{"id":271,"date":"2011-11-07T12:41:18","date_gmt":"2011-11-07T11:41:18","guid":{"rendered":"http:\/\/26.365"},"modified":"2011-11-07T12:41:18","modified_gmt":"2011-11-07T11:41:18","slug":"wanted-colga-nord-norges-mest-kjente-ukjente-nakensneglgruppe","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/nudibranchia\/2011\/11\/07\/wanted-colga-nord-norges-mest-kjente-ukjente-nakensneglgruppe\/","title":{"rendered":"Wanted: Colga, Nord-Norges mest kjente ukjente nakensneglgruppe"},"content":{"rendered":"

\u00c5 studere nakensnegler best\u00e5r ikke bare av muligheten til \u00e5 komme seg ut p\u00e5 feltarbeid og samle inn nakensnegler, men mye av tiden g\u00e5r ogs\u00e5 med til n\u00f8ye gransking av 240 \u00e5r med diverse unders\u00f8kelser av bl\u00f8tdyrfaunaen langs norskekysten. Selv om vi n\u00e5 begynner \u00e5 f\u00e5 en ganske god oversikt over hvilke arter av nakensnegler vi har langs v\u00e5r vidstrakte kyst, s\u00e5 dukker det innimellom opp arter som v\u00e5re gode gamle havforskere har hatt gleden av \u00e5 studere, men som vi i dag knapt nok vet eksisterer. Colga<\/em> er en slik nakensnegl som vi vet nesten ingenting om.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Colga pacifica slik illustrert i GO Sars (1878), individet er 44 mm i lengde<\/figcaption><\/figure>\n

Som tidligere nevnt i bloggen om Polycera<\/a><\/em>, s\u00e5 tilh\u00f8rer slekten Colga<\/em> ogs\u00e5 Polyceridene. I likhet med de andre slektene i denne familien (Limacia<\/em>, Polycera<\/em> og Palio<\/em>) har Colga<\/em> en avlang kroppsform med tydelig gjellebusk og lamellate rhinoforer (hodetentakler), samt et varierende antall orale tentakler og andre utvekster p\u00e5 ryggsiden. Det s\u00e6regne med Colga<\/em> er i f\u00f8rste \u00f8yekast de orale tentaklene og det store antallet papiller (avlange utvekster) p\u00e5 ryggsiden. Hvis vi begynner forfra rundt hodet, s\u00e5 sitter det et stort antall orale tentakler tett i tett rundt hele hodet. Rett bak rhinoforene og midt i \u201cpanna\u201d mellom rhinoforene tar ryggpapillene over, og de sitter langs kanten p\u00e5 ryggsiden langs hele dyret ned til halen, samt at de fra midt p\u00e5 hodet sitter i mer eller mindre tydelige rekker ogs\u00e5 helt ned til halen der de danner en lav kj\u00f8l. Dette gir Colga<\/em> et ganske rufsete utseende der disse papillene dekker s\u00e5 \u00e5 si hele oversiden. Langs norskekysten er individer funnet opp til 65 mm i lengde, og kroppsfargen er beskrevet som gjennomsiktig gulhvit der de indre organene kan skinne igjennom kroppen.<\/p>\n

Vi har to arter av Colga<\/em> innenfor norske farvann. Den f\u00f8rste heter Colga pacifica<\/em>. Denne har siden 1806 blitt observert langs norskekysten fra Finnmark s\u00e5 langt s\u00f8r som Bod\u00f8, men ble ikke skikkelig beskrevet f\u00f8r i 1894 av den danske legen Ludvig Sophus Rudolph Bergh. \u00c5rsaken til dette var at Abildgaard i 1806 henviste til Doris lacera<\/em> som egentlig er en helt annen art nakensnegl. Den andre arten heter Colga villosa<\/em>, en art som ble beskrevet fra Bellsund p\u00e5 Svalbard av Nils Hjalmar Odhner i 1907. Dette er s\u00e5 vidt vi vet to gode arter som i ytre trekk er helt like, og unders\u00f8kelser gjort i russiske deler av Barentshavet og Stillehavet av Martynov og Baranets i 2002 tyder p\u00e5 at de morfologisk bare kan skilles p\u00e5 reproduksjonsorganene.<\/p>\n

Ingen av disse artene har for v\u00e5re farvann blitt observert siden 1939, da Odhner rapporterte funn fra lokaliteter rundt Hammerfest. I 1878 skrev Georg Ossian Sars at han hadde funnet arten \u201cmeget almindelig\u201d fra Bod\u00f8 i s\u00f8r til Vads\u00f8 i nord, og gav samtidig en meget god beskrivelse av arten. Det er illustrasjoner fra denne beskrivelsen vi har benyttet i denne bloggen. Selv om v\u00e5r f\u00f8rste DINO-ekspedisjon i 2002 saumfarte kysten fra Vads\u00f8 til Mo i Rana, har Colga<\/em> s\u00e5 langt unng\u00e5tt \u00e5 bli observert langs norskekysten i moderne tid. For oss er dette en av de f\u00e5 artene vi enn\u00e5 ikke har hatt mulighet til \u00e5 barcode, og problemstillinger om C. villosa<\/em> kun opptrer rundt Svalbard, eller om vi har en blanding av disse to artene i hele v\u00e5rt utbredelsesomr\u00e5de, eller om de viser seg \u00e5 v\u00e6re n\u00e6rmere beslektet, blir vanskelig \u00e5 besvare f\u00f8r vi faktisk har ferskt materiale \u00e5 jobbe med.<\/p>\n

Referanser:<\/p>\n

Abildgaard i M\u00fcller OF (1806) Zoologiae Danica. Zoologiae Danica 4: [vi] + 46 pp., pls. 121-160. Havniae.<\/p>\n

Bergh LSR (1894) Die Opisthobranchien. Bulletin of the Museum of Comparative Zoology, Harvard 25(10):125-233.<\/p>\n

Odhner NH (1907) Northern and arctic invertebrates in the collection of the swedish state museum (riksmuseum). III.\u00a0 Opisthobranchia and pteropoda. – K. svenska Vetensk.-Akad. Hand. 41: 1-118.<\/p>\n

Martynov AV, Baranets ON (2002) A revision of the genus Colga Bergh (Opisthobranchia, Polyceridae), with description of a new species from the North Pacific. Ruthenica 12(1):23-43.<\/p>\n

Odhner NH (1939) Opisthobranchiate mollusca from the western and northern coasts of Norway. – Kgl. Norske Vidensk. Selsk. Skrift. 1939: 1-92.<\/p>\n

Sars GO (1878) Bidrag til Kunskaben on Norges arktiske Fauna. I. Mollusca Regionis Arctic\u00e6 Norvegi\u00e6. Oversigt over de i Norges arktiske Region forekommende Bl\u00f8ddyr. Universitetsprogram for f\u00f8rste halvaar 1878, Christiania: Br\u00f8gger, s. 1-466.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00c5 studere nakensnegler best\u00e5r ikke bare av muligheten til \u00e5 komme seg ut p\u00e5 feltarbeid og samle inn nakensnegler, men mye av tiden g\u00e5r ogs\u00e5 med til n\u00f8ye gransking av 240 \u00e5r med diverse unders\u00f8kelser av bl\u00f8tdyrfaunaen langs norskekysten. Selv om vi n\u00e5 begynner \u00e5 f\u00e5 en ganske god oversikt over hvilke arter av nakensnegler […]<\/p>\n","protected":false},"author":57,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[187],"tags":[211],"class_list":["post-271","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-presentasjon-av-arter","tag-colga"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/271","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/57"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=271"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/271\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=271"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=271"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=271"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}