{"id":358,"date":"2012-07-05T08:43:55","date_gmt":"2012-07-05T08:43:55","guid":{"rendered":"http:\/\/24.451"},"modified":"2012-07-05T08:43:55","modified_gmt":"2012-07-05T08:43:55","slug":"its-not-his-barium","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2012\/07\/05\/its-not-his-barium\/","title":{"rendered":"It’s not HIS barium!"},"content":{"rendered":"

Men hva er et herbarium?<\/p>\n

I botanisk forstand er det en samling av konserverte planter, hele individer eller deler av et individ. Her inng\u00e5r ofte alger, moser, karplanter og sopp, inkludert lav. Den vanligste metoden for \u00e5 bevare individene p\u00e5 er t\u00f8rking. Karplanter presses, med unntak av bartr\u00e6r, og monteres p\u00e5 kartong, mose luftt\u00f8rkes, mens lav <\/strong>ofte fuktes og presses s\u00e5 de ikke s\u00e5 lett g\u00e5r i stykker under lagring. B\u00e5de mose og lav oppbevares i papirkonvolutter eller sm\u00e5 esker.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Karplantene presses flate og oppbevares p\u00e5 kartong i stabler. Bilde: M. O. Kyrkjeeide<\/figcaption><\/figure>\n

Alle innsamlingene blir nummerert og merket med vitenskapelig artsnavn, funnsted, habitat, koordinat for funnsted (s\u00e5 n\u00f8yaktig som mulig), dato for funn, navn p\u00e5 samler (leg.) og navn p\u00e5 bestemmer av arten (det.).<\/p>\n

\"\"<\/a>
S\u00e5nn ser et ferdig mosebelegg ut. Dette belegget er 120 \u00e5r gammelt! Bilde: M. O. Kyrkjeeide<\/figcaption><\/figure>\n

Herbariebelegg er viktig i plantetaksonomi, alts\u00e5 i beskrivelse og kategorisering av arter. Hver gang en ny art beskrives lages en «prototype» med materialet som blir beskrevet. Dette materialet fordeles gjerne over flere herbarier tilfelle en samling skulle blir \u00f8delagt av for eksempel fukt eller brann. Ved \u00e5 bevare planteindivider p\u00e5 denne m\u00e5ten kan man ogs\u00e5 g\u00e5 tilbake \u00e5 se p\u00e5 karakterer fra tidligere innsamlet materiale.Det er ingen fasit i planteverdenen og arter bytter stadig vekk slekt ettersom kunnskapen \u00f8ker.<\/p>\n

Herbariene gir ogs\u00e5 et innblikk i utbredelsen til ulike arter og endringer i vegetasjon over tid. Kanskje en art var kjent fra et omr\u00e5de for 100 \u00e5r siden, men ikke lenger finnes p\u00e5 denne lokaliteten. Eller motsatt, en art har blitt samlet et sted de siste 10 \u00e5r, men aldri tidligere. Herbariene i Norge er sv\u00e6rt viktige i utarbeidelsen av r\u00f8dlista (utrydnignstruede arter) og svartlista (arter vi ikke vil ha i Norge).<\/p>\n

I nyere tid bruker man ogs\u00e5 innsamlingene i molekyl\u00e6re studier. Man kan f\u00e5\u00a0 brukbart DNA ut av godt bevart materiale som er opptil 40 \u00e5r gammelt, i noen tilfeller ogs\u00e5 eldre. DNA bruker man blant annet til \u00e5 sammenligne individer og arter for finne slektskapet mellom dem. Ved \u00e5 bruke allerede innsamlet materiale sparer man mye tid og penger p\u00e5 feltarbeid.<\/p>\n

For at et herbarium skal gj\u00f8re nytte for seg m\u00e5 det samles inn jevnlig, s\u00e5 et godt herbarium er dermed et herbarium hvor det er h\u00f8y aktivitet. I Norge er det fire store herbarier, alle knyttet til universitetsmuseene i Oslo, Bergen, Trondheim og Troms\u00f8. Hvert herbarie tar litt ekstra ansvar for sin region, men det er ingen ting i veien for \u00e5 samle hvor man vil i verden. Ofte endrer ogs\u00e5 fokuset seg litt etter hvem som er tilknyttet herbariet. Har man flinke bryologer (mosefolk) ved et herbarium, s\u00e5 styrkes gjerne mosesamlingen ogs\u00e5.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Botanikerhumor p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5!<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Men hva er et herbarium? I botanisk forstand er det en samling av konserverte planter, hele individer eller deler av et individ. Her inng\u00e5r ofte alger, moser, karplanter og sopp, inkludert lav. Den vanligste metoden for \u00e5 bevare individene p\u00e5 er t\u00f8rking. Karplanter presses, med unntak av bartr\u00e6r, og monteres p\u00e5 kartong, mose luftt\u00f8rkes, mens […]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[266],"tags":[24,381,15,384,334],"class_list":["post-358","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arter","tag-herbarium","tag-innsamling","tag-rodliste","tag-svarteliste","tag-utbredelse"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/358","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=358"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/358\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=358"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=358"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=358"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}