{"id":820,"date":"2014-11-23T19:16:26","date_gmt":"2014-11-23T18:16:26","guid":{"rendered":"http:\/\/24.1319"},"modified":"2014-11-23T19:16:26","modified_gmt":"2014-11-23T18:16:26","slug":"juleforberedelser-eller-okosystemtjenester","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2014\/11\/23\/juleforberedelser-eller-okosystemtjenester\/","title":{"rendered":"Juleforberedelser eller \u00f8kosystemtjenester?"},"content":{"rendered":"

I disse dager st\u00e5r det x antall r\u00f8r med torvmoser pent dandert p\u00e5 fat p\u00e5 vekstrommet til\u00a0NTNU Vitenskapsmuseet. St\u00e5r de der i p\u00e5vente av \u00e5 pynte opp i den kommende f\u00f8rjulstiden? Har moseforskerne p\u00e5 museet endelig f\u00e5tt utl\u00f8p for sin indre\u00a0dekoreringsdrift? Neida, vi tuller ikke med torvmoser her p\u00e5 huset. De brukes til forskning. Og denne gangen skal det forskes p\u00e5 \u00f8kosystemtjenester.<\/p>\n

\"Nydelige<\/a>
Nydelige juledekorasjoner. Nei, vent, dette skal visst brukes til forskning. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide<\/figcaption><\/figure>\n

Ja, nettopp, \u00f8kosystemtjenester. Det er alts\u00e5 goder og tjenester vi f\u00e5r helt gratis fra naturen. Eksempler p\u00e5 dette er mat, drikkevann, pollinering, kretsl\u00f8pet til n\u00e6ringsstoffer, rekreasjon og friluftsliv. Torvmoser er den viktigste plantegruppa som danner myr og myr gj\u00f8r oss mange tjenester helt gratis. Her lagres det enorme mengder karbon, og vi har alle f\u00e5tt\u00a0med oss at karbonfangst ikke er direkte billig. I tillegg holder myrene p\u00e5 store mengder vann og kan hindre flommer. Om du ikke syns dette er bra nok, s\u00e5 er det ogs\u00e5 her molta vokser!<\/p>\n

\"Velkjent<\/a>
Velkjent molteunderlag r\u00f8sket opp og dratt med inn p\u00e5 lab for \u00e5 omplasseres i sm\u00e5 r\u00f8r. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide<\/figcaption><\/figure>\n

Torvmosers betydning i \u00f8kosystemtjenester er velkjent, s\u00e5 dette skal det ikke forskes p\u00e5 denne gangen. Imidlertid\u00a0skal det forskes p\u00e5\u00a0biologisk mangfold, et begrep som gjerne\u00a0dukker opp i samme \u00e5ndedrag som \u00f8kosystemtjenester. Og hvorfor gj\u00f8r det det? Jo, fordi man tror at biologisk mangfold gir bedre \u00f8kosystemtjenester.\u00a0Biologisk mangfold\u00a0eller\u00a0biodiversitet er et samlebegrep for artsmangfold, genetisk mangfold (alts\u00e5 arvematerialet\/DNA i organismer) og \u00f8kosystemmangfold. Alts\u00e5, jo mer, jo bedre. Flere arter, ja takk! Mer genetisk variasjon, ja takk! Flere \u00f8kosystemer, ja takk!<\/p>\n

Men er det en sammenheng mellom ja, takk, begge deler og tjenestene vi f\u00e5r fra naturen. N\u00e5 vil man i hvert fall pr\u00f8ve \u00e5 finne ut om det\u00a0er bedre\u00a0\u00e5 ha mange torvmosearter p\u00e5 ei myr enn bare en. Derfor er x antall r\u00f8r pent\u00a0dandert p\u00e5 p\u00e5 fat p\u00e5 vekstrommet. I noen av r\u00f8rene er det bare en art, i andre r\u00f8r er det en blanding av flere. Hva er best? Time vil show!<\/p>\n