Ulv (Canis lupus<\/em>), varg, gr\u00e5bein; – \u00abkj\u00e6rt\u00bb barn har mange navn. Dette hundedyret, som er stamfar til alle varianter av \u00abmenneskets beste venn\u00bb hunden, har ikke alltid v\u00e6rt like \u00f8nsket i v\u00e5r ville natur. Heller ikke dette utstilte individet som fikk b\u00e5de navnet \u00d8stmarkaulven og Agdenesulven i norsk presse i 2013; f\u00f8rstnevnte navn etter dets \u00abopphavssted\u00bb og sistnevnte etter dets endestasjon. Adresseavisen avholdt ogs\u00e5 en navnekonkurranse, og ulven ble d\u00f8pt \u00abVargtass\u00bb. Dette skapte reaksjoner, og debatten gikk h\u00f8ylytt. De vanlige frontene mellom forkjempere og motstandere av ulv blusset opp, noe utsagn som \u00abUlven er u\u00f8nsket og h\u00f8rer ikke til i norsk natur\u2026\u00bb og \u00abDet er utrolig trist at man ikke kan la denne ulven i det minste f\u00e5 en sjanse\u00bb tydelig illustrerer.<\/p>\n <\/p>\n \u00abVargtass\u00bb ble skutt 5. april i Agdenes (eller mer korrekt s\u00e5 vidt inne i Snillfjord kommune) etter at den i 2012 hadde vandret 500 km fra Akershus, via Oppland og Nordm\u00f8re. Den var mistenkt for \u00e5 ha tatt en hund og sau p\u00e5 beite i Agdenes. Da denne ulven ble felt hadde allerede opp mot 300 jegere var ute etter den under vinterens lisensjakt, men den unnslapp helt til den ble felt av Statens naturoppsyn fra helikopter ved et ekstraordin\u00e6rt uttak gitt av Direktoratet for naturforvaltning. N\u00e5 kastet kommunene seg p\u00e5, alle ville ha ulven, som var sterkt u\u00f8nsket i levende livet, utstilt hos seg. Viltfondet, som har eiendomsretten til d\u00f8de truete og s\u00e5rbare arter, overf\u00f8rte imidlertid den d\u00f8de ulven til NTNU Vitenskapsmuseet, slik at flest mulig kan f\u00e5 sjansen til \u00e5 se dette flotte dyret. Dette er et ungt hanndyr, som veide 43 kg da det ble felt.<\/p>\n Er v\u00e5re ulver norske?<\/strong> <\/p>\n Rovdyrmotstandere hevder ofte at ulven ikke er et norsk dyr, og at v\u00e5re dyr i dag stammer fra utsatte individer. Ulven er imidlertid et naturlig innslag i norsk natur, og det har den \u00aballtid\u00bb v\u00e6rt. Vi finner ulven i N\u00f8rr\u00f8n mytologi i form av \u00abFenrisulven\u00bb, og i norske folkeeventyr som Asbj\u00f8rnsen og Moe sine \u00abReve-enka\u00bb og \u00abReven som gjeter\u00bb. Ulven er ikke den som blir tillagt st\u00f8rst suksess i disse eventyrene.<\/p>\n <\/p>\n I historisk tid har ulven opptr\u00e5dd uvanlig tallrik i landet v\u00e5rt under s\u00e5kalte varg\u00e5r eller ulve\u00e5r. Under disse periodene raidet mange flokker gjennom store deler av landet, og de for\u00e5rsaket store tap p\u00e5 husdyr og tamrein. Mye av hatet mot ulven som fortsatt blusser opp i enkelte milj\u00f8, kan ha sine r\u00f8tter i overleveringer fra disse episodene. Mange har ogs\u00e5 en spesiell frykt for ulven, selv om det finnes ytterst f\u00e5 historiske beretninger om angrep p\u00e5 folk. At ulven ikke kjenner noen landegrenser illustrerer imidlertid disse ulve\u00e5rene i f\u00f8rste halvdel av 1800-tallet godt. Da f\u00f8rte en overproduksjon (i forhold til n\u00e6ringsgrunnlaget) i Nord-Skandinavia og lengre \u00f8st til at mange familiegrupper s\u00f8kte