{"id":237,"date":"2017-01-09T11:15:56","date_gmt":"2017-01-09T10:15:56","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/?p=237"},"modified":"2018-02-16T11:56:55","modified_gmt":"2018-02-16T10:56:55","slug":"kerguelen-del-7-akustisk-telemetri","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/2017\/01\/09\/kerguelen-del-7-akustisk-telemetri\/","title":{"rendered":"Kerguelen del 7\u2013 akustisk telemetri"},"content":{"rendered":"<figure id=\"attachment_241\" aria-describedby=\"caption-attachment-241\" style=\"width: 800px\" class=\"wp-caption alignnone\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-241\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/01\/Transport-av-utstyr-mellom-land-og-b\u00e5ten.-Bakerst-til-venstre-st\u00e5r-en-pingvin-og-f\u00f8lger-med.-Under-metalkonstruksjonen-bakerst-midt-i-bildet-ligger-elefantselene-og-koser-seg.jpg\" alt=\"Transport av utstyr mellom land og b\u00e5ten. Bakerst til venstre st\u00e5r en pingvin og f\u00f8lger med. Under metalkonstruksjonen bakerst midt i bildet ligger elefantselene og koser seg. \" width=\"800\" height=\"800\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/01\/Transport-av-utstyr-mellom-land-og-b\u00e5ten.-Bakerst-til-venstre-st\u00e5r-en-pingvin-og-f\u00f8lger-med.-Under-metalkonstruksjonen-bakerst-midt-i-bildet-ligger-elefantselene-og-koser-seg.jpg 800w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/01\/Transport-av-utstyr-mellom-land-og-b\u00e5ten.-Bakerst-til-venstre-st\u00e5r-en-pingvin-og-f\u00f8lger-med.-Under-metalkonstruksjonen-bakerst-midt-i-bildet-ligger-elefantselene-og-koser-seg-150x150.jpg 150w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/01\/Transport-av-utstyr-mellom-land-og-b\u00e5ten.-Bakerst-til-venstre-st\u00e5r-en-pingvin-og-f\u00f8lger-med.-Under-metalkonstruksjonen-bakerst-midt-i-bildet-ligger-elefantselene-og-koser-seg-300x300.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/01\/Transport-av-utstyr-mellom-land-og-b\u00e5ten.-Bakerst-til-venstre-st\u00e5r-en-pingvin-og-f\u00f8lger-med.-Under-metalkonstruksjonen-bakerst-midt-i-bildet-ligger-elefantselene-og-koser-seg-768x768.jpg 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 800px) 100vw, 800px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-241\" class=\"wp-caption-text\">Transport av utstyr mellom land og b\u00e5ten. Bakerst til venstre st\u00e5r en pingvin og f\u00f8lger med. Under metalkonstruksjonen bakerst midt i bildet ligger elefantselene og koser seg. Foto: Jan Grimsrud Davidsen, NTNU Vitenskapsmuseet, CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n<h4 class=\"size-full wp-image-240\">Elektroniske fiskemerker<\/h4>\n<p>Hensikten med v\u00e5r ekspedisjon er \u00e5 merke sj\u00f8\u00f8rret med elektroniske merker som ved hjelp av et kodet lydsignal utsender informasjon om id nr, vanntemperatur og niv\u00e5et av salinitet. Lydsignalene fanges opp av lyttestasjoner som plasseres p\u00e5 strategiske plasser i sj\u00f8en og i tilst\u00f8tende elver. Her p\u00e5 Kerguelen er planen \u00e5 merke 52 sj\u00f8\u00f8rreter og plassere ut 54 lyttestasjoner som skal st\u00e5 i ute i et \u00e5r. Denne metoden kaldes gjerne for akustisk telemetri.<\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<h4 class=\"size-full wp-image-239\">En viktig brikke i det store puslespillet<\/h4>\n<p>Dataene som oppfanges av lyttestasjonene skal gi oss informasjon om sj\u00f8\u00f8rretens vandringer i sj\u00f8en og imellom elvene i utkanten av det nordlige omr\u00e5de av \u00f8ya som den har kolonisert (koloniseringsfronten). Slik informasjon vil bli en viktig brikke i puslespillet med tittelen \u00abHvorfor er der ikke sj\u00f8\u00f8rret i alle elvene p\u00e5 Kerguelen?\u00bb (<a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/2016\/11\/29\/kerguelen-del-1\/\">Se Kerguelen del 1<\/a>)<\/p>\n<h4>3 tonn med utstyr<\/h4>\n<p>\u00c5 sette ut lyttestasjoner i et stormfullt hav og la dem st\u00e5 uten oppsyn i et helt \u00e5r er en risikosport. Risikoen pr\u00f8ver vi \u00e5 redusere ved \u00e5 senke alt ned p\u00e5 bunnen. I Norge har vi gjerne en bl\u00e5se p\u00e5 overflaten slik vi enkelt f\u00e5r tak i lyttestasjonen, men det vil ikke fungere her. S\u00e5 alle stasjonene har 50 kg anker, en utl\u00f8sermekanisme som p\u00e5 kommando lar lyttestasjonene slippe ankret og to tr\u00e5lkuler som s\u00f8rger for at lyttestasjonene kommer opp til overflaten n\u00e5r festet til ankret er borte.