{"id":111,"date":"2016-11-29T15:42:55","date_gmt":"2016-11-29T14:42:55","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/?p=111"},"modified":"2018-02-16T11:59:05","modified_gmt":"2018-02-16T10:59:05","slug":"kerguelen-del-1","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/2016\/11\/29\/kerguelen-del-1\/","title":{"rendered":"Kerguelen del 1"},"content":{"rendered":"
\"Port-aux-Fran\u00e7ais
Port-aux-Fran\u00e7ais i 2004. Foto: Daniell Delille CC BY-SA 3.0<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Kerguelen Islands, eller Desolation Islands som kaptein James Cook kalte dem, er noen av de mest isolerte \u00f8yene i verden. I overgangen mellom det s\u00f8rlige Indiske oseanet og S\u00f8r-Ishavet ligger de golde og forbl\u00e5ste subantarktiske \u00f8yene gjemt bort fra folk flest. Det er ingen fastboende p\u00e5 \u00f8yene som i dag er fransk koloni, men Fransk Polarinstitutt driver forskningsstasjonen Port-aux-Fran\u00e7ais.<\/p>\n

Dette skal bli mitt polare hjem for de neste m\u00e5neder. N\u00e6rmeste naboer blir pingviner, elefantseler og reinsdyr men disse flotte dyrene er ikke m\u00e5let mitt. Det er i stedet sj\u00f8\u00f8rreten \u2013 en fisk som vi jo kjenner veldig godt her i Norge. Sammen med syv andre arter av laksefisk ble denne satt i ut i de inntil da fisketomme elver p\u00e5 Kerguelen. Tre av artene greide seg ikke. Av de resterende fem artene er det kun sj\u00f8\u00f8rreten som i noe s\u00e6rlig grad har klart \u00e5 ta i bruk nye vassdrag. Men n\u00e5 ser det ut som denne kolonisering av nye habitat holder p\u00e5 \u00e5 stoppe opp.<\/p>\n

<\/p>\n

Da reiser det seg mange sp\u00f8rsm\u00e5l. Er de tilst\u00f8tende vassdrag som sj\u00f8\u00f8rreten ikke tar i bruk uegnede, finner den ikke veien til dem eller ligger det helt andre \u00e5rsaker bak. I v\u00e5r del av verden vil de p\u00e5g\u00e5ende temperaturstigninger fortl\u00f8pende gj\u00f8re nye elver og innsj\u00f8er tilgjengelige for ulike arter av ferskvannsfisk, s\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene har en aktualitet som strekker langt utenfor vassdragene p\u00e5 Kerguelen.<\/p>\n

Dette skal jeg bruke den s\u00f8rlige halvkules sommerm\u00e5neder til sammen med gode kollegaer fra Frankrike og Canada til \u00e5 forske p\u00e5. Men f\u00f8rst m\u00e5 jeg komme meg ned dit.<\/p>\n

\"Profilbilde
F\u00f8rsteamanuensis Jan Grimsrud Davidsen ved NTNU Vitenskapsmuseet reiser til Kerguelen i S\u00f8r-Ishavet for \u00e5 studere introduserte populasjoner av sj\u00f8\u00f8rret. Foto: \u00c5ge H\u00f8yem, NTNU Vitenskapsmuseet. CC BY-SA 4.0<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

  Kerguelen Islands, eller Desolation Islands som kaptein James Cook kalte dem, er noen av de mest isolerte \u00f8yene i verden. I overgangen mellom det s\u00f8rlige Indiske oseanet og S\u00f8r-Ishavet ligger de golde og forbl\u00e5ste subantarktiske \u00f8yene gjemt bort fra folk flest. Det er ingen fastboende p\u00e5 \u00f8yene som i dag er fransk koloni, men […]<\/p>\n","protected":false},"author":100,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[76],"tags":[27],"class_list":["post-111","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-folk-i-felt","tag-kerguelen","byline-jan-grimsrud-davidsen"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/111","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/users\/100"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=111"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/111\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":119,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/111\/revisions\/119"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=111"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=111"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=111"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}