{"id":1191,"date":"2019-08-01T14:16:03","date_gmt":"2019-08-01T12:16:03","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/?p=1191"},"modified":"2019-08-01T14:16:03","modified_gmt":"2019-08-01T12:16:03","slug":"nettverksbygging-kan-gi-en-mer-baerekraftig-naturforvaltning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/2019\/08\/01\/nettverksbygging-kan-gi-en-mer-baerekraftig-naturforvaltning\/","title":{"rendered":"\u00abNettverksbygging\u00bb kan gi en mer b\u00e6rekraftig naturforvaltning"},"content":{"rendered":"

En tverrfaglig norsk forskergruppe mener vi kan oppn\u00e5 en mer kunnskapsbasert naturforvaltning med deres nye tiln\u00e6rming til forskningsformidling. Metoden benytter seg av sosio-\u00f8kologiske nettverksfigurer og inkludering av viktige samfunnsakt\u00f8rer.<\/span><\/p>\n

Det kan v\u00e6re frustrerende \u00e5 se hvor ofte viktige avgj\u00f8relser i samfunnet tas p\u00e5 et vaklende kunnskapsgrunnlag med manglende dybde- og helhetsforst\u00e5else. Ofte tenker man at viktig kunnskap ikke blir forst\u00e5tt eller tatt hensyn til, eller at beslutningstakerne ikke viser at de har vurdert og forst\u00e5tt alle sidene av en sak og kommet med en helhetlig og rettferdig plan for fremtiden. Mangel p\u00e5 kunnskap og forst\u00e5else i forvaltningen er en direkte trussel mot b\u00e6rekraftig utvikling og kan f\u00f8re til sosiale ulikheter og en langsiktig reduksjon i selve livsgrunnlaget v\u00e5rt p\u00e5 planeten. Det positive er at i veldig mange tilfeller s\u00e5 finnes kunnskapen og forst\u00e5elsen fra f\u00f8r, men den er spredt mellom ulike personer, forskergrupper og yrkesgrupper. Utfordringen er da ikke f\u00f8rst og fremst \u00e5 skaffe til veie ny kunnskap, men heller \u00e5 gj\u00f8re den eksisterende kunnskapen lettere tilgjengelig slik at den kan brukes av de som trenger den.<\/p>\n

\"Om
Om vi skal forvalte skogen p\u00e5 en rettferdig og b\u00e6rekraftig m\u00e5te som sikrer mangfoldet av arter og naturgoder er vi n\u00f8dt til \u00e5 skaffe oss en bedre og mer helhetlig oversikt over de kompliserte \u00f8kologiske og samfunnsmessige interaksjonene. Mye av kunnskapen finnes allerede, men den er fragmentert og lite tilgjengelig. Utfordringen best\u00e5r i \u00e5 p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te b\u00e5de samle og kommunisere store mengder informasjon slik at vi kan ta informerte standpunkt og valg. Foto: CC0.<\/figcaption><\/figure>\n

Nytt initiativ starter med elgen<\/strong><\/p>\n

En tverrfaglig gruppe forskere fra flere institusjoner i Norge lanseres n\u00e5 prosjektet EcosystemMoose med den hensikt \u00e5 \u00f8ke graden av informerte valg i den norske elg- og skogforvaltningen. Antall elg i Norge har \u00f8kt kraftig etter andre verdenskrig og er n\u00e5 s\u00e5 h\u00f8yt at flere har uttrykt bekymringer for milj\u00f8konsekvensene av overbeite. Men elgen er for folk flest et kj\u00e6rkomment innslag i skogen og elgjakta er veldig viktig for mange mennesker p\u00e5 bygda. Samtidig lever elgen i et skog\u00f8kosystem der den har stor p\u00e5virkning p\u00e5 alt fra artsmangfoldet til det kommersielle skogbruket. Skog og elgforvaltningen jobber med andre ord med mange potensielt motstridene hensyn, og m\u00e5 hele tiden ta vurderinger av b\u00e5de naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig karakter. P\u00e5 ecosystemmoose.com vil disse personene kunne skaffe seg en oversikt over de utfordringene som finnes, samt \u00e5 bidra med \u00e5 dele sine egne erfaringer, sp\u00f8rsm\u00e5l og l\u00f8sninger.<\/p>\n

