{"id":375,"date":"2012-12-01T07:27:41","date_gmt":"2012-12-01T06:27:41","guid":{"rendered":"http:\/\/24.702"},"modified":"2014-12-02T10:45:37","modified_gmt":"2014-12-02T09:45:37","slug":"1-desember-snofrostmose","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2012\/12\/01\/1-desember-snofrostmose\/","title":{"rendered":"1. desember: Sn\u00f8frostmose"},"content":{"rendered":"<p>I dag er det 1. desember og nedtellinga til julaften kan endelig begynne!<\/p>\n<p>I moseadventskalenderen begynner vi forkortingen av ventetiden med arten sn\u00f8frostmose <em>Kiaeria starkei<\/em>. Rett og slett fordi sn\u00f8 og frost er meget viktig for \u00e5 komme i skikkelig julestemning.<\/p>\n<p>Sn\u00f8frostmose har lange, smale, b\u00f8yde blader med m\u00f8rke celler i bladhj\u00f8rnene (tydelig p\u00e5 bildet under). P\u00e5 kapslene (<a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/index.php\/2012\/04\/25\/sporofytt\/\">sporofytten<\/a>) har den noe som kalles struma. Det er en slags klump som sitter rett under selve kapselen (ganske tydelig p\u00e5 bildet under). Arten er vanlig i fjellet og vokser ofte ved kalkfattige sn\u00f8leier.<\/p>\n<figure id=\"attachment_703\" aria-describedby=\"caption-attachment-703\" style=\"width: 480px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/11\/Kiaeria-starkei-2.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-703 \" title=\"Kiaeria-starkei-2\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/11\/Kiaeria-starkei-2.jpg\" alt=\"\" width=\"480\" height=\"360\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-703\" class=\"wp-caption-text\">Foto: Martin L\u00fcth<\/figcaption><\/figure>\n<p>Denne arten h\u00f8rer hjemme i frostmoseslekta, hvor det ogs\u00e5 er fire andre arter. Den norske bryologen Ingebrigt Hagen sluttet som lege for \u00e5 studere den norsk ebladmosefloraen i 1906. En meget fornuftig mann alts\u00e5, som ogs\u00e5 beskrev frostmoseslekta. Han kalte slekten opp etter en annen norsk bryolog, Frantz Caspar Kiaer, som levde p\u00e5 1800-tallet. Hagen har beskrevet tre av de fem norske artene i frostmoseslekta. Navnet frostmose kommer av at artene som oftest vokser i og ved sn\u00f8leier i fjellet.<\/p>\n<p>Hvis du orker flere t\u00f8rre fakta om artsnavnene i denne slekta kommer noen her: <em>K. starkei<\/em> har f\u00e5tt artsepitetet sitt etter en tysk prest (ikke beskrevet av Hagen), mens <em>K. blyttii<\/em> (bergfrostmose) er oppkalt etter den norske botanikeren Matthias Numsen Blytt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I dag er det 1. desember og nedtellinga til julaften kan endelig begynne! I moseadventskalenderen begynner vi forkortingen av ventetiden med arten sn\u00f8frostmose Kiaeria starkei. Rett og slett fordi sn\u00f8 og frost er meget viktig for \u00e5 komme i skikkelig julestemning. Sn\u00f8frostmose har lange, smale, b\u00f8yde blader med m\u00f8rke celler i bladhj\u00f8rnene (tydelig p\u00e5 bildet [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[761,1],"tags":[],"class_list":["post-375","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-moser","category-ukategorisert"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/375","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=375"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/375\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":847,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/375\/revisions\/847"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=375"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=375"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=375"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}