{"id":660,"date":"2014-03-16T21:30:44","date_gmt":"2014-03-16T20:30:44","guid":{"rendered":"http:\/\/26.615"},"modified":"2016-09-22T15:11:48","modified_gmt":"2016-09-22T13:11:48","slug":"pa-sporet-av-doto-millbayana","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/nudibranchia\/2014\/03\/16\/pa-sporet-av-doto-millbayana\/","title":{"rendered":"P\u00e5 sporet av Doto millbayana"},"content":{"rendered":"

Doto coronata<\/em> er en velkjent men komplisert art som finnes langs hele norskekysten. Den danner grunnlaget for en hel rekke arter av Doto<\/em> som i utgangspunktet kan ligne veldig p\u00e5 denne, slik som Doto sarsiae<\/em>\u00a0og Doto hydrallmaniae\u00a0<\/em>– arter som har blitt skilt ut p\u00e5 grunnlag av hvilken art hydroide de lever p\u00e5. De fleste artene av Doto<\/em> er ganske sm\u00e5 og blir sjelden st\u00f8rre enn en 10-20 mm store. De sitter ofte godt gjemt p\u00e5 hydroider og er derfor veldig lett \u00e5 overse. Men de er veldig karakteristiske med sine komgleformede ryggtentakler.<\/p>\n

\"Doto<\/a>
Doto coronata har i utgangspuntktet sparsomt med pigmentering p\u00e5 tentaklene og kroppen. Foto: Bj\u00f8rnar Nyg\u00e5rd.<\/figcaption><\/figure>\n

D. coronata<\/em> danner et kompleks av arter som har r\u00f8de eller sorte pigmentflekker p\u00e5 tuppen av tuberklene i ryggtentaklene, og er den arten som ble tidligst beskrevet for v\u00e5re farvann. Den har\u00a0r\u00f8d pigmentering i basis av ryggtentaklene p\u00e5 innsiden mot ryggen og sparsomt med r\u00f8d pigmentering p\u00e5 ryggsiden fram til hodet. Her p\u00e5 Gulen og i Bergensomr\u00e5det finner vi ogs\u00e5 en annen type som ogs\u00e5 har m\u00f8rker\u00f8d pigmentering inni tuppen p\u00e5 ryggtentaklene samt en sort prikk i toppen. Men, den r\u00f8de pigmenteringen i basis mangler, men ryggsiden og sidene p\u00e5 kroppen er ofte tett pigmentert med r\u00f8de flekker. Denne typen har ogs\u00e5 velutviklede pseudobranchier, dvs. tuberkler som mangler pigmentering, samt m\u00f8rker\u00f8de flekker langs hele rhinoforsliren (hodetentaklene) der kanten har hvite prikker. I tillegg er hele ryggsiden og sidene langs kroppen s\u00e5 og si helt dekket med m\u00f8rker\u00f8de flekker. F\u00f8lger vi beskrivelsene i litteraturen vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 identifisere denne til\u00a0Doto millbayana<\/em>. Dette er en art som lever p\u00e5 hydroiden Plumularia setacea\u00a0<\/em>og\u00a0Nemrtesia ramosa<\/em>. F\u00f8lger beskrivelsen til D. millbayana<\/em> som over og legger til brun pigmentering s\u00e5 finner vi en art som heter Doto dunnei<\/em>, en art som lever p\u00e5 hydroiden Kirchenpaueria pinnata<\/em>. Begge er arter som ikke f\u00f8r har blitt funnet i v\u00e5re farvann, men hva gj\u00f8r vi n\u00e5r vi finner en art som ligner p\u00e5 D. millbayana<\/em> p\u00e5 hydroiden Kirchenpaueria<\/em>?<\/p>\n

\"Doto<\/a>
Doto millbayana p\u00e5 hydroiden Kirchenpaueria. Foto: Bj\u00f8rnar Nyg\u00e5rd.<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Doto coronata er en velkjent men komplisert art som finnes langs hele norskekysten. Den danner grunnlaget for en hel rekke arter av Doto som i utgangspunktet kan ligne veldig p\u00e5 denne, slik som Doto sarsiae\u00a0og Doto hydrallmaniae\u00a0– arter som har blitt skilt ut p\u00e5 grunnlag av hvilken art hydroide de lever p\u00e5. De fleste artene […]<\/p>\n","protected":false},"author":57,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[187],"tags":[686],"class_list":["post-660","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-presentasjon-av-arter","tag-doto"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/660","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/57"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=660"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/660\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1141,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/660\/revisions\/1141"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=660"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=660"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=660"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}