{"id":413,"date":"2013-05-29T07:25:03","date_gmt":"2013-05-29T07:25:03","guid":{"rendered":"http:\/\/24.1045"},"modified":"2014-12-02T10:45:02","modified_gmt":"2014-12-02T09:45:02","slug":"under-isen","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2013\/05\/29\/under-isen\/","title":{"rendered":"Under isen!"},"content":{"rendered":"<p>Den artigste nyhet denne uka kommer fra Canada. Der har<a href=\"http:\/\/www.pnas.org\/content\/early\/2013\/05\/22\/1304199110.full.pdf+html\"> forskere fra Universitetet i Alberta<\/a> unders\u00f8kt et omr\u00e5de nylig smeltet frem fra en isbre som er i ferd med \u00e5 minke i st\u00f8rrelse. Der fant de store mengder plantemateriale som var svart og s\u00e5 d\u00f8dt ut, men det var ogs\u00e5 noen deler som s\u00e5 gr\u00f8nne ut. Det gr\u00f8nne kom selvf\u00f8lgelig fra moser. De tok med seg materialet inn i et veksthus og der begynte det \u00e5 vokse!<\/p>\n<figure id=\"attachment_1050\" aria-describedby=\"caption-attachment-1050\" style=\"width: 491px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/Ellesmere.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-large wp-image-1050  \" title=\"Ellesmere\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/Ellesmere-1024x702.png\" alt=\"\" width=\"491\" height=\"337\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1050\" class=\"wp-caption-text\">Omtrent ved den gule pila p\u00e5 kartet ble materialet samlet. Foto: Google Maps<\/figcaption><\/figure>\n<p>Mosematerialet har blitt datert til \u00e5 v\u00e6re mer enn 400 \u00e5r gammelt. Det ble antakeligvis islagt under den lille istiden som varte fra 1550-1850. Disse mosene har alts\u00e5 overlevd under isen i mer enn 400 \u00e5r! Utrolig hardf\u00f8re planter disse mosene. Et interessant sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5 er jo hvor lenge de kan overleve slik&#8230; Vi vet jo at det var mye is her til lands for noen tusen \u00e5r siden. Man er n\u00e5 sikker p\u00e5 at det fantes isfrie omr\u00e5der i Norge, for eksempel p\u00e5 And\u00f8ya. Det er spennende \u00e5 finne ut hva som kan ha overlevd istiden i isfrie omr\u00e5der, men hva om noe ogs\u00e5 overlevde under isen?<\/p>\n<figure id=\"attachment_1046\" aria-describedby=\"caption-attachment-1046\" style=\"width: 367px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/Plant.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-1046 \" title=\"c:\temp 82266_0_figure_4345535_mmlggl_1368209142.pdf\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/Plant.jpg\" alt=\"\" width=\"367\" height=\"324\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1046\" class=\"wp-caption-text\">Fjellfiltmose vokser ogs\u00e5 i Norge, men hvor lenge har dagens bestander v\u00e6rt her? Foto: Cathrine La Farge<\/figcaption><\/figure>\n<p>Til sammen fire arter ble dyrket frem p\u00e5 laben i Alberta. Alle fire finner vi ogs\u00e5 i Norge (tr\u00e5dklokkemose <em>Encalypta procera<\/em>, puteh\u00e5rstjerne <em>Syntrichia ruralis<\/em>, puteplanmose Distichium capillaceum og fjellfiltmose Aulacomnium turgidum). Fjellfiltmose var den som klarte seg best. Den vokser ofte i litt fuktige nedsenkninger p\u00e5 fjelltopper. Det er dermed lett \u00e5 forstille seg at det kan ligge trygt og godt under et isdekke. Kanskje kan den ligge slik i tusenvis av \u00e5r!<\/p>\n<p>Dette er vel det n\u00e6rmeste vi kommer en tidsmaskin. Tenkt \u00e5 legge seg under en isbre, stoppe all kroppslig aktivitet og v\u00e5kne opp igjen frisk og rask om 400 \u00e5r?!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Den artigste nyhet denne uka kommer fra Canada. Der har forskere fra Universitetet i Alberta unders\u00f8kt et omr\u00e5de nylig smeltet frem fra en isbre som er i ferd med \u00e5 minke i st\u00f8rrelse. Der fant de store mengder plantemateriale som var svart og s\u00e5 d\u00f8dt ut, men det var ogs\u00e5 noen deler som s\u00e5 gr\u00f8nne [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[761,1],"tags":[345,234],"class_list":["post-413","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-moser","category-ukategorisert","tag-aulacomnium","tag-istid"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/413","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=413"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/413\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":829,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/413\/revisions\/829"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=413"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=413"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=413"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}