{"id":429,"date":"2009-03-26T11:22:08","date_gmt":"2009-03-26T09:22:08","guid":{"rendered":"http:\/\/23.308"},"modified":"2009-03-26T11:22:08","modified_gmt":"2009-03-26T09:22:08","slug":"26-03-2009-fornuft-folelser-forvaltning","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/dylan\/2009\/03\/26\/26-03-2009-fornuft-folelser-forvaltning\/","title":{"rendered":"Fornuft, f\u00f8lelser og forvaltning"},"content":{"rendered":"

\n
\"Prosjektleder
Prosjektleder Gunnar Austrheim. Foto: Tove Eivindsen.<\/figcaption><\/figure><\/h3>\n

Fornuft, f\u00f8lelser og forvaltning<\/h3>\n

– Hvilken type landskap du vil ha, er i bunn og grunn et verdisp\u00f8rsm\u00e5l. Men verdiene vil ogs\u00e5 preges av hvilken kunnskap vi har om landskapet
\nDet mener forsker Gunnar Austrheim ved Vitenskapsmuseet, NTNU.
\nHan er leder for et nytt prosjekt der m\u00e5let er \u00e5 styrke en kunnskapsbasert og mer m\u00e5lrettet forvaltning av b\u00e5de kultur- og naturminner i verneomr\u00e5der.
\nProsjektet b\u00e6rer navnet Dylan (Dynamiske landskaper) og skal ta for seg fire landskapsvernomr\u00e5der i ulike fjellregioner i Norge.
\nDer skal forskere blant annet kartlegge sjeldne naturtyper, arter og menneskelige spor gjennom flere tusen \u00e5r.
\n<\/p>\n

Nasjonalskatt<\/h3>\n

– Norsk landbruk er et utmarkslandbruk. Bare 3-4 prosent av landarealet v\u00e5rt er dyrka mark. Det er i utmarka vi har henta v\u00e5re ressurser. Vi var derfor avhenging av \u00e5 bruke sv\u00e6re omr\u00e5der, forklarer Austrheim. – 4,7 prosent av landomr\u00e5det i Norge er landskapsvernomr\u00e5der, noe som er mer enn det vi har dyrka. Disse omr\u00e5dene er vernet for \u00e5 ta vare p\u00e5 natur- og kulturminner.
\n– De er vernet fordi de er s\u00e6regne, og skal komme alle til gode. Men klare m\u00e5l for hvSubjektiv bagasje
\nUnder Dylan-paraplyen ligger flere delprosjekter. Ett av dem vil unders\u00f8ke synet p\u00e5 landskapsvern hos ulike rettighetshavere i verneomr\u00e5dene i Norge. Det vil ogs\u00e5 se p\u00e5 vernesynet hos akt\u00f8rer fra ulike forsknings- og forvaltningsmilj\u00f8.
\nUnders\u00f8kelser har nemlig vist at forvaltningen av verneomr\u00e5det blir p\u00e5virket av hvilke normer og oppfatninger akt\u00f8rene tar med seg inn i arbeidet.
\n– I britisk verneforvaltning var 90 prosent av beslutningene preget av subjektive oppfatninger, forteller Austrheim.
\n– Derfor er det viktig \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 den subjektive \u201dbagasjen\u201d vi tar med oss inn, og at den spiller en rolle.<\/p>\n

Vilt eller temmet?<\/h3>\n

Et annet delprosjekt skal se p\u00e5 kulturforskjeller i syn p\u00e5 landskap, og forvaltningen av dem, i et internasjonalt perspektiv: Hvordan er ulike kultur- og naturminner vurdert i Norge sammenlignet med tilsvarende verneomr\u00e5der i Storbritannia?
\n– Selv om store deler av Vest-Europa er preget av endringer i jordbrukets kulturlandskap, varierer forvaltningen sterkt mellom land.
\n– I Storbritannia er utfordringene \u00e5 ta vare p\u00e5 \u201dvill\u201d eller uber\u00f8rt natur innenfor verneomr\u00e5dene. I Norge er vi opptatt av at kulturlandskapene gror igjen, sier Austrheim.<\/p>\n

