{"id":219,"date":"2016-12-20T09:59:55","date_gmt":"2016-12-20T08:59:55","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/?p=219&lang=nb"},"modified":"2018-02-16T11:57:26","modified_gmt":"2018-02-16T10:57:26","slug":"ny-forskning-beitedyr-pavirker-utbredelsen-av-rodlista-planter-i-fjellet-og-pa-viddene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/2016\/12\/20\/ny-forskning-beitedyr-pavirker-utbredelsen-av-rodlista-planter-i-fjellet-og-pa-viddene\/","title":{"rendered":"Ny forskning: Beitedyr p\u00e5virker utbredelsen av r\u00f8dlista planter i fjellet og p\u00e5 viddene"},"content":{"rendered":"
\"Domestic
Tamsau som beiter p\u00e5 det norske fjellet p\u00e5virker utredelsen til truede plantearter. Foto: Atle Mysterud, Universitetet i Oslo.<\/figcaption><\/figure>\n

Beitedyr p\u00e5virker mange aspekter ved \u00f8kosystemene i arktiske og alpine str\u00f8k, fra planters utbredelsesdynamikk og artssammensetning, til karbonlagring og n\u00e6ringsoml\u00f8p i jord. Herbivori er en prosess som virker innenfor flere niv\u00e5: beitedyr velger ut sine beiteplanter p\u00e5 et sm\u00e5skalaniv\u00e5, men p\u00e5virker ogs\u00e5 deres utbredelse p\u00e5 et storskalaniv\u00e5. Vi har en god forst\u00e5else av hvordan beitedyr p\u00e5virker lokale forhold, men ikke hvordan dette eventuelt p\u00e5virker storskaladynamikk. Klimatiske variabler har blitt brukt med stor suksess til \u00e5 modellere og forklare arters utbredelse, mens biotiske interaksjoner, inkludert herbivori, har v\u00e6rt bemerkelsesverdig frav\u00e6rende i de samme type modellene. Ny forskning fra Trondheim har begynt \u00e5 endre p\u00e5 dette.<\/p>\n

<\/p>\n

Et unikt datasett<\/strong><\/p>\n

James Speed og Gunnar Austrheim fra NTNU Vitenskapsmuseet har nylig publisert en artikkel i tidsskriftet Biological Conservation hvor de bruker et landsdekkende datasett med tettheten av alle store beitedyr til \u00e5 forutsi utbredelsen av truede plantearter i Norge. Dette studiet fokuserte p\u00e5 sju arktiske og alpine arter fra den nasjonale r\u00f8dlisten for arter, samt de viktigste beitedyrene i disse \u00f8kosystemene \u2013 sau, villrein og tamrein.<\/p>\n

\"Primula
Fjelln\u00f8kleblom (Primula scandinavica): Beitedyr spiller en stor rolle i \u00e5 bestemme utbredelsen til denne arten. Foto: \u00c5ge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure>\n

Stor p\u00e5virkning fra beitedyr<\/strong><\/p>\n

Studiet viste at selv om klima var viktigst i \u00e5 bestemme utbredelsen av disse sju planteartene, s\u00e5 var det ogs\u00e5 en tydelig effekt av beitedyrtetthet. Dette var mest synlig for fjelln\u00f8kleblom (Primula scandinavica<\/em>). Lav tetthet av beitedyr var assosiert med lite egnete habitater for denne arten. Speed og Austrheim kartla omr\u00e5dene i Norge hvor tettheten av beitedyr var den viktigste determinanten for utbredelsen til hver av de sju planteartene og det var liten overlapp i disse omr\u00e5dene mellom artene. Dette sier oss at forvaltningen av beitedyrpopulasjoner med den hensikt \u00e5 bevare truede plantearter trenger \u00e5 v\u00e6re spesifikk for hvert omr\u00e5de og for hver planteart.<\/p>\n

Referanse: Speed, J.D.M. & Austrheim, G. (2017) The importance of herbivore density and management as determinants of the distribution of rare plant species.<\/a> Biological Conservation,<\/em> 205,<\/strong> 77-84<\/p>\n

 <\/p>\n

(Oversettelse av Anders L. Kolstad)<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Beitedyr p\u00e5virker mange aspekter ved \u00f8kosystemene i arktiske og alpine str\u00f8k, fra planters utbredelsesdynamikk og artssammensetning, til karbonlagring og n\u00e6ringsoml\u00f8p i jord. Herbivori er en prosess som virker innenfor flere niv\u00e5: beitedyr velger ut sine beiteplanter p\u00e5 et sm\u00e5skalaniv\u00e5, men p\u00e5virker ogs\u00e5 deres utbredelse p\u00e5 et storskalaniv\u00e5. Vi har en god forst\u00e5else av hvordan beitedyr […]<\/p>\n","protected":false},"author":100,"featured_media":215,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[77],"tags":[29],"class_list":["post-219","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-forskning-og-oppdagelser","tag-beiting","byline-james-d-m-speed"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/219","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/users\/100"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=219"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/219\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":226,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/219\/revisions\/226"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media\/215"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=219"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=219"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=219"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}