{"id":1424,"date":"2017-12-19T15:45:04","date_gmt":"2017-12-19T14:45:04","guid":{"rendered":"http:\/\/38.282"},"modified":"2018-02-16T11:50:55","modified_gmt":"2018-02-16T10:50:55","slug":"hva-er-torvregnskog","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/naturviten\/2017\/12\/19\/hva-er-torvregnskog\/","title":{"rendered":"Hva er torvregnskog?"},"content":{"rendered":"
\"Bilde
Torvregnskoger er tette og vanskelig \u00e5 bevege seg rundt i. Her fra Maludam National Park i Sarawak, Malaysia. Foto: Marte Fandrem, NTNU Vitenskapsmuseet, 23.08.2016, CC BY-SA 4.0<\/figcaption><\/figure>\n

Torvregnskog (eng.: peat swamp forest) forekommer -som navnet kanskje hinter om- i regnskogsomr\u00e5der i tropene. Jeg har s\u00e5 langt ikke funnet et eget norskt ord for skogtypen, s\u00e5 dermed erkl\u00e6rer jeg herved ordet torvregnskog for passende oversettelse. Vi snakker alts\u00e5 her om tropiske myromr\u00e5der, men de skiller seg sterkt ut fra v\u00e5re myromr\u00e5der – de er ikke \u00e5pne, oversiktlige flater, men h\u00f8yvokst, lukka skog opp\u00e5 torvjord. Torvregnskogene har som andre typer regnskog sv\u00e6rt h\u00f8y biodiversitet, om enn noe lavere enn n\u00e6rliggende lavlands-regnskoger, da det krever mye av plantene \u00e5 overleve p\u00e5 dyp torvjord. Skogen deler mye arter med andre regnskog-typer, men har ogs\u00e5 en del arter tilpasset et liv p\u00e5 torv. Det er store regionale forskjeller i artssammensetning- bare 5 av 800 trearter tilknytta torvregnskoger finnes vidspredt (W\u00f6sten et al, 2008<\/a>).<\/p>\n

Alder og dannelse<\/h2>\n

Torvregnskogene er ganske unge geologisk sett (<6000 \u00e5r), dannet etter havstigningsprosesser (Dommain et al., 2011<\/a>). De dannes der vannmetta grunn forhindrer fullstendig forr\u00e5tnelse av d\u00f8dt l\u00f8v, r\u00f8tter og trefall, som over tid skaper tjukke lag med sur torv og svart vann. Det er i all hovedsak tr\u00e6rnes r\u00f8tter som danner torvlaget. De finnes i all hovedsak p\u00e5 flat, d\u00e5rlig drenert jord langs kysten eller langs elvebredder, ofte rett bakom mangrove-skogene.<\/p>\n

\"Typiske
Typiske stylte-r\u00f8tter, som st\u00f8tter opp treet p\u00e5 den noe ustabile torva. Foto: Marte Fandrem, NTNU Vitenskapsmuseet, 26.08.2016, CC BY-SA 4.0<\/figcaption><\/figure>\n

Torvregnskoger er nesten utelukkende ombrogene systemer, dvs. at alt n\u00e6ringstilsig kommer kun i fra regnvann fordi torvlaget er s\u00e5 tjukt at r\u00f8tter ikke lenger klarer \u00e5 f\u00e5 tilgang til grunnvannet. Geogene sumpomr\u00e5der (n\u00e6ringstilsig fra grunnvann) er begrensa til kantsonene av kystlaguner, elver og innsj\u00f8er, og blir stort sett kalt ferskvannsumpskog (uten torv). Skogbunnen er enten sesongmessig oversv\u00f8mmet eller bygger seg opp til en domestruktur som sjelden blir oversv\u00f8mt. Tr\u00e6r tilpasset et slikt habitat har ofte \u2018buttress\u2019 eller \u2018stilt\u2019 r\u00f8tter, som gir \u00f8kt stabilitet, samt \u2018pustende\u2019 r\u00f8tter (pneumatophores) som stikker opp over torvoverflaten.<\/p>\n