s\u00f8rover i Skandinavia. S\u00e5 seint som i 1939 angrep en flokk ulver tamreinen i Sn\u00e5safjella. Som et apropos kan nevnes at en nordamerikansk ulv med satelittsender tilbakela 4300 km i l\u00f8pet av tre m\u00e5neder! Den skandinaviske ulven har derfor aldri v\u00e6rt verken norsk eller svensk, men tilh\u00f8rer den felles stammen som holder til p\u00e5 Nordkalotten. Et naturlig innslag i norsk fauna har ulven imidlertid alltid v\u00e6rt, og har i alle fall i tidligere tider spilt en viktig \u00f8kologisk rolle som topp-predator. Et eksempel p\u00e5 at ulven spiller en viktig \u00f8kologisk rolle kommer fra Yellowstone nasjonalpark i USA. Etter at ulven ble reintrodusert i Yellowstone har det f\u00f8rt til et annet beitem\u00f8nster hos hjorteviltet og f\u00e6rre individer av de mellomstore predatorene. Spesielt coyoten, som oppfattes som en n\u00e6ringskonkurrent, blir etterstrebet av ulven (jf. dens tendens til \u00e5 ta halsende jakthunder). Ulvens tilbakekomst har ogs\u00e5 medf\u00f8rt en \u00f8kning i det samlete biologiske mangfoldet i denne kjente amerikanske nasjonalparken.<\/p>\n Figur 3.Ulveportrett. Bildet er tatt i Namsskogan dyrepark. Foto: Per Gustav Thingstad<\/span><\/p>\n <\/p>\n Aktuelle lenker:<\/strong><\/p>\n Mer om prosessen med preparering og utstopping av Agdenesulven kan du finne her: http:\/\/www.nrk.no\/trondelag\/agdenes-ulven-stilles-ut-1.11628546<\/a><\/p>\n Agdenesulven stilles ut p\u00e5 Vitenskapsmuseet: http:\/\/www.avisa-st.no\/nyheter\/article9868056.ece<\/a><\/p>\n![\"Agdenesulven](\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/samlingsglimt\/files\/2014\/07\/Agdenesulven-figur-1.jpg\")
<\/a>
\nFigur 1. Her lages kroppen som skinnet av Agdenesulven skal monteres p\u00e5.<\/span><\/p>\n<\/a>
\nFigur 2. Agdenesulven omtrent ferdig montert og klar for utstilling.<\/span><\/p>\n
\nUlven er i f\u00f8lge \u00abR\u00f8dlista\u00bb en kritisk truet art i Norge. Etter en hensynsl\u00f8s forf\u00f8lgelse fra fly og sn\u00f8scootere var den n\u00e6rmest utryddet i Skandinavia f\u00f8rst p\u00e5 1960-tallet. Den ble totalfredet i Sverige i 1966 og i Norge i 1973. I 2013 ble det dokumentert tre helnorske valpekull, to av disse helt innenfor den definerte ulvesonen og ett b\u00e5de innenfor og utenfor ulvesonen (jf. Stortingets Rovviltforlik). Dette siste kullet h\u00f8rer til reviret ved Evenstad der flokken n\u00e5 sist vinter best\u00e5r av 10 dyr. Vinteren 2013-14 ble det for \u00f8vrig registrert seks helnorske ulverevir og sju svensk-norske. Det norske bestandsm\u00e5let for ulv som er gitt i Rovviltforliket er for \u00f8vrig tre helnorske kull hvert \u00e5r. Problemet er imidlertid at disse skal v\u00e6re innenfor den definerte ulvesonen p\u00e5 \u00d8stlandet, og denne avgrensingen har ulven ikke noe forhold til. Dessuten bruker spesielt ungdyr og legge ut p\u00e5 lange vandringer, slik at det ofte oppst\u00e5r situasjoner utenom ulvesonen. Her blir ulven ofte n\u00e6rmest \u00abfritt vilt\u00bb, og dermed blir det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 opprettholde en naturlig utveksling av individer (og gener) med andre populasjoner, noe som f\u00f8rer til innavlsproblemer.<\/p>\n<\/a><\/p>\n