{"id":418,"date":"2016-06-20T11:12:33","date_gmt":"2016-06-20T09:12:33","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/nb\/?p=418"},"modified":"2016-06-20T11:23:36","modified_gmt":"2016-06-20T09:23:36","slug":"som-askepott-og-skoen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/2016\/06\/20\/som-askepott-og-skoen\/","title":{"rendered":"Som Askepott og skoen"},"content":{"rendered":"

Forskning p\u00e5 gamle dyrebein har ofte mye til felles med \u00e5stedsgranskning. Hvordan endte dyret opp p\u00e5 stedet? N\u00e5r d\u00f8de det? Hva har for\u00e5rsaket skader p\u00e5 beinet? Med grundige analyser av ulike bevis kan ulike bevis etter hvert settes sammen, og noen ganger blir en da i stand til \u00e5 fortelle en mer komplett historie. Denne gangen en historie om drapet p\u00e5 en reinkalv.<\/em><\/p>\n

P\u00e5 sensommeren i 2013 plukket vi opp et lite, uanselig og nedbrutt bein ved kanten av ei nedsmelta fonn i Midt-Norge. Beinet ble tatt med tilbake til museet og ble forsiktig rengjort og t\u00f8rket. Dette var i en tidlig fase av da vi hadde begynt \u00e5 innse verdien av \u00e5 samle inn faunafunn fra isen og da beinet ble unders\u00f8kt n\u00e6rmere avdekket det et trekk ved disse lokalitetene som vi ikke hadde tenkt s\u00e5 mye over f\u00f8r; sn\u00f8fonnene hadde blitt brukt av flere arter<\/a> enn bare rein og mennesker.<\/p>\n

<\/a>
Begge sider av et nedbrutt skulderblad fra en reinkalv, med gnagemerker fra et rovdyr. Legg merke til hullene etter hj\u00f8rnetennene p\u00e5 begge sider. Foto: J\u00f8rgen Rosvold, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure>\n

Beinet, som var et skulderblad fra en reinkalv, hadde tydelige merker etter at et rovdyr hadde gnagd p\u00e5 det, med to tydelige hull etter et kraftig bitt fra hj\u00f8rnetennene. DNA-analyser<\/a> viste at dyret var n\u00e6rt beslektet med villreinen som lever i det samme omr\u00e5det i dag. Karbondatering avsl\u00f8rte at kalven hadde d\u00f8dd i l\u00f8pet av siste del av vikingtida<\/a> (for omkring 1000 \u00e5r siden). Hvilket dyr gnagemerkene tilh\u00f8rte ble derimot ikke klart f\u00f8r vi pr\u00f8vde det ut med hodeskaller fra forskjellige rovdyr. Som med Askepott og skoen var det bare ett dyr som passet perfekt inn i bitemerkene: jerven!<\/p>\n

<\/a>
Jervens hj\u00f8rnetenner har punktert skulderbladet p\u00e5 begge sider mens beinet enn\u00e5 var ferskt. Foto: \u00c5ge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure>\n

Jerv<\/a> veier normalt bare mellom 8 og 18 kg, men som de fleste m\u00e5rdyr er de dyktige jegere som er i stand til \u00e5 nedlegge dyr som er mye st\u00f8rre enn seg selv, inkludert rein. Jerven benytter seg vanligvis av et kraftig nakkebitt for \u00e5 avlive byttet, men det er ogs\u00e5 kjent at de kan angripe med skulderbitt. Da b\u00e5de innsida og utsida av skulderbladet er bitt igjennom samtidig er det mest trolig at hullene har blitt skapt mens jerven spiste heller enn ved jakta. Ingen andre bein fra denne fonna har samme alder p\u00e5 dyret, datering eller DNA-profil som skulderbladet. Vi er derfor fortsatt ikke helt sikker p\u00e5 hvem som drepte kalven enn\u00e5. Hvis flere bein smelter ut i l\u00f8pet av denne feltsesongen kan vi kanskje finne ut av om det var jerven eller om den bare \u00e5t av jaktavfallet til mennesker.<\/p>\n

Mer info om jerv:<\/p>\n