\"En
En form for «pustende» r\u00f8tter i torvregnskogen. Foto: Marte Fandrem, NTNU Vitenskapsmuseet, 23.08.2016, CC BY-SA 4.0<\/figcaption><\/figure>\n
\"Typiske
Typiske r\u00f8tter for mangrove-trearter, sterkt tilpasset overfl\u00f8mmelse. Foto: Marte Fandrem, NTNU Vitenskapsmuseet, 23.08.2016, CC BY-SA 4.0<\/figcaption><\/figure>\n

Utbredelse og omfang<\/h2>\n

Torvregnskoger i S\u00f8r\u00f8st-Asia dekker 24.78 millioner ha, noe som tilsvarer 56% av alt tropisk myrareal og 6% av globalt myrareal (Page et al., 2011<\/a>). Torvdybden i torvregnskogene kan v\u00e6re opptil 20 m (Anderson, 1961<\/a>), og med et h\u00f8yt karboninnhold i torva betyr dette at ca. 68.5 Gigatonn karbon er lagra i disse myromr\u00e5dene (Page et al., 2011). Til sammenligning var karbonutslippet fra fossilt brensel verden over satt til 8 Gt i 2006 (Miettinen & Liew, 2010<\/a>), dvs. at over 8 \u00e5r av verdens forbruk av fossilt brensel ligger lagra i disse myrene. 80% befinner seg i Indonesia, 11% i Malaysia, 6% i Papua New Guinea, med en del i Brunei, og mindre omr\u00e5der i Vietnam, Filippinene, Thailand (Posa et al. 2011).<\/p>\n

\"Kart
Kart over torvregnskogsomr\u00e5dene i s\u00f8r\u00f8st-Asia. Kilde: Posa et al., 2011<\/figcaption><\/figure>\n

En sv\u00e6rt trua naturtype<\/h2>\n

Mye av torvregnskogene i Borneo har blitt drenert og hogd til fordel for jordbruk, da spesielt torvregnskogene i Kalimantan (indonesisk del av Borneo). Under 36% av opprinnelig utbredelse gjenst\u00e5r i regionen (Posa et al. 2011). Dette til tross for at jordsmonnet har sv\u00e6rt lavt n\u00e6ringsinnhold og en hel del kvaliteter som ikke egner seg for dyrking. Konvertering av torvregnskog har \u00f8kt dramatisk fra 1980-tallet (Miettinen et al. 2011<\/a>). Skogene er sterkt presset av lovlig og ulovlig hogst, branner, og konvertering til palmeolje\/ris\/gummiplantasjer (de f\u00f8rstnevnte truslene ofte i forkant av sistnevnte). Enorme skogbranner har v\u00e6rt f\u00f8lgene av den omfattende dreneringen, da den t\u00f8rre torva brenner godt. Sjekk opp brannene i 1997-1998<\/a> som eksempel. Oppmot 3\/4 av de malaysiske fastlandsomr\u00e5dene er avskoget eller degradert. Omtrent halvparten av arealet p\u00e5 Borneo har ogs\u00e5 blitt avskoget eller degradert (Miettinen et al, 2011).<\/p>\n

\"Nylig
Nylig brent torvregnskog i Brunei. Omr\u00e5det blir raskt dekket med bregner. Foto: Marte Fandrem, NTNU Vitenskapsmuseet, 24.08.2016, CC BY-SA 4.0<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Torvregnskog (eng.: peat swamp forest) forekommer -som navnet kanskje hinter om- i regnskogsomr\u00e5der i tropene. Jeg har s\u00e5 langt ikke funnet et eget norskt ord for skogtypen, s\u00e5 dermed erkl\u00e6rer jeg herved ordet torvregnskog for passende oversettelse. Vi snakker alts\u00e5 her om tropiske myromr\u00e5der, men de skiller seg sterkt ut fra v\u00e5re myromr\u00e5der – de […]<\/p>\n","protected":false},"author":101,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[920],"tags":[870],"class_list":["post-1424","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kunnskap-og-ferdigheter","tag-tropisk-myr"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1424","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/101"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1424"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1424\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1475,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1424\/revisions\/1475"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1424"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1424"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/hovedside\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1424"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}