{"id":788,"date":"2014-08-11T15:12:09","date_gmt":"2014-08-11T13:12:09","guid":{"rendered":"http:\/\/36.116"},"modified":"2017-04-07T09:06:52","modified_gmt":"2017-04-07T07:06:52","slug":"varm-rein","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/2014\/08\/11\/varm-rein\/","title":{"rendered":"Varm rein"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Reinflokken hviler seg p\u00e5 en sn\u00f8fonn i B\u00f8rgefjell en varm sommerdag. Foto: J\u00f8rgen Rosvold<\/figcaption><\/figure>\n

N\u00e5r sommertemperaturen klatrer over 20\u00b0C er det mange nordmenn som begynner \u00e5 klage p\u00e5 varmen; det gj\u00f8r reinen ogs\u00e5.<\/p>\n

Reinen er sv\u00e6rt godt tilpasset \u00e5 leve i arktiske og subarktiske omgivelser. Sterk kulde bryr den seg lite om, men n\u00e5r temperaturen blir h\u00f8y \u00f8ker stressniv\u00e5et raskt. Pulsen \u00f8ker, og reinen begynner \u00e5 pese for \u00e5 bli kvitt varmen. P\u00e5 slike dager s\u00f8ker dyrene mot kj\u00f8ligere omr\u00e5der, som for eksempel fuktige myrer. Men de beste stedene for \u00e5 kj\u00f8le seg ned er sn\u00f8fonner og isbreer.<\/p>\n

Permanente sn\u00f8fonner (de som ikke smelter helt vekk i l\u00f8pet av sommeren) ligger vanligvis i mer nordvendte og vindfulle skr\u00e5ninger. P\u00e5 varme sommerdager samler reinen seg p\u00e5 slike flekker og tilbringer ofte store deler av dagen p\u00e5 eller ved fonnene.<\/p>\n

Den kaldere lufta ved sn\u00f8en reduserer ogs\u00e5 aktiviteten til parasittiske innsekter, som reinbrems<\/a> og reinneseflue<\/a>, som ofte plager reinen. Om sn\u00f8fonner hovedsakelig brukes for \u00e5 unnslippe insekter eller varmen er omdiskutert, men n\u00e5r de f\u00f8rst har kommet seg p\u00e5 sn\u00f8en gir fonnene ly for begge deler.<\/p>\n

\"\"<\/a>
En flokk tamrein som hviler seg p\u00e5 sn\u00f8en. Foto: J\u00f8rgen Rosvold<\/figcaption><\/figure>\n

P\u00e5 sn\u00f8fonnene er dyrene roligere enn ellers og vil n\u00f8dig forlate fonna. Da kan man ofte komme n\u00e6rmere dyrene f\u00f8r de flykter. P\u00e5 grunn av dette har sn\u00f8fonnene i tusenvis av \u00e5r v\u00e6rt egnede jaktplasser. Reingjetere har ogs\u00e5 i blant brukt fonnene til merking av kalver og som melkeplasser.<\/p>\n

Etter som at reinen oppholder seg s\u00e5 mye p\u00e5 sn\u00f8fonner har de gjennom tusenvis av \u00e5r etterlatt en mengde spor etter seg i isen. I borepr\u00f8ver i isen har man ofte st\u00f8tt p\u00e5 lag av h\u00e5r og m\u00f8kk, og i smeltende sn\u00f8fonner kan det i blant dukke opp store matter av reinsm\u00f8kk. I blant har ogs\u00e5 dyr d\u00f8dd p\u00e5 fonna og etterlatt seg bein i isen, mens andre har felt geviret sitt der.<\/p>\n

\"\"<\/a>
En over 3000 \u00e5r gammel hodeskalle av rein funnet i en sn\u00f8fonn i Midt-Norge. Foto: J\u00f8rgen Rosvold<\/figcaption><\/figure>\n

For forskere utgj\u00f8r dette en fantastisk kilde til ofte flere tusen \u00e5r gamle data om reinens historie og menneskene som har v\u00e6rt avhengig av den gjennom tida.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

N\u00e5r sommertemperaturen klatrer over 20\u00b0C er det mange nordmenn som begynner \u00e5 klage p\u00e5 varmen; det gj\u00f8r reinen ogs\u00e5. Reinen er sv\u00e6rt godt tilpasset \u00e5 leve i arktiske og subarktiske omgivelser. Sterk kulde bryr den seg lite om, men n\u00e5r temperaturen blir h\u00f8y \u00f8ker stressniv\u00e5et raskt. Pulsen \u00f8ker, og reinen begynner \u00e5 pese for \u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[743,302,744,817,746],"tags":[],"class_list":["post-788","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gammelt","category-jakt","category-natid","category-pattedyr","category-rein"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/788","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=788"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/788\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1248,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/788\/revisions\/1248"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=788"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=788"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=788"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}