![\"Egner_KARIUS_OG_BAKTUS_forside\"](\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2014\/09\/Egner_KARIUS_OG_BAKTUS_forside.jpg\")
<\/a><\/p>\nDette sp\u00f8rsm\u00e5let opptok Torbj\u00f8rn Egner, en av v\u00e5re fremste og mest underkjente naturforskere. Hans studier fra 1940-tallet kaster lys over mennesket og v\u00e5re n\u00e6rmeste slektningers utvikling \u2013 og hvorfor vi er som vi er. Hans studier viser at menneskelignende vesener, hominider, ikke alltid kan karakteriseres som storvokste, sosiale eller endog empatiske. Jeg vil i det f\u00f8lgende foreta en kort oppsummering av Egners studier av \u00f8rsm\u00e5, aseksuelle hominider som lever som parasitter i munnhulen til mennesker, s\u00e5kalte tanntroll (Egner, 1949).<\/p>\n
Allerede for sekstifem \u00e5r siden publiserte Egner (1949; se ogs\u00e5 Caprino, 1955) en banebrytende unders\u00f8kelse av tanntroll, eller munnhuleboere. Adferd, utseende og v\u00e6rem\u00e5te til to troll funnet i munnen til en norsk gutt (\u00abJens\u00bb) ble observert over en periode. Flere av observasjonene er oppsiktsvekkende. Munnhuleboere er ikke bare ekstremt sm\u00e5 (slik at \u00abman ikke kunne se dem uten gjennom et kraftig forst\u00f8rrelsesglass\u00bb). De lever ogs\u00e5 parasittisk p\u00e5 mennesker og livn\u00e6rer seg av vertens f\u00f8de, prim\u00e6rt sukker og stivelsesrike produkter som karameller, loff og sirup. Adferdsmessig fremst\u00e5r munnhuleboere som intelligente, naive, men ogs\u00e5 aggressive, til dels maniske og med manglende empati (\u00abN\u00e5 skal jeg banke et sted jeg veit det gj\u00f8r vondt\u00bb).<\/p>\n
De benytter sm\u00e5 og avanserte verkt\u00f8y for \u00e5 grave huler i tennene til verten, huler som i neste omgang brukes som bosteder. Hulebyggingen legger grunnlag for kommende generasjoner av parasitter; kolonien kan p\u00e5 kort tid vokse seg veldig stor. Det er riktignok uklart hvordan denne bestands\u00f8kningen finner sted. De to observerte trollene fremviser hannlige trekk og det kan dermed se ut til at de har evne til \u00e5 formere seg aseksuelt (klonalt). Det m\u00e5 nevnes at Torbj\u00f8rn Egner er blitt kritisert fra svensk forskningshold for vrangvilje og nedlatenhet mot det feminine (Jupither, 2013, \u00abKardemomme by skader barna\u00bb, kronikk Aftenposten). Man m\u00e5 kanskje holde mulighetene \u00e5pne for at \u00e9n av de observerte parasittene faktisk er effektivt hunnlig. Egner er uansett ikke i stand til \u00e5 f\u00f8lge hele koloniserings- og reproduksjonssyklusen fordi trollene blir utryddet f\u00f8r de f\u00e5r reprodusert seg.<\/p>\n
P\u00e5 tross av mikroskopisk st\u00f8rrelse fremviser munnhuleboerne stor grad av likhet med mennesker, b\u00e5de hva ang\u00e5r fremtoning og anatomi, spr\u00e5k og kulturuttrykk som sang og dans. Man m\u00e5 derfor sp\u00f8rre om de er utviklet direkte fra moderne mennesker, om de er reduserte utgaver av oss selv. Det er ikke helt usannsynlig at de er dannet ved horisontal genoverf\u00f8ring til mennesker fra mer laverest\u00e5ende vesener, kanskje endog bakterier. En slik hybridisering kan i s\u00e5 fall forklare parasittisk og aseksuell natur til munnhuleboere, s\u00e5 vel som redusert st\u00f8rrelse.<\/p>\n
