{"id":103,"date":"2016-12-01T10:59:11","date_gmt":"2016-12-01T09:59:11","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/?p=103"},"modified":"2018-02-16T11:58:49","modified_gmt":"2018-02-16T10:58:49","slug":"mystiske-gjerder-i-skogen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/2016\/12\/01\/mystiske-gjerder-i-skogen\/","title":{"rendered":"Mystiske gjerder i skogen"},"content":{"rendered":"
\"Bilde
De mystiske gjerdene i skogen er assosiert med en tydelig forskjell i vegetasjonen innenfor og utenfor gjerdet. Fra Bratsberg, Trondheim. Foto: Audun Hageskal.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

<\/p>\n

Starten<\/h2>\n

For 8 \u00e5r siden begynte noen forskere ved NTNU Vitenskapsmuseet og NINA \u00e5 sette opp store, solide gjerder rundt om i norske skoger.\u00a0Lenge\u00a0sto gjerdene der uten tilsynelatende \u00e5 tjene noen hensikt. Noen lurte kanskje p\u00e5 hvilke skapninger som\u00a0skulle samles i disse ukonvensjonelle innhegningene. Gradvis begynte en fornemmelse \u00e5 demre – dette er ingen innhegning, det er en uthegning.<\/p>\n

 <\/p>\n

Store forskjeller<\/h2>\n

N\u00e5 er det g\u00e5tt 10 \u00e5r siden de f\u00f8rste gjerdene ble satt opp og man trenger ikke veldig mye fancy statistikk for \u00e5 se effekten av denne behandlingen. Innenfor gjerdet er tilveksten av tr\u00e6r, spesielt l\u00f8vtr\u00e6rne, mye st\u00f8rre. St\u00f8rst er forskjellene i produktive omr\u00e5der der skogen var flatehogd rett f\u00f8r gjerdene kom opp. Her kan rogna v\u00e6re 4-5 meter h\u00f8y innenfor gjerdene, mens utenfor skal du lete veldig lenge etter en som strekker seg over halvmeteren (tilfeldigvis rundt gjennomsnittlig sn\u00f8dybde i disse omr\u00e5dene).<\/p>\n

\"Bilde
Hvor elgen ikke kommer til f\u00e5r l\u00f8vkrattet gj\u00f8re som det vil. Professor Gunnar Austrheim pr\u00f8ver \u00e5 man\u00f8vre seg gjennom en jungel av rogn og bj\u00f8rk. Foto: Audun Hageskal.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Hjortedyrene og skogen<\/h2>\n

Det er den kroniske beitingen fra hjortedyrene som har skapt den store forskjellen vi ser innenfor og utenfor gjerdene. Elg, hjort og r\u00e5dyr har alle \u00f8kt kraftig i antall p\u00e5 landsbasis siden rundt 1970-tallet. Vi fortsetter arbeidet med \u00e5 kartlegge effekten av denne beitingen p\u00e5 utviklingen og prosessene i skogen. Sammen med mine veiledere James Speed, Gunnar Austrheim, Bente Jessen Graae og Richard Strimbeck, skal jeg gj\u00f8re en doktorgrad p\u00e5 dette tema. Det er utrolig spennende \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 sette sammen dette puslespillet av hva som skjer med skogen, b\u00e5de over og under bakken, og p\u00e5 kort og lang sikt.<\/p>\n

Bes\u00f8k prosjektets nettsider<\/a> eller infosiden for PhD-projektet<\/a> mitt om du \u00f8nsker mer info.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"Profilbilde
Anders Lorentzen Kolstad begynte i 2015 en PhD der han studerer effekten av elgbeite p\u00e5 skogen. Foto: Marte Fandrem CC SA-BY 4.0.<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

 <\/p>\n","protected":false},"author":100,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[77],"tags":[29],"class_list":["post-103","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-forskning-og-oppdagelser","tag-beiting"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/103","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/users\/100"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=103"}],"version-history":[{"count":14,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/103\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":159,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/103\/revisions\/159"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=103"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=103"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=103"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}