet levende tilbake i havet. Mistanken ble ved og jeg sendte et par bilder tatt med telefon til tidligere masterstudent ved NTNU Vitenskapsmuseet, n\u00e5 forsker ved Universitetet i Troms\u00f8, Arve Lynghammar. Svaret tikket lynraskt inn p\u00e5 telefonen fra eksperten p\u00e5 skater, det er en nebbskate!<\/p>\n<figure id=\"attachment_540\" aria-describedby=\"caption-attachment-540\" style=\"width: 300px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/10\/nebbskate_ventral.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-540\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/10\/nebbskate_ventral-300x183.png\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"183\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/10\/nebbskate_ventral-300x183.png 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/10\/nebbskate_ventral-768x467.png 768w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/10\/nebbskate_ventral-1024x623.png 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/10\/nebbskate_ventral-920x560.png 920w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/10\/nebbskate_ventral.png 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-540\" class=\"wp-caption-text\">Undersiden av nebbskata ble foreviget f\u00f8r den ble sluppet ut i havet igjen. Foto: Torkild Bakken, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure>\n<p>Arve var forn\u00f8yd med at den ble sluppet uti igjen, da arten er betraktet som sv\u00e6rt sjelden. Kunnskapen om arten er derimot veldig liten. Han hadde mer enn nok til dokumentasjon i bildene. Individet var lite, den var bare 40 cm lang. Nebbskate kan bli omtrent 1 m lang. I dette tilfellet vil bilder som viser morfologiske detaljer p\u00e5 bildet v\u00e6re grunnlaget for dokumentasjon av funnet. Vanligvis \u00f8nsker vi \u00e5 dokumentere det vi finner med individer vi gj\u00f8r belegg av i museets vitenskapelige samlinger. Skater har en s\u00e5rbar biologi s\u00e5 denne gangen ble individet sluppet tilbake i Frohavet.<\/p>\n<p>Litteratur:<\/p>\n<p>Lynghammar A, Christiansen JS, Griffiths AM, Fevolden SE, Hop H, Bakken T. 2014. DNA barcoding of the northern Northeast Atlantic skates (Chondrichthyes: Rajiformes), with remarks on the widely distributed starry ray. Zoologica Scripta 43: 485-495.\u00a0<a href=\"http:\/\/dx.doi.org\/10.1111\/zsc.12064\">DOI: 10.1111\/zsc.12064<\/a><\/p>\n<p>Lynghammar A. 2009. Morphological characteristics and DNA barcoding of skates (Rajidae) in the Norwegian Economic Zone. Department of Biology. Trondheim: Norwegian University of Science and Technology. p 118.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Noen fiskearter blir mer vanlig fordi temperaturen i havet stiger. Men noen forsvinner, av en eller annen grunn. Nebbskate er en fiskeart som tilsynelatende har blitt borte. Vi fant den igjen!<\/p>\n","protected":false},"author":56,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[77],"tags":[62,61],"class_list":["post-538","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-forskning-og-oppdagelser","tag-feltarbeid","tag-sjeldne-arter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/538","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/users\/56"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=538"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/538\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":541,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/538\/revisions\/541"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=538"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=538"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=538"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}