Egner forstod at den store likheten mellom parasitt og vertsorganisme er en fordel for munnhuleboerne, slik det er for gj\u00f8k \u00e5 legge egg som ligner dem til vertsfuglen. Munnhuleboere tar i bruk menneskelig spr\u00e5k for \u00e5 p\u00e5virke adferd til verten (oppfordring til konflikt mellom mor og s\u00f8nn, tilrop om at \u00abJens\u00bb ikke skal f\u00f8lge morens r\u00e5d om ern\u00e6ring og tannhygiene, men igjen: se Jupither, 2013). En slik \u00abindre stemme\u00bb kan \u00f8ke overlevelse til parasitt gjennom \u00f8kt mattilgang, samt \u00f8kt overlevelse som f\u00f8lge av d\u00e5rligere rengj\u00f8ring av munnhule. Den \u00abindre stemmen\u00bb medf\u00f8rer p\u00e5 den andre siden ulemper for verten; h\u00f8yt kaloriinntak og p\u00e5f\u00f8lgende helseproblemer, brudd p\u00e5 foreldre-barn-relasjoner og mangel p\u00e5 respekt for autoriteter.<\/p>\n
Egners observasjoner hjelper oss \u00e5 forst\u00e5 dagens samfunn. Det er fascinerende \u00e5 lese i aviser og blad om gener som ligger til grunn for nesten alt mulig; fra promisku\u00f8s og slibrig adferd, til gener for banning og juling. Det kan vi l\u00e6re mye av. \u00c5 finne vitenskapelige \u00e5rsaker til at vi b\u00e6rer rundt p\u00e5 disse genene (for eksempel at banning og juling meget mulig s\u00f8rget for at huleboere f\u00f8r i tiden fikk flere barn) er bra \u00e5 ha med seg. Vi kan for eksempel pr\u00f8ve \u00e5 si til oss selv at vi kanskje ikke beh\u00f8ver \u00e5 banne s\u00e5 mye, selv om forfedrene v\u00e5re antagelig hadde mer enn gode nok grunner til \u00e5 gj\u00f8re det.<\/p>\n
Men det vi ser fra Egners studier er at en slik irettesettelse er vanskeligere enn vi kunne h\u00e5pe. V\u00e5r indre stemme styres av munnhuleboere, og den forleder oss. Huleboerne inni oss for\u00e5rsaker dermed obsternasighet og d\u00e5rlig ern\u00e6ring blant ungdom, s\u00e5 vel som anti-autorit\u00e6re holdninger og all slags kriminalitet som f\u00f8lger av dette. Man kan f\u00e5 inntrykk av at mange av dagens samfunnsproblemer faktisk er orkestrert av huleboere, f\u00f8r og n\u00e5.<\/p>\n
S\u00e5 hvor blir da den frie vilje av? Hvor stor kontroll har vi egentlig over v\u00e5re liv?<\/p>\n
Vi tok knekken p\u00e5 andre huleboere, som neandertalerne, da vi underla oss verden. Vi burde makte \u00e5 knekke huleboerne inni oss selv, slik moren til \u00abJens\u00bb s\u00e5 tydelig tar til orde for. F\u00f8r de fullstendig tar over v\u00e5re liv. V\u00e5r oppfatning av oss selv.<\/p>\n Aviser og TV forteller om gener som bestemmer hvem vi er. Gener som koder for sykdommer, h\u00f8rsel, smak og syn, empati og aggresjon, kreativitet og kriminalitet. Naturlig seleksjon formet tidligere tiders mennesker, og genene de bar p\u00e5 p\u00e5virker oss. Men n\u00f8yaktig hvor meget bestemmes egentlig av huleboerne vi b\u00e6rer inni oss?<\/p>\n","protected":false},"author":46,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[699,754,755],"tags":[],"class_list":["post-802","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-horisontal-genoverforing","category-karius-og-baktus","category-thorbjorn-egner"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/802","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/46"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=802"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/802\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":803,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/802\/revisions\/803"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=802"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=802"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=802"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/a>