<\/p>\n<figure id=\"attachment_240\" aria-describedby=\"caption-attachment-240\" style=\"width: 800px\" class=\"wp-caption alignnone\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-240\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/01\/Lyttestasjon-med-tr\u00e5lkuler-og-anker.jpg\" alt=\"Lyttestasjon med tr\u00e5lkuler og anker.\" width=\"800\" height=\"800\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/01\/Lyttestasjon-med-tr\u00e5lkuler-og-anker.jpg 800w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/01\/Lyttestasjon-med-tr\u00e5lkuler-og-anker-150x150.jpg 150w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/01\/Lyttestasjon-med-tr\u00e5lkuler-og-anker-300x300.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/01\/Lyttestasjon-med-tr\u00e5lkuler-og-anker-768x768.jpg 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 800px) 100vw, 800px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-240\" class=\"wp-caption-text\">Lyttestasjon med tr\u00e5lkuler og anker. Foto: Jan Grimsrud Davidsen, NTNU Vitenskapsmuseet, CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n<h4>Alt klart<\/h4>\n<p>Den siste uken har g\u00e5tt med \u00e5 forberede det siste utstyr og kontrollere at alt passer sammen og at ingen detaljer er oversett. Vi har kun en sjanse! I dag ble utstyret kj\u00f8rt med Zodiak ut til b\u00e5ten La Curieuse som skal transportere oss rundt og bist\u00e5 med utsetningen av lyttestasjonene. I morgen skal b\u00e5ten forflytte noen andre feltlag og s\u00e5 starter vi.<\/p>\n<figure id=\"attachment_239\" aria-describedby=\"caption-attachment-239\" style=\"width: 1024px\" class=\"wp-caption alignnone\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-239\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/01\/La-Curieuse.jpg\" alt=\"La Curieuse\" width=\"1024\" height=\"1024\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/01\/La-Curieuse.jpg 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/01\/La-Curieuse-150x150.jpg 150w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/01\/La-Curieuse-300x300.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/01\/La-Curieuse-768x768.jpg 768w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/files\/2017\/01\/La-Curieuse-960x960.jpg 960w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-239\" class=\"wp-caption-text\">La Curieuse. Foto: Jan Grimsrud Davidsen, NTNU Vitenskapsmuseet, CC BY-SA 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/tag\/kerguelen\/\">Les tidligere innlegg fra Kerguelenekspedisjonen.<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Elektroniske fiskemerker Hensikten med v\u00e5r ekspedisjon er \u00e5 merke sj\u00f8\u00f8rret med elektroniske merker som ved hjelp av et kodet lydsignal utsender informasjon om id nr, vanntemperatur og niv\u00e5et av salinitet. Lydsignalene fanges opp av lyttestasjoner som plasseres p\u00e5 strategiske plasser i sj\u00f8en og i tilst\u00f8tende elver. Her p\u00e5 Kerguelen er planen \u00e5 merke 52 sj\u00f8\u00f8rreter [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":100,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[76],"tags":[27],"class_list":["post-237","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-folk-i-felt","tag-kerguelen","byline-jan-grimsrud-davidsen"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/237","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/users\/100"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=237"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/237\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":244,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/237\/revisions\/244"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=237"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=237"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=237"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}