{"id":594,"date":"2012-09-27T14:30:03","date_gmt":"2012-09-27T12:30:03","guid":{"rendered":"http:\/\/7.652"},"modified":"2012-09-27T14:30:03","modified_gmt":"2012-09-27T12:30:03","slug":"radiodilla","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/sansogsamling\/2012\/09\/27\/radiodilla\/","title":{"rendered":"Radiodilla!"},"content":{"rendered":"

<\/a>\"\"<\/a>Den som vokste opp etter krigen fikk oppleve radioens gullalder, som var i perioden 1945 \u2013 1960. Kreativiteten og fantasien ble trigget ved \u00e5 lytte p\u00e5 radio og bildene ble slett ikke bedre n\u00e5r fjernsynet kom. Den st\u00f8rste forskjellen med fjernsyn var at alle fikk se de samme bildene, og fantasien fikk seg et skudd for baugen. Interessen for radio ble vekket gjennom \u00e5 lytte, men etter hvert ble man interessert i teknikken og etter hvert historien bak radioeventyret.<\/p>\n

Fra en forsiktig start p\u00e5 slutten av 1800 tallet og frem til de f\u00f8rste offisielle radiosendingene i Norge i 1925 er dette en historie som tilh\u00f8rer v\u00e5r tid. I 1939 var det over 70 radiofabrikker i Norge og 5 hadde tilhold i Trondheim. Etter hvert som den industrielle utviklingen skj\u00f8t fart etter krigen mistet man konkurransekraft og n\u00e6ringen d\u00f8de. Tandberg Radiofabrikk var den siste som gikk konkurs i 1978, men navnet lever videre gjennom knoppskytinger etter konkursen.<\/p>\n

Radioen var et viktig m\u00f8bel i hjemmet til langt ut p\u00e5 -60 tallet og design var viktig for \u00e5 trigge kj\u00f8perne. En radio umiddelbart etter siste verdenskrig kostet 3-4 m\u00e5nedsl\u00f8nner og var en stor og prioritert investering i de fleste hjem. Selv om sendetiden i gullalderen begrenset seg til 10 timer pr. d\u00f8gn, lite musikk for de yngre og tunge innslag med meldinger, var det b\u00e5de et stort \u00f8nske og omfattet av en viss prestige \u00e5 ha radio i hjemmet. Den som s\u00e5 seg i stand til \u00e5 investere i et radiokabinett, eller Obos-jukeboks som enkelte kalte det, fikk den h\u00f8yeste statusen i nabolaget.<\/p>\n

Radioene hadde frem til 1962-63 r\u00f8rforsterkere og hadde et lydbilde som de fleste likte sv\u00e6rt godt, etter at systemet ble transistorisert og digitalisert har det v\u00e6rt store endringer b\u00e5de n\u00e5r det gjelder utforming og lyd. Det positive m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re prisen. Fra en kostnad p\u00e5 1 \u00e5rsl\u00f8nn i radioen barndom f\u00e5r man i dag en radio for ei timel\u00f8nn, eller tiln\u00e6rmet gratis. Etter at popmusikken etter dagens teknologi kom p\u00e5 midten av -50 tallet og jukeboksene gjorde sitt inntog i 1958 mistet radioen noe av sin kraft for ungdommene og det grodde frem en ny kultur. I perioden mellom 1870 og 1920 finner man oppfinnelsen av phonografen, grammofonen og en mengde mekaniske spilled\u00e5ser av forskjellige typer, som ogs\u00e5 er et spennende samleobjekt og har en spennende historie. N\u00e5r du i tillegg kan kombinere dette med fin lyd er det samleromr\u00e5de som gj\u00f8r det attraktivt for en samler og samtidig gj\u00f8r det interessent \u00e5 se\/h\u00f8re for mange andre. I tillegg har det en industriell historie og et bakteppe som b\u00e5de har v\u00e6rt viktig og har hatt stor \u00f8konomisk betydning.<\/p>\n

Jan Erik<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den som vokste opp etter krigen fikk oppleve radioens gullalder, som var i perioden 1945 \u2013 1960. Kreativiteten og fantasien ble trigget ved \u00e5 lytte p\u00e5 radio og bildene ble slett ikke bedre n\u00e5r fjernsynet kom. Den st\u00f8rste forskjellen med fjernsyn var at alle fikk se de samme bildene, og fantasien fikk seg et skudd […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[614,615],"tags":[651],"class_list":["post-594","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-hovedsak","category-samlinger","tag-radio"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/594","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=594"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/594\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=594"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=594"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=594"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}