{"id":273,"date":"2011-11-25T20:34:00","date_gmt":"2011-11-25T19:34:00","guid":{"rendered":"http:\/\/26.385"},"modified":"2011-11-25T20:34:00","modified_gmt":"2011-11-25T19:34:00","slug":"onchidoris-muricata-og-adalaria-loveni-ser-vi-forskjell","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/nudibranchia\/2011\/11\/25\/onchidoris-muricata-og-adalaria-loveni-ser-vi-forskjell\/","title":{"rendered":"Onchidoris muricata og Adalaria proxima – ser vi forskjell?"},"content":{"rendered":"

Fra fj\u00e6ra og ned til tareskogen finner vi en av v\u00e5re vanligste nakensnegler langs hele norskekysten, Onchidoris muricata<\/em>. Men selv om den i f\u00f8rste \u00f8yekast kan virke enkel \u00e5 kjenne igjen, har den en n\u00e6r slektning, Adalaria proxima<\/em>, som i ytre karaktertrekk er nesten prikk lik. Ved hjelp av molekyl\u00e6re metoder som DNA barcoding, har vi n\u00e5 et verkt\u00f8y til \u00e5 hjelpe oss i identifikasjonen av disse artene, og vi jobber med \u00e5 finne forh\u00e5pentligvis enklere m\u00e5ter \u00e5 skille disse artene fra hverandre p\u00e5.
\n
\nOnchidoris muricata<\/em> og Adalaria loveni<\/em> tilh\u00f8rer i nakensneglverdenen en ganske stor familie som kalles Onchidorididae. Denne familien omfatter i v\u00e5re farvann slektene Acanthodoris<\/em>, Adalaria<\/em>, Doridunculus<\/em> og Onchidoris<\/em>, som i norske farvann er representert med 12 arter og som historisk sett er enklest \u00e5 skille p\u00e5 utforminga av tennene p\u00e5 raspetunga. I ytre bygning er onchidorididene ganske like med en rund og flat kropp der ryggsiden er dekket med tuberkler (ryggpapiller), de har en tydelig gjellebusk, og rhinoforene (hodetentaklene) er lamellate (dvs. inndelt i skiver). Dette er ogs\u00e5 de viktigste ytre karakterene vi bruker for \u00e5 skille de ulike artene fra hverandre.<\/p>\n

Med Onchidoris muricata skal vi igjen tilbake til slutten av 1700-tallet, n\u00e6rmere bestemt 1776 da v\u00e5r n\u00e5 kjente og kj\u00e6re Otto F M\u00fcller fant og<\/p>\n

\"\"<\/a>
Onchidoris muricata i godt driv nederst i tareskogen, legg merke til antallet lameller i rhinoforene. Foto: Jussi Evertsen<\/figcaption><\/figure>\n

beskrev arten fra f\u00e6r\u00f8yske farvann. Hans beskrivelse var som datidens metode for beskrivelser av arter ganske kort. Og som vi vet, s\u00e5 holder det ikke alltid med korte ytre beskrivelser for \u00e5 skille de ulike artene av onchidoridider fra hverandre, s\u00e5 det kan opp gjennom 17- og 1800-tallet v\u00e6re vanskelig \u00e5 bestemme seg for hvilke arter onchidoridider de gamle naturhistorikerne egentlig hadde foran seg. Derfor har O. muricata<\/em> ofte blitt blandet sammen med en god del andre arter av Onchidoris<\/em> og Adalaria<\/em>. Men med den samlede informasjonen vi har i dag, s\u00e5 kan vi sette sammen en mer eller mindre god beskrivelse. O. muricata<\/em> er en liten tass som er observert til \u00e5 bli mellom 14-20 mm stor, og som har en rund kappe (ryggside) der kroppsfargen varierer fra gjennomsiktig hvit til kremgul. Den har et stort antall tuberkler p\u00e5 ryggsiden der st\u00f8rrelsen avtar ut mot kanten p\u00e5 kappa. Disse tuberklene er nesten kulerunde i formen og nesten flate i toppen. Men her m\u00e5 vi passe p\u00e5, fordi de mindre tuberklene langs kappekanten ofte har en spissere utforming. Gjellebusken er tydelig med enkle forgreininger, og hodetentaklene er lange og slanke og har sjelden mer enn 12 lameller. N\u00e5 m\u00e5 vi ogs\u00e5 huske p\u00e5 at hos onchidorididene s\u00e5 kan gjellebusk og hodetentakler trekkes inn i kappa, s\u00e5 n\u00e5r vi skal studere disse artene n\u00f8yere, m\u00e5 vi virkelig dulle med dem og forstyrre dem minst mulig. Helt siden arten for f\u00f8rste gang ble funnet fra F\u00e6r\u00f8yene, har utbredelsesomr\u00e5det blitt utvidet fra kysten av Frankrike i s\u00f8r til Svalbard og Barentshavet i nord samt \u00f8stkysten av Nord-Amerika, og b\u00e5de st\u00f8rrelsesintervall og beskrivelser varierer en god del ut i fra hvor i utbredelsesomr\u00e5det arten har blitt observert.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
Adalaria proxima slik illustrert i Alder & Hancock 1852, part VI, plansje 9, figur 10-16<\/figcaption><\/figure>\n