\"Slik
Slik ser kunnskapskartet til EcosystemMoose ut i dag. Pilene og boksene er klikkbare og tar leseren til en kort og sammenfattet tekst som oppsummerer temaet. Selve strukturen til figuren formidler relasjoner mellom variabler i det kompliserte sosio-\u00f8kologiske systemet sentrert rundt elgen i de norske skoger. Kunnskapskartet er under kontinuerlig revisjon og endrer seg n\u00e5r ny informasjon kommer til. Kilde: ecosystemmoose.com.<\/figcaption><\/figure>\n

Hva betyr tilgjengeliggj\u00f8ring av kunnskap<\/strong><\/p>\n

Et av hovedm\u00e5lene med dette prosjektet er \u00e5 gj\u00f8re vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap tilgjengelig for ikke-eksperter som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re mer. I tillegg til \u00e5 holde seg til et kort og forholdsvis enkelt spr\u00e5k kan EcosystemMoose sies \u00e5 bruke fire hjelpemidler for \u00e5 oppn\u00e5 dette.<\/p>\n

    \n
  1. Relasjonell informasjon<\/em><\/li>\n<\/ol>\n

    I EcosystemMoose presenteres informasjonen grafisk i hva som kalles et kunnskapskart. Dette gir leseren er rask forst\u00e5else av hvordan ting henger sammen, uten at man n\u00f8dvendigvis trenger \u00e5 lese noe som helst.<\/p>\n

      \n
    1. Ikke-line\u00e6r informasjonskilde<\/em><\/li>\n<\/ol>\n

      \u00c5 lese en bok fra perm til perm er en lite effektiv metode om alt du \u00f8nsket \u00e5 l\u00e6re om st\u00e5r p\u00e5 den siste siden. EcosystemMoose gir deg tilgang til informasjon p\u00e5 en ikke-line\u00e6r m\u00e5te via kunnskapskartet<\/em>, slik at du kan g\u00e5 rett inn og lese om de temaene du \u00f8nsker.<\/p>\n

        \n
      1. Samle alt p\u00e5 ett sted<\/em><\/li>\n<\/ol>\n

        Den vitenskapelige litteraturen er en jungel. Selv for erfarne forskere kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne litteratur fra et annet fagfelt enn sitt eget, slik som n\u00e5r en \u00f8kolog (slik forfatteren er) \u00f8nsker \u00e5 finne artikler som omhandler \u00f8konomi eller samfunnsfag.<\/p>\n

          \n
        1. Kunnskap skal v\u00e6re gratis<\/em><\/li>\n<\/ol>\n

          EcosystemMoose ligger p\u00e5 nett og er gratis for alle.<\/p>\n

          Ekte p\u00e5virkningskraft<\/strong><\/p>\n

          Dette prosjektet handler f\u00f8rst og fremst om \u00e5 f\u00e5 den vitenskapelige og erfaringsbaserte kunnskapen ut til de som trenger eller \u00f8nsker den. Men n\u00e5r det er gjort b\u00f8r man ogs\u00e5 ha noen tanker p\u00e5 hvor lett det er for denne kunnskapen \u00e5 ha faktisk p\u00e5virkningskraft p\u00e5 de avgj\u00f8relsen som skal tas. Tre grunnsteiner m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass.<\/p>\n

