{"id":272,"date":"2017-01-30T10:04:33","date_gmt":"2017-01-30T09:04:33","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/?p=272"},"modified":"2018-02-16T11:56:24","modified_gmt":"2018-02-16T10:56:24","slug":"norsk-utmarksbeite-i-endring","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/2017\/01\/30\/norsk-utmarksbeite-i-endring\/","title":{"rendered":"Norsk utmarksbeite i endring"},"content":{"rendered":"
\"Husdyr
Husdyr som kyra i bildet har blitt f\u00e5tallige p\u00e5 utmarksbeite i Norge. Antall hjortedyr har derimot v\u00e6rt i \u00f8kning. Fra Sm\u00e5dalen i V\u00e5g\u00e5 kommune. Forfatteren i forgrunnen studerer seterkulturen fra trygg avstand. Foto Marte Fandrem.<\/figcaption><\/figure>\n

Startpunktet<\/strong><\/h4>\n

Norge er et karrig land. Bare 3-4% av arealet v\u00e5rt er dyrket, resten er utmark, mest fjell. Vanskelige dyrkingsforhold for korn og gr\u00f8nnsaker har f\u00f8rt til et sterkt behov og en tradisjon for husdyrhold i Norge. I f\u00f8rindustriell tid, alts\u00e5 f\u00f8r traktoren og kunstgj\u00f8dsel ble vanlig, var norske b\u00f8nder presset hardt for \u00e5 f\u00e5 skaffet nok f\u00f3r til husdyrene sine til den lange vinteren. Den mest produktive innmarka ble i hovedsak sl\u00e5tt til h\u00f8y og brukt til f\u00f3r, mens husdyrene ble sluppet p\u00e5 utmarksbeite. Her fant de selv den maten de trengte, helt gratis. Hester, kyr, sauer og geiter var alle vanlige \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 i skogen og p\u00e5 engene p\u00e5 den tiden. De ville hjortedyrene levde side ved side med husdyrene og eksisterte i lave til moderate populasjonsst\u00f8rrelser. Slik har situasjonen v\u00e6rt i en 5-6000 \u00e5r siden husdyrene kom til Skandinavia.<\/p>\n

<\/p>\n

\u00d8kt innmarksbeite<\/strong><\/p>\n

P\u00e5 1920-tallet kom kunstgj\u00f8dselen til Norge. Sammen med utviklingen av nye landbruksmaskiner f\u00f8rte dette til at st\u00f8rre g\u00e5rder n\u00e5 fant det mer l\u00f8nnsomt \u00e5 \u00f8ke andelen innmarksbeite og f\u00f3ring i fj\u00f8set, noe som var mulig pga. \u00f8kt produktivitet som f\u00f8lge av gj\u00f8dsling, pl\u00f8ying, nyrydning osv. Antall husdyr gikk faktisk opp i denne perioden, men antall dyr p\u00e5 utmarksbeite gikk ned.<\/p>\n

Mer elg og hjort<\/strong><\/p>\n

Redusert konkurranse fra husdyrene er nok \u00e9n av grunnene til at elg- og hjortebestanden har n\u00e6rmest eksplodert i Norge siden rundt 1970. Men en kanskje n\u00e6rmere knyttet \u00e5rsak er innf\u00f8ringen av ulike jaktkvoter for hunn- og hanndyr i 1968 som s\u00f8rget for en \u00f8kt overlevelse av hunndyr. Samtidig har det v\u00e6rt en gradvis endring i skogbruket i Norge, med \u00f8kt andel flatehogst. Dette har f\u00f8rt til \u00f8kt mattilgang for hjortedyrene siden de hovedsakelig beiter i ungskog.<\/p>\n

Store endringer<\/strong><\/p>\n

Disse endringene som jeg har skissert veldig grovt her, har opptatt forskere, jordbrukere, jegere og politikere i flere ti\u00e5r. Det er langt fra noen enighet i hva disse dramatiske endringene i beitetrykk og arealbruk faktisk har \u00e5 si for viktige samfunnsfunksjoner som matsikkerhet, skogbruket, artsdiversitet, tradisjonsbevaring, sykdomsspredning, m.m. Som et eksempel, \u00f8kt tetthet av hjortedyr kan i flere tilfeller kraftig redusere t\u00f8mmerproduksjonen, men dette m\u00e5 vurderes opp mot bl.a. avkastning fra jaktlisenser for \u00e5 finne et fornuftig kompromiss mellom interessene.<\/p>\n

SustHerb \u2013 mot en b\u00e6rekraftig forvaltning av hjortedyr<\/strong><\/p>\n

I SustHerb-prosjektet<\/a>, ledet av NTNU Vitenskapsmuseet og NINA, jobbes det med \u00e5 forst\u00e5 hvordan hjortedyrene p\u00e5virker skogen i forhold til bl.a. vekst og produksjon, artsdiversitet og \u2013sammensetning, karbonlagring og n\u00e6ringsomsetning. Det kanskje vanskeligste ved denne typen forskning er \u00e5 komme med r\u00e5d til forvaltningen som faktisk tar hensyn til hele rekken av kompliserte interaksjoner mellom dyrene og skogsmilj\u00f8et. Men med den bakgrunnskunnskapen som jeg har skissert over er det tydelig av mennesket i stor grad er \u00e5rsaken til endringene vi ser, og det kan nok dermed forventes av oss at vi ogs\u00e5 gj\u00f8r et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 hva vi har gjort og hvordan vi eventuelt kan gj\u00f8re noe bedre i fremtiden.<\/p>\n

 <\/p>\n

Hovedkilde:<\/p>\n

AUSTRHEIM, G., SOLBERG, E. J., MYSTERUD, A., DAVERDIN, M. & ANDERSEN, R. 2008. Hjortedyr og husdyr p\u00e5 beite i norsk utmark i perioden 1949\u20131999<\/a>. Rapport zoologisk serie,<\/em> 2,<\/strong> 2008.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Startpunktet Norge er et karrig land. Bare 3-4% av arealet v\u00e5rt er dyrket, resten er utmark, mest fjell. Vanskelige dyrkingsforhold for korn og gr\u00f8nnsaker har f\u00f8rt til et sterkt behov og en tradisjon for husdyrhold i Norge. I f\u00f8rindustriell tid, alts\u00e5 f\u00f8r traktoren og kunstgj\u00f8dsel ble vanlig, var norske b\u00f8nder presset hardt for \u00e5 f\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":100,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[81],"tags":[29],"class_list":["post-272","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-meninger-og-intervjuer","tag-beiting"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/272","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/users\/100"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=272"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/272\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":280,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/272\/revisions\/280"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=272"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=272"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=272"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}