{"id":402,"date":"2013-01-24T18:55:01","date_gmt":"2013-01-24T16:55:01","guid":{"rendered":"http:\/\/24.471"},"modified":"2013-01-24T18:55:01","modified_gmt":"2013-01-24T16:55:01","slug":"ma-knut-pa-museum","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2013\/01\/24\/ma-knut-pa-museum\/","title":{"rendered":"M\u00e5 Knut p\u00e5 museum?"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Isbj\u00f8rnen Knut i Berlin zoologiske hage (Foto: Wikipedia)<\/figcaption><\/figure>\n

I Morgenbladet 11. januar 2013 kan man lese Stephen Caves interessante artikkel \u00abHvem drepte Knut?\u00bb, om isbj\u00f8rnen Knuts korte liv i Berlin Zoo. Artikkelen redegj\u00f8r for livet til en av de siste \u00e5rs store dyrestjerner, debatten om dyrehagers rolle i samfunnet og etiske aspekter ved \u00e5 holde dyr i fangenskap.<\/p>\n

\u00a0Artikkelforfatteren opplyser at argumenter for \u00e5 holde ville dyr innesperret hovedsakelig dreier seg rundt samfunnsverdier knyttet til forskning, utdanning og bevaring av naturen. Artikkelen konkluderer med at uansett hva vi m\u00e5tte \u00f8nske oss av zoologiske hager s\u00e5 vil vi ikke finne natur der inne; tvert imot vil vi finne \u00abspeilbildene av v\u00e5re motstridende id\u00e9er om naturen\u00bb. Dyrehager gir oss karismatiske dyr i harmoni med mennesker, eller ogs\u00e5 forpinte vesener som lever under uverdige forhold, alt etter hva vi tar med oss inn av tankegods. Jeg tror at dette synet p\u00e5 zoologiske hager, som speilbilder av samfunnets syn p\u00e5 hva natur egentlig er, blir noe unyansert. Zoologiske hager spesielt og vitenskapelige samlinger generelt kan ligge til grunn for nye tanker, ny kunnskap, og i beste fall motivere til handling.<\/p>\n

Naturhistoriske museer har tre hovedtyper av samlinger \u2013 man har tradisjonelle museale samlinger med preparerte planter og dyr som f\u00f8rst og fremst er innsamlet i den hensikt \u00e5 representere et land eller en regions biologiske mangfold. I de senere \u00e5rene har dette konseptet blitt utviklet videre med opparbeidelsen av ulike genomiske ressursbanker: celle- og DNA pr\u00f8ver samlet hovedsakelig fra arter som er sentrale for p\u00e5g\u00e5ende forskning, eller arter som st\u00e5r i fare for utryddelse. En tredje type samling er de levende museumssamlingene av planter og dyr, de botaniske og zoologiske hagene. Alle tre typer samlinger er i tillegg til \u00e5 v\u00e6re dokumentasjon av verdens natur ogs\u00e5 viktige for forskning, utdanning og bevaring, om enn p\u00e5 noe forskjellige m\u00e5ter. Botaniske og zoologiske hager er, eller kan v\u00e6re, viktige kilder til kunnskap om naturmangfold for et samfunn og i tillegg virke som p\u00e5drivere for \u00f8kt engasjement mot naturforringelse. Zoologiske og botaniske hager kan med andre ord spille en rolle for \u00e5 \u00f8ke bevisstheten rundt globale utfordringer.<\/p>\n

Artikkelforfatteren er inne p\u00e5 dette siste punktet, og virker ikke \u00e5 avvise den utdanningsmessige gevinsten ved \u00e5 holde dyr i fangenskap, men forsknings- og bevaringsaspektet ved levende museumssamlinger blir relativt lite belyst i artikkelen. Dette er kanskje ikke s\u00e5 rart, siden isbj\u00f8rnen Knut ikke synes \u00e5 ha v\u00e6rt spesielt viktig i forskningsprogram knyttet til bevaring av isbj\u00f8rn eller arktiske habitater. P\u00e5 generell basis er det imidlertid viktig \u00e5 v\u00e6re klar over potensialet slike samlinger har b\u00e5de i enkeltarters bevaringsprogram, og ogs\u00e5 for forskning som kan bidra til biologisk forst\u00e5else. Levende museumssamlinger i Norge og internasjonalt synes \u00e5 ha et forbedringspotensiale med hensyn til \u00e5 aktivt brukes innen forskning og bevaring, men man b\u00f8r ikke undervurdere arbeid av denne typen som er utf\u00f8rt eller potensialet som ligger der for fremtiden.<\/p>\n

Isbj\u00f8rnen Knut d\u00f8de ung og det er ikke klart om han var lykkelig i alle deler av sitt liv. Europeisk dyrehelselovgivning fremst\u00e5r imidlertid som ganske god, og det virker ikke som om Knut n\u00f8dvendigvis var vesentlig mer ulykkelig enn mange av sine artsfrender. Unaturlige milj\u00f8 beh\u00f8ver ikke alltid \u00e5 bety redusert livskvalitet, hverken for sau eller bj\u00f8rn. S\u00e5 hvis slike som Knut vekker engasjement mot \u00f8deleggelse av naturen, og hvis Knut\u2019er av ulike slag kan brukes i fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 redde utrydningstruede arter, eller hvis forskning p\u00e5 Knut\u2019er kan bidra til \u00e5 forst\u00e5 og bedre ta vare p\u00e5 arter og deres livsmilj\u00f8, s\u00e5 har dette ikke ubetydelig samfunnsmessig verdi. Museumssamlinger kan \u00f8ke kunnskap om naturen og vil dermed ikke bare speile men ogs\u00e5 p\u00e5virke v\u00e5re ideer og handlinger.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I Morgenbladet 11. januar 2013 kan man lese Stephen Caves interessante artikkel \u00abHvem drepte Knut?\u00bb, om isbj\u00f8rnen Knuts korte liv i Berlin Zoo. Artikkelen redegj\u00f8r for livet til en av de siste \u00e5rs store dyrestjerner, debatten om dyrehagers rolle i samfunnet og etiske aspekter ved \u00e5 holde dyr i fangenskap. \u00a0<\/p>\n","protected":false},"author":46,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[244],"tags":[394,395,396,397,15,247,92,398],"class_list":["post-402","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-vitenskapelig-samling","tag-berlin","tag-botanisk-hage","tag-dyrehage","tag-isbjorn","tag-rodliste","tag-rodlistede-arter","tag-vitenskap","tag-zoologisk-hage"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/402","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/46"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=402"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/402\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=402"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=402"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=402"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}