            \n
          1. Troverdighet<\/em><\/li>\n<\/ol>\n

            For at forskning skal ha innflytelse p\u00e5 beslutninger m\u00e5 beslutningstakerne vurdere forskningen som troverdig. Forskere etterstreber strenge krav til etterpr\u00f8vbarhet og objektivitet i forskingen og har stort fokus p\u00e5 dette. Men andre yrkesgrupper kan ha andre rettesnorer for hva de mener er troverdig. Studier viser for eksempel at deltagelse og gjennomsiktighet i prosessene er viktig i s\u00e5 m\u00e5te, og at det legges opp til at konklusjonene kan justeres om ny informasjon skulle dukke opp.<\/p>\n

              \n
            1. Relevans<\/em><\/li>\n<\/ol>\n

              Forskning kan v\u00e6re s\u00e5 bra som helst, men om ikke sp\u00f8rsm\u00e5lene som stilles er slike som folk er opptatt av eller trenger \u00e5 vite svaret p\u00e5, s\u00e5 er ikke forskningen relevant. I EcosystemMoose s\u00f8kes det n\u00e5 etter nye innspill p\u00e5 hva som er viktige tema, slik at prosjektet kan s\u00f8rge for \u00e5 svare p\u00e5 de rette sp\u00f8rsm\u00e5lene.<\/p>\n

                \n
              1. Legitimitet<\/em><\/li>\n<\/ol>\n

                Forskning forkastes ofte om m\u00e5lgruppen ikke f\u00f8ler at de har blitt h\u00f8rt i sine bekymringer. Dette har med inkludering og rettferdighet \u00e5 gj\u00f8re. I EcosystemMoose oppfordres organisasjoner og privatpersoner til \u00e5 kommentere og bidra direkte til prosjektet b\u00e5de med sin brede systemforst\u00e5else, detaljkunnskap, sine sp\u00f8rsm\u00e5l og sine l\u00f8sninger. I stedet for \u00e5 presentere forskernes versjon og syn p\u00e5 tingenes tilstand s\u00f8ker dette prosjektet \u00e5 sette fokus p\u00e5 de stedene hvor det er uenighet. Kan vi n\u00f8ste opp i noen misforst\u00e5elser?<\/p>\n

                \u00a0<\/strong><\/p>\n

                Trenger din hjelp<\/strong><\/p>\n

                EcosystemMoose ligger \u00e5pent p\u00e5 nett (ecosystemmoose.com). Dette er som en wiki-side, en \u00f8kowiki<\/em>. Forskere fra ulike fagfelt har skrevet om tema de kan mye om og slik har vi oppn\u00e5dd en betydelig bredde p\u00e5 den typen vitenskapelig informasjon som ligger ute. Men nettsiden trenger din hjelp for \u00e5 \u00f8ke bredden enda mer, spesielt innen erfaringsbasert kunnskap. Hvert tema og hver side har kommentarfelt. Potensielle brukere av siden, eller folk som sitter med unik kunnskap, oppfordres til \u00e5 bruke kommentarfeltene til \u00e5 gi konstruktiv kritikk, komme med nye ideer, eller ny informasjon, som kan hjelpe siden \u00e5 bli bedre. Alle skal ha muligheten til \u00e5 bli h\u00f8rt n\u00e5r vi n\u00e5 danner kunnskapsgrunnlaget for fremtidens naturforvaltning.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

                En tverrfaglig norsk forskergruppe mener vi kan oppn\u00e5 en mer kunnskapsbasert naturforvaltning med deres nye tiln\u00e6rming til forskningsformidling. Metoden benytter seg av sosio-\u00f8kologiske nettverksfigurer og inkludering av viktige samfunnsakt\u00f8rer. Det kan v\u00e6re frustrerende \u00e5 se hvor ofte viktige avgj\u00f8relser i samfunnet tas p\u00e5 et vaklende kunnskapsgrunnlag med manglende dybde- og helhetsforst\u00e5else. Ofte tenker man at […]<\/p>\n","protected":false},"author":100,"featured_media":1193,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[77],"tags":[],"class_list":["post-1191","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-forskning-og-oppdagelser"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1191","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/users\/100"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1191"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1191\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1195,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1191\/revisions\/1195"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1193"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1191"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1191"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1191"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}