Gjengroing en trussel<\/h3>\n

Kulturp\u00e5virkede landskaper er i stadig forandring fordi bruken av dem endrer seg over tid. I en rapport fra 2006 konkluderte Riksrevisjonen med at vi forvalter verdier i norske verneomr\u00e5der for d\u00e5rlig.
\nDet er s\u00e6rlig de kulturp\u00e5virkede omr\u00e5dene, med kulturminner og biologisk mangfold, som er utsatt.
\n– Norsk r\u00f8dliste viser at mer enn 25 prosent av de truede artene er knyttet til kulturlandskap \u2013 det vil si at de er betinget av en eller annen form for menneskelig bruk for \u00e5 overleve, understreker Austrheim.
\nGjengroing oppfattes som den st\u00f8rste trusselen.<\/p>\n

Europas siste jegerfolk?<\/h3>\n

P\u00e5 bakgrunn av Dylan-resultatene vil en egen r\u00e5dgivingsgruppe foresl\u00e5 retningslinjer for hvordan landskapsvernomr\u00e5der i fjellet i Norge b\u00f8r forvaltes.
\n– Vi \u00f8nsker den store diskusjonen om hvordan fjellets kulturlandskap skal forvaltes, basert p\u00e5 b\u00e5de fornuft og f\u00f8lelser. V\u00e5re planer er derfor \u00e5 arrangere en nasjonal konferanse p\u00e5 v\u00e5ren 2011, forteller forskeren.
\nOg diskusjon blir det nok. Nordmenn er blitt kalt Europas siste jegerfolk, p\u00e5 grunn av v\u00e5rt sv\u00e6rt sterke forhold til naturen.
\n– Hvis vi skal gj\u00f8re en forskjell, er vi ogs\u00e5 avhengig av \u00e5 n\u00e5 ut med kunnskap om disse verneomr\u00e5dene b\u00e5de til forvaltningen og brukerne, avslutter Gunnar Austrheim, som ser formidling som en sentral del av prosjektet.<\/p>\n

Bakgrunn<\/h3>\n

Dylan er st\u00f8ttet av Norges forskningsr\u00e5d, gjennom programmet «Norsk milj\u00f8forskning mot 2015».
\nProsjektet involverer mer enn 40 natur- og kulturvitere p\u00e5 universitetsmuseene i Oslo, Bergen, Trondheim og Troms\u00f8, i samarbeid med Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Scottish Natural Heritage.<\/p>\n

Prosjektledelsen er lagt til NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.<\/p>\n

– Hvilken type landskap du vil ha, er i bunn og grunn et verdisp\u00f8rsm\u00e5l. Men verdiene vil ogs\u00e5 preges av hvilken kunnskap vi har om landskapet.<\/strong><\/p>\n

Denne saken er ogs\u00e5 publisert p\u00e5 Forskning.no.<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Fornuft, f\u00f8lelser og forvaltning – Hvilken type landskap du vil ha, er i bunn og grunn et verdisp\u00f8rsm\u00e5l. Men verdiene vil ogs\u00e5 preges av hvilken kunnskap vi har om landskapet Det mener forsker Gunnar Austrheim ved Vitenskapsmuseet, NTNU. Han er leder for et nytt prosjekt der m\u00e5let er \u00e5 styrke en kunnskapsbasert og mer m\u00e5lrettet […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[408,409,410,411],"tags":[412,413,829,415,416,417,85,418,419,420],"class_list":["post-429","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-budalen","category-dividalen","category-grimsdalen","category-sunndal_erdalen","tag-bergen-museum","tag-biomangfold","tag-kulturhistorie","tag-kulturhistorisk-museum-uio","tag-naturhistorisk-museum-uio","tag-norsk-institutt-for-kulturminneforskning","tag-ntnu-vitenskapsmuseet","tag-scottish-natural-heritage","tag-tromso-museum","tag-vegetasjonshistorie"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/429","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=429"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/429\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=429"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=429"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=429"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}