{"id":1162,"date":"2019-01-09T10:45:36","date_gmt":"2019-01-09T09:45:36","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/?p=1162"},"modified":"2019-01-09T10:46:20","modified_gmt":"2019-01-09T09:46:20","slug":"sjoorretens-vandringer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/2019\/01\/09\/sjoorretens-vandringer\/","title":{"rendered":"Sj\u00f8\u00f8rretens vandringer"},"content":{"rendered":"

\u2013 en forskningsekspedisjon til Kerguelen, del 1<\/em><\/p>\n

I slutten av november hadde jeg en tidlig julefeiring med familien f\u00f8r jeg pakket sekken og satte kursen s\u00f8rover. Etter flere lange flyturer ankom jeg Reunion Island, hvor jeg skulle m\u00f8te mannskap fra French National Institute for Agricultural Research (INRA) og Fransk Polarinstitutt (IPEV) for \u00e5 delta p\u00e5 en forskningsekspedisjon til jordens nest mest isolerte \u00f8ygruppe.<\/h3>\n
\"Forskningsfart\u00f8yet
Forskningsfart\u00f8yet Marion Dufresne forberedes for seilasen til Kerguelen. (Foto: Sindre Eld\u00f8y, CC BY-SA 4.0)<\/figcaption><\/figure>\n

Destinasjonen for ekspedisjonen er Kerguelen, del av fransk territorium i subantarktisk farvann i S\u00f8r-Indiahavet. Sj\u00f8\u00f8rret og syv andre arter laksefisk ble satt ut her p\u00e5 50-tallet for \u00e5 sikre mattilgangen til forskningsstasjonen \u2012 og som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 starte kommersiell akvakultur.\u00a0\u00d8rreten er den eneste arten som i noe s\u00e6rlig grad har kolonisert nye vassdrag gjennom vandringer i sj\u00f8en. Det finnes n\u00e5 en rekke sj\u00f8\u00f8rretbestander p\u00e5 Kerguelen, men koloniseringen ser ut til \u00e5 ha bremset opp p\u00e5 nord\u00f8stsiden av \u00f8ygruppen. Vi \u00f8nsker \u00e5 finne ut hvorfor.<\/p>\n

\"P\u00e5
P\u00e5 vei s\u00f8rover mot Kerguelen stoppet forskningsfart\u00f8yet ved Crozet Island i to dager for \u00e5 levere forsyninger og skifte ut mannskap p\u00e5 \u00f8yas forskningsstasjon. (Foto: Sindre Eld\u00f8y, CC BY-SA 4.0)<\/figcaption><\/figure>\n

Merker sj\u00f8\u00f8rret<\/h2>\n

Vinteren 2017\u20122018 ble femti voksne sj\u00f8\u00f8rret merket med elektroniske merker som sender ut signaler som fanges opp av 52 lytteb\u00f8yer som ble plassert ut i vassdrag og i sj\u00f8en i samme periode (metoden kalles akustisk telemetri). P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r vi informasjon om hvor sj\u00f8\u00f8rreten beveger seg, samt temperatur og saltholdighet til vannet den sv\u00f8mmer i. Hovedoppgaven min p\u00e5 ekspedisjonen er \u00e5 s\u00f8rge for at vi finner og berger lyttestasjonene, og sikre dataene som lytteb\u00f8yene har samlet inn i l\u00f8pet av \u00e5ret som har g\u00e5tt. Prosjektet er et samarbeid mellom IPEV, INRA, Ocean Tracking Network (OTN), Dalhousie Universitet og NTNU Vitenskapsmuseet.<\/p>\n

Juleaften i et telt<\/h2>\n

Som doktorstipendiat ved NTNU Vitenskapsmuseet arbeider jeg til daglig med liknende prosjekter i Midt- og Nord-Norge. Selv om jeg er vant til feltarbeid i flotte omgivelser rundt om i Tr\u00f8ndelag, og i Tosen- og Skjerstadfjorden i Nordland, er det vanskelig \u00e5 ikke bli distrahert fra arbeidet av kongepingvin og elefantsel langs elvebredden.<\/p>\n

\"Vi
Vi benyttet stoppet ved Crozet til \u00e5 gj\u00f8re fiskebiologiske unders\u00f8kelser i bekken som renner gjennom \u00f8yas st\u00f8rste koloni med kongepingvin. Her finnes det b\u00e5de \u00f8rret og bekker\u00f8ye. (Foto: Sindre Eld\u00f8y, CC BY-SA 4.0)<\/figcaption><\/figure>\n
\"Kongepingviner.
Kongepingviner. (Foto: Sindre Eld\u00f8y, CC BY-SA 4.0)<\/figcaption><\/figure>\n

Mens jeg er her, deltar jeg p\u00e5 feltarbeid for datainnsamling til andre studier p\u00e5 laksefisk, jeg blir kjent med mange utrolige mennesker og knytter nye kontakter for fremtidig forskningssamarbeid. Hva er vel en bedre m\u00e5te \u00e5 bli kjent med hverandre enn \u00e5 tilbringe julaften i telt og nyte et bedre m\u00e5ltid nyfisket sj\u00f8\u00f8rret og fransk vin?<\/p>\n

Etter fem uker p\u00e5 reisefot, venting p\u00e5 forskningsstasjonen Port Frances og feltarbeid for andre prosjekter gleder jeg meg til vi starter skattejakten etter lytteb\u00f8yene i neste uke.<\/p>\n

\"Etter
Etter tolv dager seilas n\u00e5dde vi endelig nordspissen av Kerguelen. Her ved de karakteristiske fjellformasjonene Arc des Kerguelen. (Foto: Sindre Eld\u00f8y, CC BY-SA 4.0)<\/figcaption><\/figure>\n
\"Jula
Jula ble tilbrakt i telt ved sj\u00f8\u00f8rretvassdraget Aceana en tre timers b\u00e5ttur unna forskningsstasjonen Port Frances.\u00a0(Foto: Sindre Eld\u00f8y, CC BY-SA 4.0).<\/figcaption><\/figure>\n
\"Siden
Siden sj\u00f8\u00f8rret er introdusert og svartelistet p\u00e5 \u00f8ygruppen, er det fritt fiske i vassdragene. Med f\u00e5 kast i en av elvas st\u00f8rre kulper var julemiddagen sikret. (Foto: Sindre Eld\u00f8y, CC BY-SA 4.0)<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u2013 en forskningsekspedisjon til Kerguelen, del 1 I slutten av november hadde jeg en tidlig julefeiring med familien f\u00f8r jeg pakket sekken og satte kursen s\u00f8rover. Etter flere lange flyturer ankom jeg Reunion Island, hvor jeg skulle m\u00f8te mannskap fra French National Institute for Agricultural Research (INRA) og Fransk Polarinstitutt (IPEV) for \u00e5 delta p\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":100,"featured_media":1167,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[76],"tags":[27],"class_list":["post-1162","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-folk-i-felt","tag-kerguelen","byline-sindre-havarstein-eldoy"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1162","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/users\/100"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1162"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1162\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1171,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1162\/revisions\/1171"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1167"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1162"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1162"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1162"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}