Adalaria proxima<\/em> ble p\u00e5 midten av 1800-tallet beskrevet av de britiske naturhistorikerne Joshua Alder og Albany Hancock, for oss best kjent for sin \u00abA monograph of the British nudibranchiate mollusca\u00bb fra 1845-1855. I sjette del av monografien fra 1852, beskriver de A. proxima<\/em>, og imponerende nok har de ogs\u00e5 h\u00e5ndtegnede fargeplansjer av de aller fleste artene. A. proxima<\/em> er i ytre trekk veldig lik Onchidoris muricata<\/em>. Den blir litt st\u00f8rre, fra 17-25 mm stor, og varierer i farge fra gjennomsiktig hvit til gul og oransje. Tuberklene p\u00e5 ryggsiden er ogs\u00e5 her runde i formen, men blir ofte beskrevet som \u00e5 ha en noe spissere form enn de hos O. muricata<\/em>. Men som sagt, n\u00e5r formen p\u00e5 tuberklene kan varierer fra de store mot midten p\u00e5 ryggsiden til de mindre langs kappekanten, kan dette v\u00e6re en vanskelig karakter \u00e5 bruke. Hodetentaklene derimot har flere lameller enn vi observerer hos O. muricata<\/em>, og kan bli rundt 19 i antallet. Men antallet varierer med st\u00f8rrelsen og vi m\u00e5 ha tunga i rett munn n\u00e5r vi sammenligner antallet mellom individer fra disse to artene. I 1958 unders\u00f8kte Thomas Everett Thompson ontogenien (hvordan organismer utvikler seg) til A. proxima<\/em> og beskrev ganske greit antallet lameller i hodetentaklene i forhold til st\u00f8rrelsen p\u00e5 individene (gjeldende for britiske farvann), men tilsvarende arbeider er ikke gjort p\u00e5 for eksempel O. muricata<\/em>. Slik som O. muricata<\/em> har A. proxima<\/em> et veldig bredt utbredelsesomr\u00e5de, fra den engelske kanalen og nord til Gr\u00f8nland, samt langs \u00f8stkysten av Nord-Amerika.<\/p>\n

Begge artene har en sublittoral dybdeutbredelse, og vi kan faktisk finne dem i stort antall helt nederst i fj\u00e6ra og ned i tareskogen. Som mosdyrspisere lever de hovedsakelig av skorpedannende mosdyr som vokser p\u00e5 tang og tare, dvs. Electra<\/em>, Membranipora<\/em> og Alcyonidium<\/em>, der Onchidoris muricata<\/em> har et noe bredere matfat og g\u00e5r ogs\u00e5 etter skorpedannende mosdyr p\u00e5 hardbunn, slik som Umbonula<\/em> og Porella<\/em>. I og med at de deler det samme habitatet, er sannsynligheten stor for at vi kan ha begge artene til stede n\u00e5r vi finner dem. Det er derfor vanskelig \u00e5 vite med sikkerhet hvilken art vi har funnet n\u00e5r vi st\u00e5r nede i fj\u00e6resteinene og beundrer fangsten. Sikker identifikasjon krever derfor at vi m\u00e5 studere individene n\u00f8yere enten i lupa eller fiksere de for videre anatomi der vi kan se n\u00e6rmere p\u00e5 oppbygningen av tennene i raspetunga. V\u00e5re resultater fra \u00e5 ha barcodet et stort antall individer vi har identifisert til begge artene ved kun \u00e5 se p\u00e5 ytre karakterer, har sl\u00e5tt fast at vi hovedsakelig har funnet O. muricata<\/em> fra v\u00e5re lokaliteter langs norskekysten. Dette bekrefter hvor vanskelig det er \u00e5 skille disse artene kun p\u00e5 ytre karakterer, og at vi m\u00e5 jobbe videre med \u00e5 finne andre karakterer som kanskje kan avsl\u00f8re n\u00f8kkelen til en god artsdifferensiering basert p\u00e5 ytre morfologi.<\/p>\n

Referanser:<\/p>\n

Alder J, Hancock A (1852) A monograph of the British nudibranchiate mollusca: with figures of all the species. Part VI. Ray Society, London.<\/p>\n

M\u00fcller OF (1776) Zoologiae Danicae. Prodromus seu animalium Daniae et Norvegiae ingenarum characteres, nomina, et synonyma imprimis popularium, xxxii:282 pp.<\/p>\n

Thompson TE (1958) Observations on the radula of Adalaria proxima (A. & H.) (Gastropoda Opisthobranchia). Proceedings of the malacological society of London, 33:49-56.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Fra fj\u00e6ra og ned til tareskogen finner vi en av v\u00e5re vanligste nakensnegler langs hele norskekysten, Onchidoris muricata. Men selv om den i f\u00f8rste \u00f8yekast kan virke enkel \u00e5 kjenne igjen, har den en n\u00e6r slektning, Adalaria proxima, som i ytre karaktertrekk er nesten prikk lik. Ved hjelp av molekyl\u00e6re metoder som DNA barcoding, har […]<\/p>\n","protected":false},"author":57,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[187],"tags":[213,200],"class_list":["post-273","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-presentasjon-av-arter","tag-adalaria","tag-onchidoris"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/273","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/57"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=273"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/273\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=273"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=273"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=273"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}